HJELPE DEMENT PASIENT SOM ER SKADET VÆR VENNLIG OG TÅLMODIG Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors





Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! Internettsidene mine og lenkene er krypterte og sikre å bruke. Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.




OVERSIKT OVER TEMAET HJELPE DEMENT PASIENT SOM ER SKADET Mental helse og demens    Forebygge demens     Utfordringer med dement pasient Mestringsteknikker     Ambulansehistorier     Case med skadet dement pasient Faglenker Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten! Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det. Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine! Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.





MENTAL HELSE OG DEMENS Oppsøk lege ved mistanke om mental svikt og demens Ved mistanke om sviktende mental helse og demens er det viktig å oppsøke lege for å få en skikkelig undersøkelse. I noen tilfeller kan symptomene på sviktende mental helse skyldes en kraftig urinveisinfeksjon eller underskudd på enkelte vitaminer. En legeundersøkelse vil bl.a. kunne avklare dette. Vurderingsskjema ved mistanke om demens OBS-demens: Vurderingsskjema for eldre med mental svikt og demens Hva er demens? Demens skyldes sykdom i hjernen, og de vanligste symptomene på demens er dårligere hukommelse og at personen får problemer med å få uttrykt seg. Det er mange grader av demens, og det kan begynne i det små, så kan det forverres etter hvert. De fire vanligste demenssykdommene: Alzheimers sykdom, fronto-temporal demens, vaskulær demens, som kan være små hjerneblødninger, og Lewys legemer. Faglenker Nasjonalforeningen for Folkehelsen: Hva er demens? Nasjonalforeningen for Folkehelsen: Ulike typer demens Forebygge mental svikt og demens Både arvelig disposisjon, levevaner og minst et hundretalls sykdommer har betydning for utvikling av demens. Men demens kan oppstå uten kjent arvelig sammenheng. Det er flere risikofaktorer som ikke minst i sum kan øke faren for å utvikle demens. Det er naturligvis viktig å gjøre en innsats for å redusere disse risikofaktorene best mulig. Vær sosialt aktiv, møt andre mennesker, bli stimulert, ha det kjekt sammen med andre. Vær fysisk aktiv, gå turer, gjerne hver dag, i terrenget, gjerne i motbakker slik at pulsen går litt opp. Ha et sunt kosthold, gjerne middelhavskost, unngå fedme og overvekt. Få nok søvn, en "vaskeprosess" i hjernen under søvn holder hjernen "frisk". Hører du dårlig, skaff deg høreapparat. Dårlig hørsel hindrer kommunikasjon og krever mye energi. Høyt blodtrykk over tid er også en risikofaktor for demens. Diabetes er også en risikofaktor for å utvikle demens. Sørg for å ha best mulig kontroll på blodsukkernivå. Forurnset luft, røyking og høyt alkoholforbruk kan også øke faren for demens. Langvarig depresjon er også uheldig, av mange grunner. Hodeskader og gjentatte kraftige støt mot hodet kan øke faren for demens. Ved hodeskader kan det oppstå skader og blødninger bl.a. i hjernehinnene. Gjentatte kraftige støt mot hodet kan for eksempel skje i fotball, når ball i stor fart treffer panna, og spilleren header ballen med stor kraft. Spesielt farlig er det for barn under 12 år, og i flere land er det innført forbud mot at så små barn får heade ballen. I fullkontakt idretter som for eksempel boksing og andre typer kampsport kan det oppstå hjerneskader som senere kan resultere i demens. Det er dessverre mange eksempler på det. Jeg drev med boksing da jeg var 16 år og bodde i London. Jeg var med på representasjonslaget til Brixton Boxing Club i flere måneder, men så ble en av kameratene mine slått ut på knock-out, og da tok jeg skrekken og sluttet. Det var nok et klokt valg. Jo flere av disse risikofaktorene du utsetter deg for, desto større er faren for å utvikle demens, spesielt dersom du også har en genetisk disposjon for demenssykdom. Genetiske disposisjoner kan vi ikke gjøre så mye med selv, men ulike risikofaktorer kan vi gjøre noe med, jo før, jo heller! Lykke til! Demensforsker og professor Geir Selbæk har skrevet en meget god bok om demens som er tilpasset vanlige folk uten latin i fagkretsen: "Demens" med undertittel "Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres". Boken ble publisert i 2023, og er oppdatert med det nyeste innen demensforskning. Les omtale av "Demens"! UTFORDRINGER MED DEMENTE PASIENTER På ambulansen får vi også oppdrag med demente pasienter som har skadet seg. De kan ha smerter og er skremt. Mange ganger forstår de ikke hva som skjer, og de vil "forsvare" seg mot det ukjente - her representert av oss som skal hjelpe dem. Det er ikke alltid like lett å få dem til å gjøre det vi ønsker og som så definitivt er best for dem selv. Det er viktig å være tålmodig og ta tiden til hjelp. Er det andre der som kjenner personen og som den demente føler seg trygg sammen med? MESTRINGSTEKNIKKER Husk at vi som skal hjelpe representerer noe ukjent og kanskje skremmende for dem i en for dem i utgangspunktet vanskelig situasjon med skader eller sykdom og sterke smerter. Vi må gi oss god tid og ikke komme for brått på dem. Vi må skape trygghet ved å involvere noe som er kjekt og trygt for dem. Det kan være et bilde på veggen med den skadde. Det kan være en gammel melodi som de kjenner. Vi må samle så mye informasjon som mulig som vi kan bruke på vei til sykehuset for å få den over på en annen mer positiv kanal om noe skulle skjære seg. Husk også at selv om mange demente har veldig dårlig korttidshukommelse, kan langtidshukommelsen være mye bedre. De husker kanskje ting de har opplevd i barndoms- og ungdomstiden, og det gir oss litt spillerom. AMBULANSEHISTORIER Pasienten som ikke ville ikke være med En skadet dement pasient vi skulle frakte tilbake fra sykehus etter behandling ville ikke komme med oss. Nei her ville hun sitte og her ville hun dø. Etter mange forgjeves forsøk på å få henne med oss, kom jeg på at hun hadde snakket om Jesus på vei til sykehuset, og plutselig hørte jeg meg selv si: "Nå er Jesus sint på deg, for han ser at du lager problemer for oss." Da kom hun med en gang! Kanskje var det bare flaks, eller kanskje hadde jeg trykket på en riktig knapp? "Tannlegehistorie" Noen demente kan oppfattes som helt "vanlige" mennesker. En dement pasient, som vi hentet på sykehus for å kjøres tilbake til sykeheimen, var veldig pratsom og fortalte med stor innlevelse detaljert om sin tid som tannlege. Det gikk i amalgam og trekking av tenner bl.a. Det virket veldig troverdig, men da jeg nevnte for en av sykepleierne på sykehjemmet at det var interessant å høre på han tannlegen, altså vår pasient. Jeg ble litt overrasket over svaret: "Tannlege? Nei han var bonde." Jeg ble litt paff! 94-åring som ventet på mor og far En skadet dement pasient på 94 år, som vi transporterte til sykehus i ambulanse, var spent på om mamma og pappa var på sykehuset og tok imot han. Da vi kom inn i akuttmottaket utbrøt han med skuffelse i stemmen: "Mamma og pappa er ikke her og tar imot meg." Det var de selvsagt ikke, man skal ikke ha mastergrad i hoderegning for å skjønne det! Da helsepersonellet i mottaket hørte vår demente pasient si dette, begynte de å le i hans nærvær! Det var lite profesjonelt og veldig upassende - synes jeg! Da jeg tok dette opp med dem litt senere, var de ubetinget enig i det!





HJELPE DEMENT PASIENT SOM ER SKADET En dement dame har falt på gulvet og har pådratt seg et åpent brudd i overarm. Hun har store smerter, men hun nekter å bli med i ambulansen til sykehus. Hvorledes takler man slike situasjoner? Tenk igjennom mulige måter å takle dette på før du leser mine innspill Tenk først igjennom mulige måter å takle dette på. Deretter kan dere så kikke på det jeg har skrevet videre på denne siden. Er ikke sikkert dere er enig i alt jeg skriver, men husk at ofte finnes det ikke ett fasitsvar som er det eneste riktige. Innspill og idébank Først prøver man på en hyggelig måte å snakke med den demente, få personen til å føle seg trygg. Går ikke det, kan andre som kjenner den demente, prøve å overtale personen til å bli med - etter beste evne. Går ikke det heller, kan det være aktuelt å tilkalle lege, som kan gi den demente noe beroligende. Min erfaring er at ting løser seg, med litt kløkt og masse tålmodighet. Det er om å gjøre å tykke på de rette knappene, og få den demente over på en annen kanal som jeg pleier å uttrykke det: Det kan være et bilde på veggen som blir fokus, og så plutselig husker den demente noe fra den tiden? Eller det kan være en sang som du nynner litt på, og spør den demente om sangen er kjent? Eller noe så banalt som at "så fin du er på håret i dag"! I krig, kjærlighet og ved behandling av demente er det meste mer eller mindre tillatt? Demente pasienter kan være veldig forskjellige Demente pasienter kan være veldig forskjellige: Noen oppfattes som nesten tilnærmet "normale", men sliter med korttidshukommelsen, andre vet ikke hvor de er henne, og gjenkjenner ikke en gang sine egne barn. Demente pasienter som har skadet seg I ambulansesammenheng møter vi dem, når de er alvorlig skadet eller syke. Da er de i en spesielt sårbar situasjon: For det første får de smerter som folk ellers, når de skader seg, og for det andre tar vi de ut fra det miljøet som de føler seg mest trygge i. Ofte blir de redde, for de forstår ikke hva som skjer, og da er det vår oppgave som hjelpemannskaper å få dem til å føle seg trygge. Ellers kan man risikere at de vil "forsvare" seg: De kan da bli aggressive, noe som kan føre til at ting og tang kommer ut av kontroll. Følg godt med og vær forberedt på å takle uventede reaksjoner: Noen kan spytte, sparke, slå eller rive deg i håret? Men det skjer heldigvis ikke så ofte. Snapp opp informasjon som du kan bruke konstruktivt senere, for å få den demente over i en mer konstruktiv fase. Mange demente pasienter husker ting fra fortiden, og de roer seg litt, når du penser dem inn på det. Jeg har også hatt demente pasienter i ambulansen som har fått en liten pause fra det skakke og skeive ved å synge gamle salmer eller viser. Vær hyggelig og tålmodig Det kan være en prøvelse å få demente pasienter til å samarbeide, for å finne ut hva det er som feiler dem, men også å få de til å unngå å forverre skadene. Vær hyggelig og tålmodig, og for all del ikke le av dem, dersom det skulle oppstå situasjoner som kan virke temmelig tullete. NHI: Hvorledes kan man hjelpe dement pasient?. Så til selve skaden og litt strategitenkning Det er vanskelig å utføre førstehjelp på en som ikke vil samarbeide, og som nekter å ta imot hjelp. Derfor er det så viktig å få pasienten til å føle seg trygg. Da går alt så myr lettere. Få gjerne tips av de som kjenner pasienten. Men dersom det du gjør ikke fungerer hensiktsmessig, og ting synes fastlåst, kan det i noen tilfeller være lurt å trekke seg litt unna og overlate jobben med å overtale pasienten til noen han/hun kjenner seg trygg på. Når så ting synes å roe seg, kan du prøve igjen, men vær tålmodig. Det er bedre å ta små skritt framover enn et langt skritt, og så to tilbake. Ved et åpent brudd, er det fare for infeksjon i såret, så man dekker såret med sterile kompresser, gjerne med sårsalve på. Stikker det beinsplinter opp. må man lage et hull i kompressene, slik at det ikke blir press mot beinsplintene. Deretter legger man en løs kompress oppå beinsplintene. Så tar man bandasje rundt det hele, men husk, ikke noe press mot beinsplintene. Armen må spjelkes, slik at skaden ikke forverres. Førstehjelp ved bruddskader. FAGLENKE Nasjonalforeningen for Folkehelsa: Kommunisere med dement pasient




Hovedsiden min

Ambulanseoppdrag med og uten blålys

Ta gjerne kontakt




Bruddskader   Terroranslag i handlesenter   Flere førstehjelpstemaer! Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen       Forrige tema: Brystsmerter                          Neste tema: Diabetes       Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3! Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 09.10.24 Tilbake til toppen av siden! EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN




Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.






Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!