REDUSERE SKADEOMFANG VED ULYKKER Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! |
Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene. |
OVERSIKT OVER TEMAET FOREBYGGE TRAFIKKULYKKER |
|
|
|
MANGE SKADES OG DØR I TRAFIKKEN
Stor fart og feilvurderinger i trafikken tar liv og invalidiserer mennesker Mange mennesker blir drept og skadet i trafikken hvert år, og de fleste trafikkulykker er menneske-skapte: Vi gjør feil og/eller ting vi absolutt ikke skulle ha gjort. Vi kjører for fort etter forholdene, vi overvurderer egne ferdigheter, er ukonsentrerte, kjører i ruset tilstand eller rett og slett sovner ved rattet osv. Farten dreper heter det, og når det først går galt, er det energien i kollisjonen som bl.a. avgjør skadeomfanget. Jo høyere fart, desto mer energi. Ved en bråstans mot en fjellvegg eller en trailer, vil de som sitter i en personbil med 65 km/t i kollisjonsøyeblikket utsettes for tilnærmet 60 G. En kollisjon i "bare" 65 km/t tilsvarer en energi på 60 G 60G betyr 60 ganger vekten på en person eller gjenstand, og er den 100 kg., blir det en energi tilsvarende 6000 kg. Er vekten 75 kg, blir det 4500 kg. - altså mye mindre, men det er fortsatt mye mer energi enn det kroppen til de fleste av oss tåler. Indre organer i kroppen vil bl.a. bli alvorlig skadet, og det vil kunne oppstå massive indre blødninger. Hverken bilbelte eller airbag vil normalt kunne redde deg fra det, når bl.a. indre organer utsettes for slik energi! Ved en hastighet på 65 km/t vil hjerte fortsette videre framover etter at bilen er stanset med av fart tilsvarende 18 meter per sekund til det stanser og skvises mot brystveggen. Hjertet kan da bli revet løs fra hovedpulsåren, og det kan også bli nærmest knust mot brystveggen. Andre viktige indre organer som lever og milt vil også utsettes for de samme kreftene! Piloter utsettes "bare" for G6 i et F16 jagerfly Dersom et jagerfly gjør skarpe svinger, utsettes piloten for mye G-kraft, og et menneske tåler bare visst mye før det mister bevisstheten. I F16 er G-kraften elektronisk begrenset til 6 G, da nekter flyet å svinge skarpere, for man risikerer at piloten går over i bevisstløs tilstand! Dette kan overprøves manuelt til maksimalt 9 G. Tenk da på 60G ved en bråstans i 65 km/t i stoppøyeblikket til sammenligning! Dessuten, er du like godt trent som en F16-pilot og utstyrt med antisjokkutstyr til å tåle G-krefter? Hvorfor er løse gjenstander i kupéen dødsfeller i en kollisjon? En bag i baksetet, som kommer susende ved en bråstopp, kan treffe sjåfør eller passasjer i forsetet med en kraft som tilsvarer tyngden av en elefant. Hva tror du forresten skjer med deg, dersom en elefant setter seg på deg? TANKER, MÅLSETNING, HÅP OG TRO VED FOREBYGGENDE ARBEID § 3. Grunnregler for trafikk Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen. Redusere faren for trafikkulykker Dersom alle fulgte § 3 i vegtrafikkloven til punkt og prikke, ville det ikke skje mange alvorlige trafikkulykker! Redusere skadeomfanget, når ulykken først skjer Når ulykken først er et faktum, må vi bruke det sikkerhetsutstyr som er tilgjengelig, så skadene på mennesker blir så små som mulig. Bare det at alle brukte bilbelte under kjøring, ville alene spare svært mange menneskeliv i Norge hvert år, og skadene på de som overlever kollisjonen, ville ha blitt mye mindre. Alvorlige trafikkulykker er også en belastning for hjelpemannskaper Mye av det jeg skriver om å forebygge trafikkulykker og min vinkling, er naturlig nok preget av over 20-års erfaring fra ambulansetjenesten med mange stygge trafikkulykker, spesielt på strekningen Bergen - Voss. Mye av det vi opplever, bærer vi med oss resten av livet, spesielt, når barn skades og blir drept. Men vi får også en påminnelse om hva som er viktig i livet, og at mye av det vi selv klager og syter over i hverdagen, ja er det egentlig så viktig i det litt større bildet? |
RISIKOFAKTOR 1: STOR FART OG UTFORKJØRING
I mange ulykker har det vært for stor fart, og føreren har mistet kontroll over bilen. Noen har kjørt inn i stolper eller tre, andre har kjørt rett i fjellveggen eller kommet over i feil kjørebane og har kollidert med møtende bil. Andre har kjørt utfor veien, og da vil utfallet bl.a. avhenge av terrenget der bilen havner og farten bilen har. Dette vil avgjøre hvor stor energi det er i fallet eller i møtet med en stein eller et tre. I beste fall er det et flatt jorde, og da går det som oftest bra! Konklusjon Avpass farten etter forholdene og ikke overskrid fartsgrensene. Det er bedre å komme trygt fram en time senere enn nesten et helt livsløp for tidlig i grava. Tenk også på hvor mange andre mennesker som blir rammet direkte eller indirekte ved et dødsfall eller en livslang invalidisering: Ektefelle, barn, andre familiemedlemmer, kolleger og venner, idrettslaget osv. I dette perspektivet var det, om det skulle gå galt, kanskje ikke så viktig å vinne de 10 minuttene på å kjøre uforsvarlig og å ta helt unødvendige sjanser? Det som er skjedd, er skjedd, og lar seg dessverre ikke reversere. Ta også hensyn til dine egne begrensninger, det være seg manglende kjøreerfaring eller andre forhold. RISIKOFAKTOR 2: FARLIGE FORBIKJØRINGER Meningsløse og farlige forbikjøringer En annen årsak til kollisjoner er meningsløse forbikjøringer. Man ligger kanskje tett inn til bilen som ligger foran, og begynner akselerasjonen der, og da kan det ta for lang tid å komme forbi! Irritasjonsmomenter Mange irriterer seg over lusekjørere eller andre forhold i trafikken. De hisser seg opp og det kan bli ganske varmt under topplokket. Da kan de selv finne på dumme ting, og gjøre farlige manøvre. Slapp av, ta det med ro og blir det for ille, kjør til side og ta en pause. Har du det travelt, start 10 minutter tidligere. Som et lite hjertesukk, kan jeg tilføye at det er ikke alltid ambulansen kommer forbi heller! Ved flere tilfeller har vi måttet ligge bak traktor i flere kilometer i en fart på 40 km/t, og det til tross for at vi har kjørt med blålys og tusenmetere som blinker i en viss sekvensrekkefølge, og med fulle sirener! Men det går ikke fortere om vi hisser oss opp. Det overlater vi til pårørende som sitter på, og som ønsker at deres kjære skal komme fram til sykehus i tide, når sekundene teller. Hvor mye raskere kommer du egentlig fram ved å øke farten med 10 km/t? * Ved å øke farten fra 70 km/t til 80 på en strekning som er fem mil sparer man litt over 5 minutter og fra 80 km/t til 90 kilometer, sparer du bare 50 sekunder per mil. På 10 mil vil du altså spare åtte minutter og 20 sekunder. Konklusjon Ta det med ro, nyt turen og ikke minst - vær litt nøye med hva du ergrer deg over og bruker energi på! Konsentrer deg heller om det som er viktig for deg og som egentlig betyr noe i livet ditt. Da er kanskje ikke de tapte 10 minuttene så veldig viktige lenger? RISIKOFAKTOR 3: UKONSENTRERT, DISTRAHERT OG IRRITERT SJÅFØR I mange ulykker har sjåføren vært ukonsentrert og følger ikke med i trafikkbildet. Han kan bli distrahert av barn i baksetet, han kan snakke i mobiltelefon, bytte cd-plate eller tenne en sigarett osv. Konklusjon Sjåføren må konsentrere seg om kjøringen. Er det ikke mulig, eller er det noe som absolutt ikke kan vente der og da, ja så ta en pause, kjør til side og stans bilen. Så enkelt er det og mye tryggere! RISIKOFAKTOR 4: TRØTT OG UOPPLAGT SJÅFØR Har man vært våken i 18 timer uten å sove, vil det tilsvare en promille på 0,5. Er man ikke uthvilt og våken, skal man ikke sette seg bak rattet og kjøre. Mange ulykker forårsakes av trøtte sjåfører, de rett og slett sovner ved rattet, og pang så er ulykken ute. Ca. 13% av dødsulykkene i Norge skyldes at sjåføren sovner ved rattet. Konklusjon Det er et stort ansvar å kjøre bil. Det er store krefter i sving, og gjør man en feil, kan det få store fatale konsekvenser for mange mennesker, sjåføren inkludert. Faren for at noe skal gå galt, reduseres drastisk ved at sjåføren er uthvilt og våken, mens risikoen for det derimot øker dramatisk, dersom sjåføren er trøtt og har konsentrasjonsproblemer. RISIKOFAKTOR 5: RUSPÅVIRKET SJÅFØR Rusmidler medvirkende årsak til nesten 50% av dødsulykkene Alkohol, narkotika og mange medikamenter svekker bl.a. vår årvåkenhet, vurderingsevne og oppmerksomhet. I slik tilstand er vi ikke skikket til å kjøre bil! Det er også straffbart! En studie som Folkehelseinstituttet har deltatt i og som ble presentert i 2013 viser at alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler var medvirkende årsak til nesten halvparten av alle dødsulykker i trafikken i Sverige, Finland og Norge." Skremmende og tankevekkende statistisk analyse av trafikkulykker "Det er i juni og juli at fart og rus i trafikken tar flest liv. Det viser statistikken til Statens Vegvesen over rusrelaterte trafikkulykker de siste fem år. Tallene viser at 60 prosent av alle ulykker skjer lørdag og søndag, og at de fleste ulykkene skjer i tettbygde strøk. Tallene viser også at det nesten utelukkende er unge menn som skader seg og blir drept i rusrelaterte ulykker. Av alle skadde og drepte er 80 prosent i aldersgruppen 15-34 år, og ulykkene fordeler seg jevnt mellom gruppen 15-24 år og gruppen 25-34 år. Ulykkene består hovedsakelig av utforkjøringer og møteulykker." Konklusjon Kjør ikke bil i ruset tilstand! Man vil risikere å miste førerkortet, å havne i fengsel og å måtte betale en klekkelig bot. Dette i tillegg til skadene, sorgen og lidelsene man kan påføre andre, som ikke har noen skyld i andres uansvarlige ruskjøring. RISIKOFAKTOR 6: RISIKOATFERD I TRAFIKKEN Noen, spesielt unge menn, vil kjekke seg og tar farlige sjanser i trafikken i stor fart. Råkjøringen blir for dem en slags risikosport som gir et adrenalin kick og en slags euforisk rusfølelse. Noen av dem har heller ikke så lang kjøreerfaring, og overvurderer egne kjøreferdigheter. Konklusjon Disse råkjørerne risikerer ikke bare egne liv, men setter også andres liv i fare. Det er kanskje ikke så lett å få disse til å endre atferd i trafikken, men dersom du er passasjer ved slik risikokjøring, si: Stopp bilen, jeg vil av! Det er nemlig ikke tøft å være død! RISIKOFAKTOR 7: SIKKERHETSUTSTYR OPPHEVER IKKE NATURLOVENE Moderne biler har mye sikkerhetsutstyr som for eksempel karosseri som absorberer energi ved en kollisjon, airbager, bilbelter med beltestrammer, abs-bremser, servostyring, antispinnsystemer, firehjulsdrift, og sensorer for ditt og datt. Dette er selvfølgelig veldig bra. Dette fører til at mange bilførere føler seg veldig trygge i bilen. De kan bli overmodige og kan kjenne seg usårbare. Så øker de farten så mye at mye av de sikkerhetsmarginene som moderne biler har innebygd, blir oppspist av høyere fart. Ved høye hastigheter er det store krefter i sving, og sikkerhetsutstyr opphever ikke naturlovene! Vi føler vel ikke at 65 km/t er spesielt fort, men har bilen den farten i kollisjonsøyeblikket, tilsvarer det 60G, som nevnt i innledningen! Konklusjon Avpass farten etter forholdene, og hold den farten du ville ha hatt uten alt sikkerhetsutstyret. Da vil alt sikkerhetsutstyret komme som en bonus, og vil virkelig redde liv og helse. Men du har det travelt sier du? Ja, men det er vel bedre å komme ti minutter senere fram til møtet eller hva det nå er, enn 30 - 50 år for tidlig i graven? Eller kanskje du i ettertid sa noe lignende som: Jeg hadde det travelt og kjørte fort, men kollisjonen var egentlig ikke min feil. Likevel gikk det verst ut over meg og min kone, for den bilen vi uforskyldt kolliderte med var mye tyngre enn vår. Vi overlevde kollisjonen, men kona er blitt rullestolpasient. Jeg klarte med bedre, men sliter fortsatt med å klare å takle hverdagen. Husk at dersom ulykken er ute, er det den hastigheten din bil har i kollisjonsøyeblikket som bl.a. vil avgjøre utfallet av ulykken, dersom du kolliderer med en bil som er tyngre enn din. Om den andre bilen har stor fart i tillegg og skubber din bil noen meter bakover i veibanen, er det altså ikke det utslaget som er avgjørende for din sjanse til å overleve. En ulykke kan ikke reverseres, dessverre! Som ambulansepersonell har jeg opplevd å være hjelpemannskap ved mange trafikkulykker med tragisk utfall, spesielt på veien mellom Bergen og Voss. RISIKO 8: BRUKER IKKE BILBELTE OG FEILBRUK AV SIKKERHETSUTSTYR Bruker ikke sikkerhetsutstyr Det er fortsatt ganske mange bilførere som nekter å bruke bilbelte. Det er ikke spesielt lurt i en kollisjon, og det selv om bilen er utstyrt med airbager. Dersom airbagen blir utløst i en kraftig kollisjon, og du ikke har bilbelte på, skjer følgende: Airbagen kommer med 360 km/t og slenger deg bakover mot seteryggen, deretter kastes du framover igjen som et prosjektil og treffer frontruta med stor kraft! Dette ville ikke ha skjedd, dersom du hadde hatt bilbelte på! Argumentasjonen kan være at de har hørt om noen som reddet livet fordi de ikke brukte bilbelte i en kollisjon. Det er like tullete som å si at en person ble drept av bil på fortauet. Av den grunn går de selv nå alltid ute i veien, for det er for farlig å gå på fortauet! Ved trafikkulykker med barn som er skadet, opplever man at bilbelte er satt feil på, og hele energien i kollisjonen treffer magen og ikke brystet slik meningen er. En annen feil er at barnet sitter for lavt til at bilbelte sitter som det skal. Da må de sitte på en pute for å komme høyere opp. Boblejakker er glatte, og i en kollisjon kan bilbeltet skli og skade barnet. Altså av med boblejakker e.l. i bilen! Noen bruker ikke refleksvest, når de er på et ulykkessted, og andre setter ikke på katastrofelys i sine biler, som kan varsle andre bilister, ved slike anledninger. Det er også lurt, ikke å glemme å sette ut varseltrekant, helst på begge sider av ulykkesstedet. Feilbruk av sikkerhetsutstyr En gjenganger her, er feilinnstilt nakkestøtte. Ved feil innstilling, kan det bli en nakkeknekker i stedet for en nakkestøtte. Nakkestøtten skal gå opp til litt over ørene, og avstanden mellom nakke og nakkestøtten skal være ca. 3 cm. i normal kjørestilling. Barn som er lavere enn 140 cm. skal ikke sitte i sidesetet foran i bilen, når airbag er aktivert. I en kollisjon vil airbagen kunne knekke nakken på barnet, og da er det godt natt! Det samme gjelder også bakovervendt barnesete framme i bilen med aktivert airbag i en kollisjon. Feilmontering av sikkerhetsutstyr Man opplever at barn skades ved bilkollisjoner til tross for at de sitter i barneseter, og det kan da vise seg at barnesetet er feilmontert. Overlat slikt arbeid til fagfolk! Spør gjerne NAF og får råd og hjelp til å velge rett barnesete til ditt barn! RISIKOFAKTOR 9: DET-SKJER-IKKE-MEG SYNDROMET Over 200 mennesker mister livet i trafikken i Norge hvert år, og mange tusen blir skadet. Rent statistisk er sjansen liten for at det skal skje akkurat deg. Risikoen øker naturlig nok med risikoatferd i trafikken, og enkelte synes å tro at ulykker er bare noe som skjer med andre. Konklusjon Ulykker kan ramme oss alle, både forskyldt og uforskyldt! Gjør i alle fall ditt, hver eneste dag, for å minimalisere konsekvensene, dersom ulykken rammer deg og dine. RISIKOFAKTOR 10: UHELDIG PLASSERING AV HENDER OG FØTTER Skader i ansikt og hofter Hendene skal plasseres kvart på tre på rattet, eventuelt lavere, men ikke ti på to. Ved plassering av hendene ti på to, risikerer man at airbag treffer hendene og de blir presset mot ansiktet med stor kraft. Spesielt stor skade kan det føre til, dersom klokka treffer ansiktet. I kollisjonsøyeblikket, skal det være knekk i knærne. Kolliderer man og har stive bein mot bremsepedal og kløtsj, risikerer man hoftebrudd! Knekte lårbein Enkelte har den uvanen at de sitter med føttene oppå dashbordet i passasjersetet. I kollisjonsøyeblikk vil da airbagen knekke begge låra! Det er flere eksempler på det fra trafikkulykker! Konklusjon Hold hendene kvart på tre på rattet eller eventuelt lavere. Bøy knærne, dersom du ser at kollisjonen ikke kan unngås, og ingen føtter på dashbordet takk! RISIKOFAKTOR 11: FØRERE SOM ER UEGNET TIL Å KJØRE BIL Moderne trafikk og biler er mye mer kompliserte enn de var for bare få år siden. Alt skjer også mye raskere enn tidligere, og for å kunne kjøre trygt og sikkert, må sjåføren være uthvilt og edru, klar i hodet og konsentrert, ha godt syn og god helse. Mennesker med svekket syn og helse utgjør en sikkerhetsrisiko i trafikken, uansett alder. De burde ta konsekvensene av det selv, i tillegg til at legen kanskje burde luke bort mange flere farlige sjåfører i trafikken enn de gjør i dag? Jeg så et skrekkens eksempel fra USA på tv en gang. Ti sjåfører ble på kort tid stoppet ved en trafikkontroll, og de var så demente at de ikke en gang kunne si fargen på bilen de satt i, da de ble stanset! Håper de ikke var bevæpnet også? Så ille står det ikke til her hos oss! RISIKOFAKTOR 12: KJÆLEDYR I BILEN Løse kjæledyr i bilen under fart kan distrahere sjåføren, og i en kollisjon vil de bli slengt framover med stor fart. De vil da kunne treffe og skade personer i bilen. De kan også bli slengt mot frontruta i bilen og dø. I min karriere i sykebilsammenheng har jeg opplevd det flere ganger. Kjæledyr må være sikret i eget bur under kjøring, og buret må være godt festet. RISIKOFAKTOR 13: BRUDD PÅ TRAFIKKREGLENE Kjøre mot rødt lys, holder ikke vikeplikt, respekterer ikke trafikkskilt og fartsgrenser, kan ikke reglene, bruker ikke blinklys eller bruker det feil, spesielt i rundkjøringer. Denne listen kunne forlenges og bli som et langt vondt år. Alle forstår at det må være regler i trafikken som man må følge, ellers ville det bli fullstendig kaos. Konklusjon Dersom alle lærte seg trafikkreglene og fulgte dem, ja ville ikke det være flott, og mye sikrere for alle? Det går an å håpe og drømme! RISIKOFAKTOR 14: MANGLER VED KJØRETØY Feil og mangler ved kjøretøy De vanligste feilene og manglene ved kjøretøyet som fører til ulykker: Nedslitt og dårlige dekk, feil på styring og bremser og slitte støtdempere. Men de fleste trafikkulykkene skyldes menneskelig feil og feilvurderinger av ulike årsaker. Slitte dekk og sommerdekk på vinterføre Slitte dekk er både farlig og ulovlig, og på glatte veier og i regnvær er de direkte livsfarlige. Veigrepet er dårligere og bremselengden blir mye lengre. Ved glatt føre, la bilen stå, reis kollektivt eller avtal å kjøre med andre! Konklusjon Regelmessig service og godt vedlikehold på bilen, det er bra det! Veldig bra! RISIKOFAKTOR 15: GAMMEL BIL MED UTDATERT SIKKERHETSUTSTYR Nye biler har mye mer og bedre sikkerhetssystemer enn gamle biler: Abs-bremser, antispinn-systemer, mange flere airbager, bilbelter med beltestrammere, sikkerhetssoner i karosseriet, sensorer som varsler om farer, mye bedre hovedlys osv. Ved normal kjøring er det mindre fare for å havne i en ulykke med en sikrere bil enn med en gammel bil med gammeldags sikkerhetsutstyr. Dessuten, skulle ulykken være ute, er det større sjanse til å overleve i en moderne bil med mye sikkerhet innebygd. RISIKOFAKTOR 16: FOTGJERNGERE, SYKLISTER, MOTORSYKLISTER Fotgjengere, syklister og motorsyklister er sårbare ved påkjørsel og i kollisjoner. Se deg for før du krysser veien, bruk refleks i mørke, ha lys på sykkelen, bruk klær/vester som er godt synlige for andre veifarende, og respekter trafikkreglene! Bilistene bør huske at små barn i trafikken er faresignal i seg selv, de er impulsive og har ikke alltid "rett" fokus i trafikken. RISIKOFAKTOR 17: DYR I VEIBANEN Når bilistene ser at det er dyr i veibanen, senk farten og stans om nødvendig. Mange steder er det satt opp skilt som varsler om at det er fare for at for eksempel elg eller hjort kan krysse veibanen på en strekning. Det er mange bilister som ikke respekterer slike skilt. Det er ikke bra, og det skjer stygge ulykker på grunn av det. Dersom du kjører i 80 km/t eller hurtigere, og plutselig ser et dyr i veibanen rett foran deg? Hva gjør du da? Forsøk i alle fall ikke en brå unnamanøver, fordi da er det stor fare for at du kjører av veien, spesielt dersom det er våt/glatt veibane. Da kan det gå riktig ille. Husk at 80km/t innebærer at bilen beveger seg med ca. 22 meter per sekund, og med den hastigheten vil du kjapt kunne havne langt ut i geografien ved en unnamanøver. Dersom du kjører på og skader et dyr, må du ta kontakt med politi, veterinær eller andre instanser, for å få avlivet dyret. RISIKOFAKTOR 18: EN ULYKKE KOMMER SJELDEN ALENE Luftambulansen har følgende motto: En ulykke kommer sjelden alene, vi kommer også! Spøk til side, man opplever dessverre også at når det allerede er skjedd en ulykke, er ikke skadested skikkelig merket med varseltrekant. Så kommer det en bil som braser inn i de som er på skadested. Størst fare for det er rett etter en sving, naturlig nok. Enkelte bilister respekterer ikke varsel om at de må stanse bilen. Etter nesten å sperret veien med sykebilen, som står der med blålys på, har vi opplevd at det kommer en bil på en rett og oversiktlig strekning, som braser rett forbi oss med klampen i bunn. Dette skjer mens vi holder på å behandle en motorsyklist som ligger bevisstløs i veibanen med bl.a. nakkeskade. Vi risikerer altså å bli meid over ende av en superegoist som ser bare seg selv, mens vi prøver å redde liv. Vi har også opplevd å ha en minnestund i ettertid av en dødsulykke sammen med etterlatte. Det er tent masse lys, varseltrekant er satt opp på begge sider av stedet, og ambulansen står der med blålys på. Så kommer det en bilist og braser rett inn i en parkert bil som står der, også med varsellys på - på en rett veistrekning. Heldigvis ble det ikke alvorlig personskade, men den ene bilen ble totalvrak! Konklusjon Dersom det er skjedd en ulykke, sett på nødlys på din bil for å advare andre bilister om at de må sette ned farten. Ta så på deg refleksvest og sett opp varseltrekant. Hold varseltrekanten foran deg og godt synlig, mens du går langs veien for å sette den opp. Dersom du kommer syklende eller gående og det er skjedd en ulykke. Vift med armer på en slik måte, når det kommer biler, at de forstår at de må bremse og eventuelt stoppe bilen. Varseltrekant betyr fare, reduser farten og stans bilen om nødvendig. RISIKOFAKTOR 19: UTRYKNINGSKJØRETØY MED BLÅLYS I STOR FART Hvert minutt kan skille mellom liv og død Når ambulanse, politi og brannvesen kjører med blålys, betyr det at de er ute på et akuttoppdrag. Det kan være alvorlig sykdom eller ulykke, og det haster med å få pasienten til sykehus for livreddende behandling. Det kan være livsfarlige situasjoner der det er viktig at dykkere, politi, brannslukkere osv. kommer raskt fram for å hjelpe. Hvorledes bør du forholde deg, når du ser blålys i speilet? Blålys alene eller sammen med sirene betyr at utrykningskjøretøy vil ha fri vei, og andre bilister må vike for å slippe dem forbi på en trygg måte. Bilistene må følge med i speilet, og ser de blålys på en rett veistrekning, bør de sette på høyre blinklys for å markere at de har sett oss, og at de setter ned farten og eventuelt stanser, for å slippe oss hurtig og sikkert forbi. Skjer dette like foran eller i en sving, bør bilistene gi litt gass for å komme raskere ut av svingen. Så setter de på høyre blinklys og reduserer farten, når det er trygt for utrykningskjøretøy å passere. For all del, stå ikke på bremsen midt i en sving! Der er det ikke trygt å kjøre forbi! Vi har opplevd masse farlig kjøring av bilister som får panikk, når de plutselig oppdager blålys i speilet. Det skaper farlige situasjoner for både utrykningskjøretøyer, andre trafikanter og de selv. Dersom det er biler i begge feltene på motorvei, trekker de bilene som kjører i høyre fil godt til høyre, og de som kjører i venstre fil godt til venstre, og slipper utrykningskjøretøy forbi i midten. Når utrykningskjøretøy kjører mot rødt lys Utrykningskjøretøy kan kjøre mot rødt lys under utrykning, dersom det er trygt. Men hva gjør du, dersom du sitter i din bil og venter på grønt lys, så kommer det en ambulanse med blålys som vil forbi, men du sperrer for det? Kan du da kjøre mot rødt lys på egen risiko, for å slippe ambulansen forbi? Her, som ellers i livet, går det an å vurdere situasjonen, og bruke sunn fornuft? Er det trygt å kjøre litt fram? RISIKOFAKTOR 20: FORHOLD VED VEIEN Det er et tankekors at de styggeste trafikkuhellene oftest skjer på tørr og fin vei på sommerføre, og svært mange av dem skjer natt til lørdag og søndag! Men det skjer også mange ulykker på dårlige veier: De er smale og svingete, har dårlig veidekke med dype groper og store hull, belysningen er mangelfull, merkelig skilting, trafikkfarlige tunneler osv. Mange steder er det dårlig vedlikehold av veiene vinterstid: Mangelfull og dårlig snøbrøyting, mangelfull salting og strøing ved glatt veibane osv. Hva kan man gjøre med det? Vi kan i alle fall selv sørge for at bilen er skodd for det føret som er, når man er ute og kjører. Man kan senke farte på dårlig og glatt vei. Det er i alle fall en begynnelse! DYBDEANALYSE AV TRAFIKKULYKKER I REGION ØST Dette er en meget omfattende analyse av dødsulykkene i region øst fra 2005 - 2012, og er meget tankevekkende lesning! HVA ER DITT BIDRAG TIL TRYGGERE FERDSEL PÅ VEIENE? De fleste vet at det ikke er bra å kjøre i ruset tilstand, at man skal avpasse farten etter omstendighetene osv., men ulykker skjer likevel hele tiden, og med tragisk utfall. Hva skal til for å redusere antallet drepte og skadde i trafikken? Hva synes du? Hva er ditt bidrag? Hvorledes kan vi effektivt endre andres risikoatferd i trafikken? Ja, den som visste det! Men noe vet vi i alle fall: Vi kan alle gjøre noe med vår egen risikoatferd, og gå foran med et godt eksempel :-) |
FØRSTEHJELPSØVELSER
Etter at du har lært deg symptomer på og førstehjelpstiltak ved dette temaet, kan det være nyttig å teste ut kunnskapene dine på en eller flere førstehjelpsøvelser. Dette er en effektiv måte å repetere lærestoffet på, så det sitter bedre den dagen du måtte få bruk for kunnskapene. Jeg har laget kommentarer til øvelsene, men prøv å løse oppgavene først, så kan du kikke på mine forslag i neste omgang! Trafikkulykker, øvelser med fagkommentarer |
|
E-POST OG LENKER |
Har du spørsmål eller reaksjoner?
Hovedsiden
Medisinske fagtermer
Flere
førstehjelpstemaer
|
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke. |