Hjelp oss å hjelpe

      COVID-19 PANDEMIEN 2020 - 2022

      FAGLITTERATUR, FAKTA, LÆREPUNKTER

      Lektor Kåre Nesheim

      Støtt Luftambulansen


                                                             
      Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp!                                



      OVERSIKT OVER INNHOLD

      Gode og interessante bøker fra koronaens tid, ispedd personlige dramaer





    • Marianne Rustad Carlsen, journalist og coronasyk: Koronaens ansikt.
    • Assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad: Kode Rød.

    • Generaldirektør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg: Året som aldri tok slutt.
    • Helseminister Bent Høie: Uro i koronaens tid.


      Pandemi i Norge 2020 - 2022: Fakta, hjelpemidler, vurderinger og tiltak

    • Forskjellen mellom epidemi og pandemi.
    • Symptomer og sykdomsforløp ved Covid-19.
    • Long-Covid.

    • Da pandemien traff Norge i februar/mars 2020.
    • Sars-CoV-2, Covid-19 infeksjon og mutasjoner.
    • Virusinformasjon

    • Virusets vei inn i en celle.
    • Dråpesmitte og aerosoler.
    • Kontaktsmitte.

    • R-tall.
    • mRNA vaksiner
    • Testing og sekvensering av virusets arvestoff.

    • Nye ord, nytt "innhold" i pandemien.
    • Redusere faren for spredning av smitte.

    • Refleksjoner på tampen.
    • Husk Espen Nakstads gode råd.

    • Egen side om Bakterie- og virussmitte


      • Bli bitt av medisinske lesebasiller du også


      Lenker til mer førstehjelp og dataassistanse



      GODE OG INTERESSANTE BØKER FRA KORONAENS TID, ISPEDD PERSONLIGE DRAMAER


      NRKs Marianne Rustad Carlsen fra Malmøya i Oslo overlevde corona – nå kjemper den erfarne Dagsrevy-reporteren mot brystkreft av den hissige sorten.

      «Først gikk jeg i kjelleren, men nå har jeg mentalt klatret meg opp på takterrassen, så nå er det bare å finne fram urkraften."

      Kilde: Se og hør


      Nrk-journalist Marianne Rustad Carlsen: "Koronaens Ansikt"

      Hva er koronaens egentlige ansikt? Hvordan er livet bak oksygenmasken? Hva tenker man når man ligger der og trenger hjelp til å puste? Hvordan er det å bli et nummer i statistikken? Det er for å advare til alle som tar litt lett på, og for å hylle helsemedarbeiderne.

      Hva betyr familie og heiaropene fra venner og kjente? NRK-profilen gikk fra å dekke korona på Dagsrevyen til selv å bli så syk at koronaviruset truet med å ta livet av henne. Marianne var en av de første i Norge som ble alvorlig syk av covid-19.

      Hun var så syk at hun lå innlagt i 27 dager på sykehus med stort behov for oksygen. Dette er hennes historie! Her deler hun fra dagene på sykehuset, tankene og frykten for å dø. Fordi hun er journalist og hadde jobbet med koronareportasjer før hun ble syk, ser hun rundt seg i verden på alle som er rammet av det samme som henne selv.

      Marianne fant styrke i alle hilsener hun fikk via sosiale medier, og gjennom disse ordene greide hun å minnes hyggelige ting fra livet sitt. Dette hjalp henne å ikke gi opp håpet, men kjempe imot det forferdelige viruset som herjet med kroppen hennes.

      Denne boken viser hvordan det virkelig er å ha korona, hvordan viruset tar over kroppen, og hva den gjør med sitt offer og de pårørende. Men først og fremst er dette en bok om nestekjærlighet, takknemlighet og ikke minst helsevesenets fantastiske innsats i kampen mot covid-19.

      Les rapporten fra innsiden av intensivavdelingen!

    • Kilde: Adlibris



      • Espen Nakstad er utdannet jurist, har medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Oslo, er legespesialist i indremedisin og lungesykdommer. Han har arbeidet som overlege og forsker ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og ledet CBRNE-senteret.

      P.t. er han Assisterende Helsedirektør.

      Kilde: Wikipedia


      Assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad: "Kode Rød"

      Hva skjedde egentlig da vi ble rammet av en pandemi? Og hvorfor gikk det som det gikk? Hele Norges «fung.ass.» Espen Rostrup Nakstad sto midt i krisen. I denne boken forteller han historien om hva som skjedde, og hvorfor verden var dømt til å mislykkes allerede før viruset hadde spredt seg fra Kina.

      Boken gir et fascinerende innblikk i krisehåndtering og ledelse globalt og nasjonalt – helt fra terroren rammet New York den 11. september 2001 til et ukjent virus begynte å spre seg i Asia og Europa nesten to tiår senere. Tilfeldighetenes spill er kanskje ikke så tilfeldige som man kan få inntrykk av, når verden rammes av stadig nye kriser – hundre år etter spanskesyken.

      Vi møter menneskene i maktens korridorer og får samtidig ta del i forfatterens liv hjemme med små barn, trivielle gleder og sorger, kjærlighet og død. Boken er full av tilbakeblikk til triste og vakre øyeblikk i Nakstads eget liv og hans erfaringer fra storpolitikk i FN, maktkamper og personlige tragedier.

      Espen Rostrup Nakstad (f. 1975) er utdannet lege og jurist og har en ph.d. i intensivmedisin. Han har bred erfaring fra krisehåndtering og er fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet.

    • Kilde: Gyldendal


      Noen tanker etter å ha lest "Kode Rød"

      "Kode Rød" fikk lunken omtale av bokanmeldere i Vg og Dagbladet, noe som for meg med min bakgrunn, er helt ubegripelig. En forklaring kan være at de bare har skummet igjennom boka, eller kanskje enda verre, så har de ikke forstått hva som står der?

      Espen Nakstad bruker til tider i boka en kjent presentasjonsmåte i litteraturen, Stream of Consciousness: Midt i en tankestrøm dukker det opp assosiasjoner til lignende hendelser.

      I "Kode Rød" fungerer dette veldig fint, man er til tider spent på hva som skjer videre, og må vente litt på det. Det skjerper sansene, man må konsentrere seg litt ekstra, men det er jo slik livet egentlig er: I tankene våre hopper vi fra det ene til det andre, og tar kvantesprang både i tid og sted!

      Denne måten å skrive på, egner seg dårlig til skumlesing, man vil lette miste tråden og sammenhengene!

      Jeg kunne ha trukket fram mange av hendelsene som Espen Nakstad skriver om i "Kode Rød", men skulle det bare være en, må det bli da Luftambulansehelikopteret styret i 2014 med bl.a. anestesilege Anders Rostrup Nakstad ombord, Espens tvillingbror, under utrykning til en ulykke.

      Anders omkom og etterlot seg kone og to små barn: Les mer på kk.no

      En hel verden raste sammen, ikke minst for nærmeste familie, inklusive Espen. Det gjorde inntrykk det han skriver, spesielt første uken etter at Anders døde, om den fireårige dattera til Espen, som prøvde å trøste pappa slik bare små barn kan klare å gjøre, alt er ekte, fra hjerte til hjerte.

      De spaserte sammen hånd i hånd til barnehagen, gikk inn, jenta satte seg på pappaens fang, det ble ikke sagt noe, så etter litt gikk de hjem igjen, hun leiende på pappaen sin.

      Espen Nakstad skriver i boka at det var spesielt dattera som holdt han oppe! Små barn forstår mer enn vi tror!



      • Lege Camilla Stoltenberg, født 1958, hadde turnustjeneste på Helgelandskysten, så var hun assistentlege på Rikshospitalet, legevaktlege i Aurskog-Høland og i Oslo. Hun har også vært gjesteforsker ved Columbia University.

      Camilla er dr.med. i epidemiologi og forsker, har vært professor II ved Universitetet i Bergen, var direktør for Folkehelseinstituttet 2012 - 2023. Hun ble i 2023 ansatt som direktør for forskningsinstituttet Norwegian Research Centre, NORCE.

      Kilde: Wikipedia


      Generaldirektør i Folkehelseinstituttet: "Året som aldri tok slutt"

      Aldri har så mange mennesker blitt rammet så direkte, aldri har de politiske tiltakene vært mer innskrenkende på befolkningens frihet, som i dette lange året med korona.

      Midt i stormens sentrum har Camilla Stoltenberg vært ansvarlig for faglige råd. I «Året som aldri tok slutt» får vi være med henne inn på bakrommet da beslutninger ble fattet, faglige råd ble veid opp mot politiske hensyn, i kampen mot klokka og jakten på den riktige vaksinen.

      Da koronaen traff Norge, trådte den mest ukjente av Stoltenberg-familien for alvor fram i norsk offentlighet. Den opprinnelige planen for 2020 var å bruke mer tid på venner, ettertanke, trening - og å rydde leiligheten etter foreldrene.

      Det hun fikk, var 17 timers arbeidsdager fra et hjemmekontor på loftet. Sammen med kollegene på Folkehelseinstituttet har Camilla Stoltenberg brukt alle sine våkne timer på å finne ut hvordan koronaviruset kunne stanses, uten samtidig å ta knekken på befolkningens mentale helse, barn og unges utvikling og økonomien til små og store arbeidsplasser.

    • Kilde: Adlibris



      • Bent Høie, født 1971 i Randaberg, er siden 1. november 2021 statsforvalter i Rogaland. Høie var stortingsrepresentant fra Rogaland fra 2000 til 2021. Han ledet Stortingets helse- og omsorgskomité 2009–2013. Han var helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2021.

      Høie har grunnfag i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen og et toårig studium i hotelladministrasjon fra Norsk Hotellhøgskole.

      Kilde: Wikipedia


      Helseminister Bent Høye: "Uro i koronaens tid"

      Bent Høies politiske og personlige reise gjennom en uoversiktlig pandemi. «Du er alltid så rolig», sa folk til Bent Høie under pandemien. I virkeligheten kjente helseministeren på mer uro enn han noen gang hadde gjort før.

      I denne boka, skrevet i samarbeid med Jorunn Litland, forteller han hvordan det var å stå i spissen for krisehåndteringen i halvannet år. Han forteller om frykten for at nedstengingen av landet kom for sent, og om den intense jakten på smittevernutstyr og vaksiner.

      Han forteller om da han var redd for å bryte sammen, og om forsøket på å helle kaldt vann i årene på folk, noe som virket helt mot sin hensikt. Han forteller om hvordan hytteforbudet ble til, og om hvordan han endte opp med å bli talsmann for one night stands og å forklare folk hvor lang en meter egentlig er.

      Da Høie ble statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet i 2013, hadde han mange planer om hvordan han skulle forbedre helsetjenesten, skape mer mangfold og større valgfrihet. De siste årene ble ikke slik han planla dem. Da måtte han legge store begrensninger på folks liv for å hindre at smitten spredte seg.

      Uro i koronaens tid er blitt en ærlig beretning om en helt spesiell periode i vår nære historie, men også et portrett av en mann som sto svært sentralt i håndteringen av pandemien.

    • Kilde: Adlibris


      • PANDEMI I NORGE 2020 - 2022: FAKTA, HJELPEMIDLER, VURDERINGER OG TILTAK


      A. Forskjellen mellom epidemi og pandemi?

      I mars 2020 slo Verdens Helseorganisasjon fast at utbruddet av covid-19, som startet i Wuhan i Kina i desember 2019, var en pandemi. Hva er så en pandemi, og hvordan skiller det seg fra en epidemi?

      En epidemi er et utbrudd av en smittsom sykdom som sprer seg fort og påvirker mange til samme tid. Epidemier begrenser seg til en del av verden, for eksempel ett land. En pandemi er en epidemi som har spredt seg til et større geografisk område enn en epidemi, og som påvirker en betydelig del av verdens befolkning i flere verdensdeler.

    • Kilde: Folkehelseinstituttet


      B. Symptomer og sykdomsforløp ved Covid-19

      De fleste som er smittet med coronaviruset, SARS-CoV-2, og utvikler sykdommen covid-19, opplever mild sykdom.

      Enkelte får ikke symptomer i det hele tatt, men hos noen utvikler sykdommen seg mer alvorlig, og det kan i verste fall ende med død.

      I begynnelsen ligner symptomene på Covid-19 de man vanligvis ser ved influensa og forkjølelse. Mange opplever sykdommen som en lett forkjølelse.


      Typiske symptomer

    • Tørrhoste/lett hoste
    • Vedvarende hoste, trøtthet, utmattelse.

    • Feber, tung pust, muskelsmerter.
    • Hodepine, svimmelhet.

    • Frostanfall, sår hals, rennende nese.
    • Nedsatt smak- og luktesans


      Andre symptomer

    • Slimhoste, blodig opphostet slim
    • Nysing, kvalme og eventuelt oppkast.

    • Magesmerter og i noen tilfeller diaré
    • Covid-19 kan også gi symptomer som minner om hjerneslag.


      Eldre kan også oppleve følgende symptomer

    • Akutt kognitiv svikt og endrede følelser og atferd.
    • Forvirring, nedsatt matlyst og vekttap.


      Symptomer ved alvorlig forløp

    • Tung pust ved anstrengelser, etterhvert også i hvile.
    • Brystsmerter, åndenød som krever oksygentilførsel.
    • Alvorlig lungesvikt som kan føre til død.

    • Dødelighet er høyest hos de eldste og personer med andre underliggende sykdommer.
    • Ved tungpusthet/åndenød er det nødvendig med innleggelse i sykehus for intensivbehandling.

      Kilde: Norsk Helseinformatikk


      Store variasjoner i sykdomsbildet

      Det er altså store variasjoner i hvor syke personer som er smittet med coronaviruset blir: Noen får så milde reaksjoner på smitten at de knapt merker at de er blitt smittet. Mens andre blir veldig dårlige og trenger intensivbehandling på respirator, og i verste fall dør.

      Personer som er spesielt utsatte for å få et dramatisk forløp, når de blir smittet: Personer med redusert immunforsvar, med alvorlige sykdomstilstander i bunn og eldre med svekket helse.

      Men mange av de som også får et dramatisk sykdomsforløp, er ikke i denne gruppen. Det kan være barn, ungdommer, voksne i sin beste alder.

      Det usikre er altså, mennesker som egentlig er friske og ikke hører til en kjent risikogruppe kan også få disse krisereaksjonene og bli veldig dårlige.

      Et godt eksempel på det, er Marianne Rustad Carlsen, som du kan lese mer om lenger oppe på siden: "Koronaens Ansikt". Hun var et friskt menneske i full jobb i Nrk, men lå lenge i respirator og svevde mellom liv og død.


      Hvor alvorlig blir potensielt sykdomsforløpet?

      Noe av det spesielle med Covid-19 er at det er reseptorer på flere steder i kroppen, der viruset kan komme seg inn i cellene. Det vil bety mye hvilke reseptorer for virus som er blitt invadert.

      Er det for eksempel et eller flere organsystemer som er rammet samtidig: Øvre luftveier, lungene, hjerte, vegger i blodbanen, tarmsystemet, hjernen og/eller andre vitale organer i kroppen?

      Symptomer og sykdomsutvikling vil også kunne være avhengig av mengde virus den smittede får i seg i en stor dose, R-tall, pasientens alder og underliggende sykdommer. Dessuten vil personens eget immunforsvar være viktig: Har personen gjennomgått coronasykdom? Er han blitt vaksinert, hvor lenge siden, hvor mange ganger?

      Er det mistanke om fare for at immunforsvaret overreagerer og angriper egne celler og organsystemer?

      Kvaliteten på medisinsk hjelp vil bety mye: Hvor raskt får den smittede profesjonell hjelp - om nødvendig ved en intensivavdeling på et regionsykehus.

      Det er fortsatt mye vi ikke vet om viruset og dets herjinger i kroppene våre, men heldigvis får vi stadig ny kunnskap, nye medisiner og vaksiner til å bekjempe viruset med ettersom tiden og forskningen går sin gang, noe som gir håp.


      C. Long-Covid

      De fleste som går igjennom Covid-19 blir friske, men noen får langvarige plager. Alvorlig syke som får intensivbehandling har økt risiko for å få senfølger etter Covid-19, også kalt "long-Covid".

      For de fleste er Covid-19 en forholdsvis mild sykdom som går over, men noen får plager som varer utover den akutte fasen. Personer som har symptomer som går ut over funksjon i dagliglivet som har vart i minst 2 måneder, får diagnosen "senfølger etter Covid-19". Diagnosen blir vanligvis stilt 3 måneder etter at pasienten har gått igjennom sykdommen.

    • Kide: Norsk Helseinformatikk


      Eksempler på symptomer ved long-Covid

    • Utmattelse/trøtthet, nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg, såkalt hjernetåke.
    • Nedsatt hukommelse, endret smak- og/eller luktesans.

    • Tung pust, hoste, muskelsmerter.
    • Hodepine, svimmelhet, angst og depresjon.

    • Kilde: Norsk Helseinformatikk
    • Les også mer på Norsk Helseinformatikk


      D. Da pandemien traff Norge i februar/mars 2020

      Vi ble nærmest sjokkert, da vi så hvor hardt Covid-19 rammet Nord-Italia i begynnelsen av 2020, dødstallene steg dramatisk, også et stort antall helsearbeidere døde, inklusive sykepleiere og leger.

      Mange unge spreke norske skiløpere, som hadde vært med på after-ski i Østerrike, ble alvorlig Covid-19 syke, og var effektive smittespredere, da de kom hjem til Norge.

      Vi hadde ingen medisiner og ingen vaksiner som kunne hjelpe oss til å begrense smitten og hindre at folk, spesielt de eldre, ble alvorlig syke og risikerte å dø.

      Vi var altfor dårlig forberedt på det som truet: Ikke hadde vi, i likhet med resten av verden i nærheten av nok smitteutstyr, altfor få akuttsenger på isolat, for få respiratorer og ikke nok helsepersonell, dersom dette skulle komme ut av kontroll, slik situasjonen syntes å utvikle seg bl.a. i Kina og Nord-Italia.

      Norge ble stengt ned fredag 12. mars 2020, og livene våre ble snudd opp ned i løpet av få dager.

      Alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler blir stengt. Frisører, hudpleiere, treningssentre, svømmehaller o.l. må lukke dørene. Senere må også fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer, optikere og lignende helsevirksomheter stenge. Alle fritidsreiser frarådes.

      Vi husker pekefingeren fra myndighetene: Hold deg hjemme om du er syk, bruk munnbind, hold avstand, møt færrest mulig andre i hverdagen, håndsprit, nys i armhulen, ingen håndhelsing, maks 5 på besøk, hytteforbud, karantene-hotell, reiseforbud - bare for å nevne noen få.


      E. Sars-CoV-2, Covid-19 infeksjoner og mutasjoner

      Første Sars-CoV utbrudd, severe acute respiratory syndrome coronavirus, 2002 - 2004, startet i Asia og spredte seg til deler av verden, men kom etter hvert under kontroll. Neste Sars-CoV utbrudd startet, som vi kjenner til, i Wuhan i Kina mot slutten av 2019 og ble identifisert i desember samme år.

      Det ble således naturlig å kalle dette utbruddet Sars-CoV-2, og etter hvert forenklet til Covid-19 som er et akronym fra engelsk: Coronavirus disease 2019. Etter hvert oppstod det mutasjoner i coronaviruset, og man refererte til viruset ved det nye navnet, for eksempel Delta, Omicron fra det greske alfabetet.

      Mutasjoner er en varig forandring i en organismes arvestoff, altså i DNA-et, eller RNA-et i virus med RNA som arvemateriale. Mutasjoner er naturlig og skjer i alle organismer og tjener til å øke sjansene for at viruset vil "overleve", spesielt etter immunforsvaret går til frontalangrep på viruset.

      De nye mutasjonene, der forandringene var store nok til å fortrenge forgjengeren, fikk navn etter det greske alfabetet: Alfa. Beta, Gamma, Delta, og Omicron. I Norge har vel Alfa, Delta og Omicron vært de mest dominerende virusvariantene?

      Det er altså bare når mutasjonene har vært signifikant forandret at de har fått egne navn: Å gi navn til mer enn titusener av nye varianter ville være helt dødfødt og til liten praktisk nytte!

      Den nyeste mutasjonen i april 2023, som har fått eget navn, er Arcturus

      Arcturus er oppkalt etter en lyssterk stjerne, det bryter litt med tradisjonen at mutasjonene har vært oppkalt etter det greske alfabetet.


      Nye mutasjoner og endret sykdomsbilde?

      Det kan synes å være en tendens at sykdomsspredning og sykdomsbildet endrer seg ved mutasjoner. For å kunne utkonkurrere den dominerende virusvarianten i kroppen vår der og da, må den nye mutasjonen bli mer smittsom og kunne spre seg lettere enn den gamle.

      Det opprinnelige Covid-19 viruset angrep i stor utstrekning lungene, og da blir den smittede ofte veldig dårlig. Pasienten får redusert tilførsel av oksygen til blodet og kroppens celler fungerer vesentlig dårligere. Mange av disse pasientene trengte respiratorbehandling for å kunne overleve.

      Ved nye mutasjoner ble det etter hvert de øvre luftveiene som ble angrepet og ikke så mye lungene. Det er lett å forstå at dette ville kunne øke smittespredningen, og samtidig gi et mindre dramatisk sykdomsbilde.

      Slim med enorme mengder viruspartikler spres lettere til omgivelsene fra de øvre luftveiene enn fra lungene, spesielt ved hosting, nysing, høye skrik og rop.

      Sår hals og rennende nese, kan være plagsomt nok, spesielt ledsaget av høy feber. Men sykdom i øvre luftveier kan ofte være mye mindre farlig enn virusinfiserte lunger som ikke fungerer slik de skal. Sykdom i lungene vil kunne gi et mer alvorlig og lengre sykdomsforløp.


      F. Virusinformasjon

      Virus er mikroorganismer som ikke er i stand til å formere seg alene. De er nødt til å invadere en vertscelle og overta dens maskineri for å kunne lage flere viruspartikler.

      Størrelsen varierer fra ca. 20 til ca. 300 nanometer (nm), som er det samme som 20 til 300 milliondels millimeter. Uttrykt på en annen måte, vi kan få plass til millioner av virus på et knappenålshode.

      Virus er i stand til å hekte seg fast på celler og deretter trenge inn i dem, og kan da forårsake sykdom, dersom immunforsvaret vårt ikke klarer å uskadeliggjøre dem.

      Cellene i våre slimhinner, f.eks. luftveiene er særlig utsatte for virusangrep, fordi de ikke er dekket av beskyttende hud.


      G. Virusets vei inn i en celle?

      Virus er utstyrt med ligander, det kan være en krok eller en spike slik som i SARS-CoV-2, og de kan feste seg til en målcelle og trenge inn i cellen. I en del tilfeller er inntrengningen i cellen et totrinnsangrep: Membranene rundt viruset og cellene må også smelte sammen. Dette er tilfelle ved HIV-smitte.

      Spiken eller kroken fester seg til spesifikke reseptorer: Hepatittvirus fester seg således bare til reseptorer i levera og gir sykdom i levera. I andre tilfeller fester de seg til reseptorer i slimhinnene i tarmen slik noroviruset gjør. Andre virus har slimhinnene i luftveiene som mål og gir sykdom i hals og lunger.

      SARS-CoV-2, som gir Covid-19, er veldig spesielt: Det fester seg til reseptorer i slimhinner i luftveier, men også i tarmene. Dessuten følger dette viruset også blodstrømmen og fester seg til reseptorer inne i blodårene, pluss at det kan feste seg til reseptorer i viktige indre organer som for eksempel hjerte.

      Som om det ikke var ile nok, i noen tilfeller kan viruset trenge igjennom blod/hjerne sperren og trenge inn i og angripe hjernen.

      SARS-CoV-2 har med andre ord potensielt fritt spillerom nesten over alt i kroppen, dersom ikke immunforsvaret vårt klarer å ta knekken på viruset.

      Det beste våpenet vi har i dag mot viruset er vaksiner, spesielt m-RNA vaksiner som Pfizer Biontech og Moderna.


      H. Dråpesmitte og aerosoler

      Ved dråpesmitte overføres store mengder virus i dråpeform fra smittet person til friske personer. Størst mengde overføres ved nysing og hosting ut i friluft, spesielt innomhus og når man befinner seg nær den som er smittet. Ved roping, skriking av full hals, høy snakking og synging overføres også dråpesmitte.

      Jo høyere R-tall, reproduksjonstall, desto større er smittefaren. Meslinger har et R-tall på 18, og er altså meget smittsom: En person vil i snitt smitte 18 andre. Ved høye R-tall er det også nødvendig med færre virus for å gi alvorlig sykdom.

      SARS-CoV-2 deltamutasjonen har trolig et R-tall på ca. 12. Mer om R-tall og eksponentiell vekst lenger nede på siden.

      De minste dråpene kan tørke inn så fort at de blir svevende i luften i lang tid som usynlige små partikler som inneholder smittestoff. Dette kalles aerosolsmitte og er en sky av virus som altså svever i luften.

      Mens dråpesmitte er tyngre og faller til jorden/gulvet ganske raskt, vil aerosoler nå lenger bort fra den som er smittet og disse lette partiklene vil kunne sveve i lufta i flere timer og smitte personer som får aerosolene inn i nese, øyne og munn.

      Jo høyere R-tall, desto færre viruspartikler trenges for å smitte en person. Faremomentet er størst i små rom med dårlig ventilasjon og jo lengre tid man oppholder seg der, desto større er smittefaren.

      Egen side om virus, aerosoler og nanometer!


      I. Kontaktsmitte

      Ved kontaktsmitte tar vi på noe som er smitteførende, altså at en person som er smittet for eksempel nyser på gjenstander som vi så berører med hendene. Deretter kan vi føre smitte inn i nese eller øyne ved berøring.

      God håndhygiene er viktig: Vask grundig med såpe, minst 20 sekunder, eller desinfiser med Antibac eller lignende preparater, dersom du ikke har tilgang til såpe og vann. Ved norovirus er det kun såpe og vann som har effekt.


      J. R-tall

      R = reproduksjonstall, og viser hvor mange personer én person med koronasmitte smitter videre. Hvis R=1, vil hver smittede person i snitt smitte én annen person.

      Noen av covid-variantene hadde et R-tall på ca. 3, noen mindre, noen mer. Delta hadde, for eksempel et R-tall på 12, og Corona trolig enda høyere

      Det var en for øvrig en viss faglig uenighet om utregningen av R-tall på Covid-19 varianter i Norge.

      Til sammenligning har meslinger, som er meget smittsomt, et R-tall på 18, altså at en person vil kunne smitte 18 andre personer. På fagspråket kalles dette eksponentiell vekst.

      Et R-tall på 3,5 er dramatisk:
    • 100 smittede vil smitte 350 nye.
    • Disse vil igjen smitte 1225.

    • De vil igjen smitte 4290, 15.000, 52.000.
    • Så 184.000, 637.000, 2.229.500.

      Med en inkubasjonstid på et par-tre dager, kunne ting komme fullstendig ut av kontroll i løpet av en uke eller to.

      R-tall på 3,5 vil kunne reduseres, dersom man setter inn effektive mottiltak. Dersom alle som er blitt smittet, ble satt i karantene/isolasjon, ville R-tallet for eksempel synke som en stein!

    • Les mer om R-tall på faktisk.no


      K. mRNA baserte vaksiner

      Det som er nytt med denne vaksinen, er at den jobber gjennom genetisk kode. I praksis betyr det at vaksinen instruerer kroppen til selv å lage små, nøye utvalgte deler av viruset. Deretter utvikler du antistoffer mot viruset som forårsaker covid-19, forteller forsker Sven Even Borgos i Sintef.

      mRNA er en arbeidskopi av DNAet vårt. mRNA står for messenger ribonucleic acids, som er en del av kroppens egne livsprosesser. mRNA kan beskrives som en «arbeidskopi» av DNAet vårt, og består av fire komponenter som forkortes A, U, C og G. Rekkefølgen leses av cellene som bokstaver i en oppskrift når de skal lage proteiner.

      Ideen bak å lage medisiner basert på mRNA er å gi kroppen en syntetisk framstilt arbeidskopi av DNAet vårt eller annen kode vi ønsker å lese. Slik kan kroppen selv lage viktige proteiner som den mangler og som dermed gir sykdom.

      Årsaken til at mRNA-medisiner kan være så effektive, er at de fungerer på samme måte som genene våre. Teknologien er relativt ny, men spås en lysende framtid. Fra før er blant annet Sintef med i et stort EU-prosjekt der det utvikles en medisin mot arvelig brystkreft basert på samme metode, forklarer forskeren.

      Basert på mRNA ble det mye enklere å lage nye vaksiner tilpasset nye mutasjoner, og de ville gjøre det mye mer effektivt å kunne bekjempe pandemien.

      Noen blir faktisk dårlige etter å ha blitt vaksinerte, men de som er prinsipielt imot all vaksinering, bør kanskje ta en kaffekopp sammen med en som har utviklet poliomyelitt?

      Er du i tvil, ta det opp med fastlegen din, som best vil kunne vurdere akkurat din situasjon!

      Kilde: Forskning.no


      L. Testing og sekvensering av virusets arvestoff

      Helsepersonell kan teste personer med symptomer på virussmitte, og få prøven analysert på laboratorier på sykehus. På denne måten kan man finne ut hvilke virussykdommer som er i omløp og om det skjedd mutasjoner.

      Sekvensering er bestemmelse av rekkefølgen, sekvensen, av nukleotider, det vil si baser i DNA, RNA, eller av aminosyrer i et protein. Ved hjelp av sekvensering kunne man registrere nye mutasjoner og følge med på spredning av viruset på en effektiv måte.

      Man kunne regne ut R-tallet og følge med på hva man kunne forvente av trykk på sykehus og ikke minst på intensivavdelingene. Man kunne også ved hjelp av disse testene finne ut om de smittebegrensende tiltakene eventuelt var strenge nok eller for lite strenge.

      Etter hvert ble også enklere selvtest utstyr tilgjengelige: da ble det enklere og billigere å masseteste befolkningen, men det ble ikke mulig å sekvensere disse prøvene.

    • Les mer på Institutt for Biovitenskap


      M. Nye ord, "nytt" innhold i pandemien

    • Karantene, karantenepsyke, isolasjon, ensomhet, telefonbesøk, ringevenn.
    • I disse koronatider, avstandsfotball, koronakilo.
    • Skamstring, det vil si skam ved å hamstre

    • Koronahotell, virusrebeller, koronakriminelle.
    • Wuhan-shake, det vil si hilse med beina.
    • Flyskam, hytteskam, hyttebot.


      N. Redusere faren for smittespredning

      Ved en pandemi slik som Covid-19, bør man unngå å treffe mange mennesker utenom sin egen krets. Det tryggeste er å holde seg hjemme, når man er syk!

      Man beskytter seg best ved å holde god avstand til potensielt smittede, gjerne 2 meter. Medisinsk munnbind, gjerne type IIR, vil også kunne fange opp og redusere faren for dråpesmitte. Virus i aerosolform vil være for små til at slike munnbind vil hindre dem i å trenge inn i luftveiene våre.

      Men de beste ansiktsmaskene vil kunne stanse større smittepartikler fra hosting, nysing og brøling av full hals på idrettsstevner for eksempel.

      De beste munnbindene hindrer partikler større enn 3 mikrometer i å trenge igjennom filtrene, men virus i aerosolform er mye mindre. SARS-CoV-2 er for eksempel ca. 100 nanometer. Munnbind beskytter egentlig mest at den som har munnbindet på ikke smitter andre så lett.

      FFP-masker gir bedre beskyttelse mot aerosolsmitte og aller best er FFP3 masker. Våre beste idrettsutøvere brukte FFP2 masker i Vm på ski 2020 g senere. N95 masker gir også god beskyttelse.

      Dette er åndedrettsmasker som mellom annet brukes i Helsevesenet. Men pasienter som behandles med cellegift og som må reise med offentlig transport vil kunne ha stor nytte av slike masker - spesielt i tider med stor smittespredning av farlige aerosoler.

      Les mer om FFP masker: Uvex: FFP masker

      Enkelte apotek selger slike masker eller kan bestille de. Ellers kan man bestille slike masker på internett - det er bare å google "åndedrettsmasker".

      Det er viktig å ta på maskene på rett måte, følg bruksanvisningen, og unngå å berøre maskene med hendene. De tas av ved å ta tak i strikken de er festet med. Kast de så på en slik måte at ikke noen blir smittet ved å komme i berøring med smittestoffene på masken.


      O. Refleksjoner på tampen

      Dette er selvsagt ikke uttømmende om pandemien: Jeg har gjort et utvalg av det jeg synes er mest relevant å formidle av informasjon om Covid-19, basert på kunnskaper jeg har plukket opp fra våre fremste eksperter og ut fra den kunnskap vi har i per i dag. Men ekspertene er heller ikke alltid enige!

      I kapittelet om Covid-19 har jeg også brukt noen velrenommerte eksterne ressurser, og jeg har da oppgitt kildeangivelse: Norsk Helseinformatikk, Folkehelseinstituttet, Biovitenskap, forskning.no og faktisk.no.

      Medisinske fakta endrer seg hurtig etter at resultater fra ny forskning presenteres nærmest kontinuerlig. Om 10 år, pluss/minus, vil vi kanskje trekke på smilebåndet av det faktagrunnlaget vi baserer våre medisinske løsninger på i år 2023!

      For øvrig: De som fortsatt med bred penn hevder at Covid-19 ikke er så farlig for presumptivt friske mennesker, bør lese boka om "Koronaens Ansikt", se lenger oppe på siden.


      P. Husk Espen Nakstads gode råd

    • Er du syk, hold deg hjemme til du er smittefri.
    • Hold avstand ved mistanke om smitte.
    • God hoste og nysehygiene: I armkrok eller i engangs lommeservietter.

      Flest mulig bør vaksinere seg, spesielt de som er i risikogruppen og de som omgås risikopasienter.


      3. BLI BITT AV MEDISINSKE LESEBASILLER DU OGSÅ

      Lån bøkene på bibliotek eller løp og kjøp i bokhandel

      Det billigste er selvsagt å låne bøkene på et bibliotek, dersom det er mulig i nærheten av der du bor. Vil man kjøpe bøkene, kan det lønne seg å bestille bøkene i nettbutikk og hente dem i butikk, for eksempel i Ark eller Norli, som jeg pleier å gjøre.

      Gå inn på ark.no eller norli.no, søk på boka du ønsker å kjøpe, registrer deg og fullfør bestillingen. Du får melding når boka er kommet. Du betaler når du henter boka i butikken og kan spare ca. 50 kroner per bok på det! I Ark får du også en gratis avis, dersom du er medlem.

      Lykke til!


      • 4. LENKER TIL MER FØRSTEHJELP OG DATAASSISTANSE



      Har du spørsmål eller reaksjoner?

      Hovedsiden   Medisinske fagtermer   Flere førstehjelpstemaer
      Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen        

      Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3!
      Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett!

      Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp!


      Oppdatert 10.10.24

      Tilbake til toppen av siden!




      Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre
      mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine.

      Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte.

      Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner.
      De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter.

      Klikk her for mer informasjon!