- Lenker til mine egne førstehjelpstemaer.
- Eksterne lenker til medisinske ressurssider.
- Lege Ole Petter Hjelle med doktorgrad i nevrologi: Få bedre hukommelse, konsentrasjon og helse.
- Svensk psykiater Anders Hansen: Hjernen i et evolusjonært perspektiv, tren deg lykkelig og smart.
- Lege og hjerneforsker Kaja Nordengen: Hjernen er stjernen.
- Lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen: Ungdomshjernen - Forstå hvordan det er å være ungsom.
- Lege og immunolog Anne Spurkland om immunforsvar og kroppens evige kamp for å overleve.
- Lege Eystein Hellstrøm Hoddevik, molekylærbiolog og nevrolog: Virus og mennesker på reisefot.
- Mikrobiolog Jessica Lønn-Stensrud: Bakterier - venn og fiende.
- Anestesilege Audun Aas: Smerteboken med undertittelen fra vondt til bedre.
- Lege og spesialist i hudsykdommer Jon Anders Halvorsen: Huden er guden.
- Lege og kreftrammet Øyvind Torp: Selvforsvar mot kreft, med undertittelen Ti grep du selv kan ta.
- Onkolog Kathrine F. Vandraas og kreftlege Sigmund Braband: Kreftgåten, diagnose, behandling, livet etterpå.
- Lege Geir Selbæk, professor i geriatri: Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres.
- Lege med doktorgrad i kognitiv psykologi Elisabeth Norman: Affekt og kognisjon.
- Lege med spesialisering i indremedisin og fordøyelsessykdommer Giulia Enders: Sjarmen med tarmen.
- Ernæringsbiolog Marit Kolby: Hva og når skal vi spise?
- Spesialist i infeksjonssykdommer med doktorgrad i virologi Chris van Tulleken: Ultra-Processed People.
- Vitenskapsjournalist og biolog Maria Borelius: Helserevolusjonen - Veien til en antiinflammatorisk livsstil.
- Biokjemiker Jessie Inchauspé: Glukoserevolusjonen - ta kontroll over blodsukkeret.
De fem siste oppføringene har alle med ernæring å gjøre, og kan gjerne leses i sammenheng:
- Hva bør vi spise?
- Når og hvor ofte?
- Hvor mye og hva bør vi unngå?
Noen av rådene presentert i bøkene strider kanskje mot noe av det vi har lært gjennom et langt liv, men de er i høy grad basert på nyere forskning. Men medsinske råd er i stadig endring, så siste ord er neppe sagt om disse emnene.
Føler du deg usikker og er i tvil: Ta det opp med fastlegen din!
Hver enkelt bok blir presentert i mer detalj lenger nede på siden. I omtale av bøkene har jeg brukt norske forlag og andre åpne kilder, som jeg har lagt lenker til.
Jeg har lagt til mine egne kommentarer til innholdet i flere av bøkene, bl.a. til matvaner, ultraprosessert mat og "migrerende motorkompleks" for rensing av tynntarmen - for å unngå lavgradig inflammatoriske reaksjoner.
Til slutt vil jeg for ordens skyld presisere at jeg er lektor, foreleser i førstehjelp/akuttmedisin og ambulansepersonell og ikke lege!
NB! Mer om den spesifikke medisinske faglitteraturen lenger nede på siden.
3. Nyttig og god generell medisinsk faglitteratur - Lege Sandra Kristiansen: Er det en lege her?
- Lege Gunhild Stordalen: Fem pilarer til bedre helse og et godt liv.
- Anestesilege Øyvind Thomassen: Livredderen og døden.
- Lege Namtvedt Sylta og sykepleier Malene Halland: Småbarnsforeldre med barn fra fødsel til fem år.
- Lege Kaveh Rashidi: Kanskje er du frisk?
- Lege Wasim Zahid: På liv og død.
NB! Mer om den medisinske generelle faglitteraturen lenger nede på siden. - Marianne Rustad Carlsen, journalist og coronasyk: Koronaens ansikt.
- Assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad: Kode Rød.
- Generaldirektør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg: Året som aldri tok slutt.
-
Helseminister Bent Høie: Uro i koronaens tid.
NB! Mer om Covid-19 faglitteraturen lenger nede på siden. - Hvorledes hjernen fungerer, immunforsvaret, virus og bakterier.
- Smerter, huden, kreft, demens, affekt og kognisjon.
- Mat og ernæring, fordøyelsessystemet, tarmene.
- Ultraprosessert mat, antiinflammatorisk livsstil.
- Les mer på SATS
- Kilde: Ark.no
- Kilde: Akademika.no.
- Kilde: Ark.no.
Kapittel 3: Sove Lenge i "Ungdomshjernen"
Jeg har lest "Ungdomshjernen" med stort utbytte, og det er mye lærerikt og interessant man kunne trekke fram her. Jeg har valgt ut kapittel 3 om ungdom og søvnsyklus på s. 31 ff.:
"I ungdomshjernen er melatoninsyklusen forskjøvet, sammenlignet med barn og voksne. Utskillelsen av melatonin starter senere på kvelden, og melatoninet brytes heller ikke ned like fort. Dermed blir det værende i sirkulasjon mye lenger utover morgenen enn hos voksne."
Dette vil i praksis bety at ungdom kanskje ikke blir trøtte nok til å sovne før bortimot midnatt, og når de blir vekket klokka 07.00 for å gjøre seg klare til å dra til skolen, har de på langt nær sovet lenge nok til å yte sitt beste når de kommer på skolen.
Så tidlig skolestart på dagen som er vanlig i Norge vil bl.a. innebære at elevene konsentrerer seg dårligere og husker dårligere det de har lært.
Kjøp eller lån gjerne boka på biblioteket og les hva Marte Roa Syvertsen skriver om ungdomshjernen basert på det nyeste av forskning på dette spennende og viktige fagfeltet. - Kilde: Ark.no.
- Kilde: Haugenbok.no.
- Kilde: Adlibris.com.
- Kilde: Ark.no.
- Kilde: Kagge.no.
- Klikk på lenka og les om "Selvforsvar mot kreft"!
- Klikk på lenka og les om "kreftgåten"!
- Kilde: Haugenbok.no.
- Kilde: Universitetsforlaget.no
- Kilde: Ark.no.
En lærerik bok om et av våre mest undervurderte organer
"Sjarmen med tarmen" ble først utgitt i 2014, men ble oppdatert i 2022, der det nyeste innen forskning på fagfeltet er tatt med og bearbeidet. I boka kan du bl.a. lese om matens ferd fra munnen, via magesekken, tynntarmen, tykktarmen og ut i endetarmen.
Tiden dette tar varierer fra person til person, og er også avhengig av hva du spiser og hvor mye. For de som tygger maten ekstra godt og har rask framdrift i hele dette systemet vil dette kunne gå unna på ca. 8 timer, mens de som har den langsomste framdriften kan trenge mer enn 3 døgn.
For mange av oss vil denne prosessen ta ca. 24 timer, og mye av denne tiden vil restene som sendes videre fra tynntarmen bli bearbeidet i tykktarmen, som til vanlig ikke har noe særlig "hastverk"!
Migrerende motorkompleks og lavgradig inflammasjon i tynntarmen
Jeg fant det spesielt interessant å les om hva Giulia Enders skriver om "migrerende motorkompleks og lavgradig inflammasjon i tynntarmen" (ss. 98 - 103).
Det varierer også fra person til person hvor lang tid det tar før tynntarmen har bearbeidet ferdig næringsstoffene og er klar for en renseprosess. Hva du spiser vil også være av betydning: En biff vil kunne trenge 5 timer bearbeidelse i tynntarmen, mens lettfordøyelig mat vil trenge vesentlig kortere tid, kanskje en time pluss/minus.
Når tynntarmen har ferdigbehandlet og fullført næringsopptaket, går "restavfallet" videre til tykktarmen, og en times tid etter tynntarmen er "tømt", starter en renselsesprosess i tynntarmen, kalt migrerende motorkompleks (MMC).
Da renses tynntarmen for rester som er blitt igjen og ikke minst for bakterier. Dette er viktig for å redusere faren for det som på fagspråket kalles lavgradig inflammasjon, som på sikt kan forårsake alvorlig sykdom.
Denne renseprosessen blir avbrutt ved småspising og mellommåltider. Denne renseprosessen vil så ikke starte opp igjen før en ny time er gått etter at tynntarmen er tømt igjen, og så foregår selve renseprosessen i en viss tid avhengig av omfanget av og innholdet i mellommåltidet.
Kanskje stopper den opp igjen for at neste "hovedmåltid" kommer for raskt, og tynntarmen i verste fall ikke blir renset skikkelig for avfallsstoffer og bakterier i løpet av dagen.
Hvor lang pause bør det ideelt sett være mellom hvert måltid?
Giulia Enders skriver at kanskje ikke alle av oss nødvendigvis må ha en så lang pause som fem timer mellom hvert måltid på dagtid, som noen ernæringsbiologer hevder, for at denne renseprosessen i tynntarmen skal fungere optimalt? Her er det individuelle forskjeller og ikke minst hva du spiser vil være av betydning.
Kanskje kan inntil 4 timer pause mellom måltidene på dagtid for mange av oss være nok for at renseprosessen i tynntarmen skal bli tilfredsstillende? Men her er det nok ikke ett fasitsvar som passer for alle i alle situasjoner!
Den tyske legen skriver i hovedsak det samme som Marit Kolby om renseprosessen i tynntarmen. Les mer om "Hva og når skal vi spise?" av ernæringsbiolog Marit Kolby, som er neste bokomtale i denne presentasjonen!
Kjøp eller lån denne spennende boka på et bibliotek, og les om alt det spennende som skjer i fordøyelsessystemet vårt, og som har stor betydning for vår helsetilstand. - Kilde: Ark.no
- Dagsavisen: Intervju med Marit Kolby
- 1. Det vil kunne være hensiktsmessig med 2 - 4 måltider hver dag.
- 2. Unngå mellommåltider.
- 3. Minst 12 timer mellom siste måltid for kvelden og første måltid neste dag.
Dette er blitt feiltolket slik at hun er bastant imot at vi spiser frokost!
I min spesielle helsesituasjon holder jeg meg i hovedsak til å spise på følgende tidspunkter:
Klokka 10.00, 15.00 og 19.00, altså tre måltider, men jeg er ikke fanatisk - avvik kan forekomme.
Jeg skriver også logg både på det som går inn og så ut, og justerer ved behov!
Ultraprosessert mat
Kolby anbefaler også at vi unngår ultraprosessert mat, noe som ikke alle er enige i - i alle fall ikke ennå?
Her trengs det åpenbart mer forskning!
- Nofima: Verdt å vite om ultraprosessert mat
- Ultra-processed foods and human health: from epidemiological evidence to mechanistic insights
-
Lifestyle improvement reduces the consumption of ultra-processed foods in adults with metabolic syndrome
For spesielt interesserte?
Når noen kommer med nye innspill og prøver å forandre på oppleste og vedtatte "gamle" sannheter, for eksempel i et medisinsk fagfelt, som den "gamle skole" har prediget og praktisert, kanskje et helt yrkesaktivt liv, blir det ofte ikke alltid like lett å få til en saklig og fruktbar diskusjon.
Men det er en fordel at man behandler hverandre med respekt, og setter seg skikkelig inn i hverandres argumentasjon og ikke minst dokumentasjon.
En profilert klinisk ernæringsfysiolog i Oslo er en av de ivrigste kritikerne av Marit Kolbys budskap presentert i "Hva og når skal vi spise?".
Men i et debattprogram på Nrk, med Fredrik Solvang som programleder, gikk hun til et etter min mening usaklig og aggressivt frontalangrep mot innholdet i Marit Kolbys bok.
Jeg hadde lest boka før debatten, og begynte å stille spørsmål om ernæringsfysiologen hadde lest boka, eller bare skumlest den - eller om hun hadde misforstått deler av innholdet?
Ernæringsfysiologen hevdet for eksempel, med rette, at noen av rådene Kolby gir i boka ikke passer for anorektikere. Det hun ikke hadde fått med seg, var at Kolby skriver bl.a. eksplisitt i boka at disse rådene ikke passer for anorektikere.
Ernæringsfysiologen kritiserte også Kolby for at hun oppfordret folk til å droppe frokosten. Men det gjør hun egentlig ikke: Kolby råder folk til å ha en pause mellom siste måltid på kveldstid og første måltid neste dag på minst 12 timer. Det vil si, har du siste måltid klokka 19.00 om kvelden, kan du i prinsippet spise frokost neste morgen klokka 07.00.
Et annet ankepunkt var behovet for pause mellom hvert måltid på dagtid. Forslaget til Kolby er 2 - 4 måltider i løpet av dagen, spesielt for friske voksne mennesker, avpasset til det som passer best til hver enkelt bl.a. i forhold til energiforbruk.
Dersom man velger 4 måltider på dagtid, vil det kunne innebære: Klokka 07.00, 11.00, 15.00 og 19.00. Tror ikke det er så langt fra det mange av oss praktiserer, men man skal altså ifølge Kolby kutte ut småspising innimellom disse måltidene.
Hvorfor skulle det være så galt?
I alle fall åpner det neppe for en fruktbar diskusjon, når man tillegger motparten meninger de ikke har og heller ikke har gitt utrykk for - hverken muntlig eller i bokform!
- Kilde: Norli.no
- Les mer på penguin.co.uk
Chris van Tulleken: Vet du hva barnet ditt spiser?
I et BBC program spør Chris van Tulleken om et kosthold med ultraprosessert mat kan føre til fedme hos barn? Legen gjør et eksperiment med sjokkerende resultater.
Legen viser til statistisk sammenheng mellom hva barn spiser i USA og Storbritannia og økning i fedme blant barn i disse landene. I Storbritannia spiser 1 av 5 barn 80% av matinntaket som ultraprosessert mat, og økningen i antall overvektige barn har økt dramatisk. Man ser den samme utviklingen i USA.
I programmet sjekker legen hva som skjer med han ved å innta 80% av næringsinntaket som ultraprosessert mat i fire uker. Forandringer registreres bl.a. ved hjelp av blodprøver, MR-analyser av hjernen osv.
Forsøket er ledet og kvalitetssikret av legespesialit og forsker Rachel Batterham, som er "professor of obesity, diabetes and edokrinology" og har mastergrad i "biochemestry and molecular biology".
Rachel Batterhem er "consultant" ved University College London, og har vunnet prestisjetunge priser for sin forskning, bl.a. "the Sir Jules Thorn Award for Biomedical Research" og "Andre Mayer award from the World Obesity Federation".
Hun er en av de fremste ekspertene i Storbritannia på "obesity" og nyter også stor faglig respekt internasjonalt.
-
Les mer om professor Rachel Batterham
Etter 4 uker kan professor Rachel Batterham registrere at Chris van Tulleken, forsøkspersonen, har lagt på seg flere kilo, dopaminnivået i hjernen er økt signifikant, det er opprettet flere nye hjerneforbindelser, mengden sulthormon i tarmen har gått opp ca. 30% mens metthetshormonet er blitt redusert.
Litt over en måned etter at forsøket ble avsluttet, er de nye nerveforbindelsene i hjernen fortsatt der!
Både Rachel Batterham og Chris van Tulleken er overrasket over at utslagene er så store på inntak av ultraprosessert mat, og konkluderer at det trengs mye mer forskning på konsekvensene av å spise så mye ultraprosessert mat. De mistenker også at effekten på barn vil være enda mer alvorlig, da deres hjerner er under utvikling.
Selve forsøket virker veldig profesjonelt gjennomført og konklusjonene virker overbevisende. Men å bruke bare en person i forsøket, er selvsagt et for snevert utvalg til å trekke bastante allmenngyldige konklusjoner, så det er all grunn til å forske videre.
Jeg er blitt mer skeptisk til hva jeg putter i handlekurven min etter å ta sett programmet, spesielt til matvarer i gruppe 4 i NOVA-klassifiseringen.
-
Les mer om NOVA-klassifiseringen
Se hele programmet sendt på Nrk:
-
Klikk på lenka og se programmet
NOEN TANKER ETTER Å HA LEST BOKA
Chris van Tulleken med doktorgrad i virologi er legespesialist og forsker ved the Hospital for Tropical Diseases, University College Hospital. I sin forskning har han utstrakt samarbeid med bl.a. legespesialister, radiologer og biokjemikere ved University College Hospital, som er en del av University College London, der seks spesialiserte og velrenommerte sykehus i London samarbeider.
I sin forskning og eksperimenter bruker han alt ønskelig og tilgjengelig ekspertise og utstyr ved disse sykehusene: Spesialisert MR, CT, laboratorier osv.
I arbeidet med boka om ultraprosessert mat har legen intervjuet de fremste ekspertene på fagfeltet fra hele verden, og bak i boka er det en omfattende henvisning til kildebruk, der vi selv kan gå inn og sjekke kildene til forfatteren.
Jeg har allerede nevnt professor Rachel Batterham, en viktig bidragsyter i omtalen av tv-versjonen av "Ultraprocessed People": "Vet du hva barnet ditt spiser?" Ellers vil jeg nevne samarbeidspartner, tvillingbroren Xand van Tulleken, som også er lege og Englands fremste fagperson på bl.a. ebola.
"Ultra-Processed People" er vel verdt å lese, men totalt på 376 sider (med kilder og indeksoversikt) og kanskje litt vel omfattende for den jevne leser. Jeg har konsentrert meg mest om de delene av boka som jeg føler er mest relevante for min forståelse av ultraprosessert mat, så har jeg skumlest de delene som blir litt mer "perifere" for mitt fokus.
Det er en fordel om man behersker engelsk så godt at man slipper å slå opp betydningen av for mange ukjente ord. Når det er sagt, er ikke språket og innholdet i boka spesielt vanskelig å forstå for mange av oss.
Men for de fleste av oss vil det kunne være lurt første å se "Vet du hva barnet ditt spiser?" som i skrivende stund fortsatt ligger ute på nrk.no, og så lese boka eller utvalgte deler av den. Da vil det være lettere å holde fokus, når du leser boka.
Ved å kikke på innholdsfortegnelsen kan man plukke ut det man finner mest interessant, for eksempel:- 1. "Why is there bacterial slime in my icecream?" s. 15 ff.
- 10. "How UPF hacks our brains" s. 151 ff.
- 11. "UPF is pre-chewed" s. 171 ff.
UPF = Ultra Processed Food!
Mange bruker termen ultraprosessert mat som et sekkebegrep om all industriprosessert mat, noe jeg ikke er enig i. Jeg bruker UPF i hovedsak om ultraprosessert mat i NOVA gruppe 4.
Jeg har her altså plukket ut tre problemstillinger, og vil poengtere at eksemplene legen presenterer i hovedsak er basert på engelske forhold. Er det (nesten) like ille hos oss i Norge?
Iskremen som ikke smeltet i solsteken
Utgangspunktet for fokuset på iskrem er at legen kjøpte en iskrem til sin datter på tre og et halvt år in en park i London. Det var varmt og strålende sol, men iskremen smeltet ikke - den holdt seg fast og fin i solsteken, da han skulle holde isen for dattera som snakket med andre barn.
Legen sjekket varefakta om innholdet i isen og der var forklaringen: Mange tilsetningsstoffer som du kan lese mer om på s. 15 ff. i boka. Kan dette være farlig for oss?
Hva kan være motivet og gevinsten med disse tilsetningsstoffene i isen for bedriften i England som lager isen? Hva tror du? Fasiten finner du på s. 15 ff.
Ultraprosessert mat "hacks our brains"
Ultraprosessert mat "hacks our brains", det vil si at maten får oss til å ønske å spise mer av den. Tilsetningsstoffene bidrar til å øke dopaminnivået i hjernen, og er samme mekanisme som virker når vi får et sug etter mer heroin, alkohol, nikotin - og sex, når vi har fått "smaken" på det. Les mer på s. 151 ff.
Etter en måned med 80% av matinntaket bestående av ultraprosessert mat, kan faktisk radiologene registrere forandringer i hjernen til legen. Det har utviklet seg nye nevroner i denne perioden og en måned etter forsøket er avsluttet, er disse nerveforbindelsene fortsatt der. Litt skremmende? Langtidseffekt?
Maten er "pre-chewed"
Hva innebærer det at maten er "pre-chewed"?
Maten er bearbeidet maskinelt og har fått tilsetninger som gjør den velsmakende og "lettspiselig", og ikke minst sultfølelsen varer ved - noe som også bidrar til at vi spiser mer enn vi egentlig hadde tenkt. Noe av problemet med dette er at ultraprosessert mat fortrenger annen mer næringsrik mat som kroppen vår egentlig trenger!
Det som skjer er at sulthormonet ghrelin, som evolusjonen har utviklet og perfeksjonert, slutter å fungere hensiktsmessig der og da. Vi får altså ikke metthetsfølelsen etter å ha spist denne type mat, når vi skulle ha fått den, og spiser mer - og over tid legger på oss, noe som normalt er uønskelig.
Mer forskning og helseråd om ultraprosessert mat
Det er nok kunnskaper allerede nå om at flere typer ultraprosessert mat kan være helseskadelig for oss, spesielt i store mengder og der de også bidrar til at vi får i oss mye mindre av for eksempel viktige fiber, proteiner, vitaminer og mineraler.
Noen tips:
- Nofima: Verdt å vite om ultraprosessert mat
- Ultra-processed foods and human health: from epidemiological evidence to mechanistic insights
- Lifestyle improvement reduces the consumption of ultra-processed foods in adults with metabolic syndrome
Mer forskning vil kunne være et positivt bidrag
Advarsel på matvarene om helsefare?
Det er advarsel om helsefare på sigarettpakker, hvorfor ikke gjøre det samme med ultraprosessert mat, spesielt for den som rubriseres i NOVA gruppe 4? Men da må våre fremste fagfolk, gjerne i samarbeid med våre nabolender og EU, bli enige om kriteriene for hva som skal plasseres i gruppe 4.
NOVA gruppe 4 er en sekkepost, og for eksempel yoghurt og butikk-grovbrød plasseres i samme kategori som coca cola og chips. Dersom man beholder gruppe 4, bør den deles opp i undergrupper: gruppe 1 med de som har både positiv og negativ virkning på oss, men mest positiv - ved moderate inntak.
Så i stigende farevarsel til gruppe 3, med matvarer som vi bør holde oss unna, eventuelt begrense kraftig inntak av.
Da ville det bli lettere for oss forbrukere å gjøre de rette valgene rent helsemessig, og forhåpentligvis ville salget av de mest helseskadelige ultraprosesserte matvarene synke som en stein.
Men spesielt med tanke på at disse matvarene er mye billigere enn de med helsegevinst, og de aggressive reklamekampanjene for å selge enda mer av de usunne matvarene, er det en lang vei å gå - dessverre!
Hvor kan du begynne? Hel hjemmelaget mat, mer gulrøtter, frukt og grønt er en god begynnelse! Der er det i alle fall du som er sjefen - lykke til! - Kilde: Ark.no
Mer om Maria Borelius
Maria Borelius: Syk av inflammasjon
Faglig uenighet om emnet?
I "Expressen" uttrykker professor Agnes Wold skepsis til Borelius og hennes kostråd.
Maria Borelius svarer: "Agnes Wold har länge varit mot det här sättet att tänka. Andra forskare och läkare både i Sverige och internationellt gör andra bedömningar. Det är okej. Så brukar det se ut när ny kunskap kommer, bemöter hon kritiken."
Maria Borelius hevder i sitt "Sommarprat på P1" - "att den antiinflammatoriska kosten visst har vetenskapligt stöd. I programmet hänvisar hon till en studie utförd av forskare vid Karolinska institutet samt Uppsala universitet, där 70 000 medelålders män och kvinnor fått äta antiinflammatorisk kost i 16 års tid."
- Klikk på lenka og les mer!
- Kilde: Norli
Rådfør deg med din lege, spesielt dersom du går på medisiner
I forordet understreker forfatteren at hun er forsker og biokjemiker og ikke lege: "Hvis du har en sykdom eller tar medikamenter av noe slag, bør du snakke med legen din før du bruker hacksene i denne boken."
Forfatter baserer sine utspill på medisinsk forskning, og er trygg på det hun skriver rent faglig, men rådene hun gir passer trolig ikke for alle. Det poengterer forfatteren også selv, og spesielt gjelder å vise varsomhet for personer med ulike sykdommer i bunn og de som går på medikamenter.
Derfor anbefaler hun at spesielt disse pasientene tar kontakt med sin lege, når de ønsker å teste ut de forslagene som er presentert i boka. Et eksempel som hun nevner er at omlegging av kosthold kan føre til at det blir mindre behov for medikamentene pasienten går på, eller at medisinbruken må justeres.
Boka er vel verdt å lese
Jeg synes dette er en interessant, spennende og tankevekkende bok, og den er vel verdt å lese. Jeg konsentrerer meg om det som jeg synes er relevant i min situasjon.
I boka presenterer forfatteren bl.a. 10 hacks/råd for å holde glukosenivået stabilt og unngå glukosetopper. For å nevne bare ett av de 10 rådene: Det er ikke bare viktig hva vi spiser og hvor mye, men også rekkefølgen vi spiser maten i.
Hun anbefaler at man om mulig, begynner med fiber, så proteiner, deretter fett og til slutt karbohydrater. Her får man konkrete råd, og boka er krydret med illustrasjoner for å gi en kortversjon av budskapet.
Forfatterens kilde for å spise i denne rekkefølgen, er MD Alpina Shutla, som har doktorgrad i "obesity, diabetes and endocrinology" - basert bl.a. på forskning på et lite antall personer.
Når man leser medisinsk faglitteratur er det utvilsomt en fordel å ha en viss medisinsk ballast med seg på ferden. Man får mer ut av innholdet og vil kunne stille flere kritisk spørsmål, når det er på sin plass.
Dette gjelder også ved lesning av denne boka.
Da jeg var innlagt på Haukeland Universitetssykehus for en alvorlig kreftdiagnose, fikk jeg råd om å holde nær kontakt med fastlegen min, etter operasjon og behandling på sykehuset: Fastlegen er navet i helsesystemet, som legespesialisten sa. Det rådet har jeg fulgt og er veldig glad for det.
Jeg har en flink og godt oppdatert fastlege som jeg rådfører meg med, når det er noe jeg stusser på i boka, men som kan være til nytte for meg i min helsesituasjon. - Kilde: Ark.no.
- Les mer om boka på Bonnier Norsk Forlag.
Noen strøtanker etter å ha lest "Er det en lege her?" .
Sandra Kristiansen er nyutdannet turnuslege, offisielt kalt LIS-1 lege. Hun kan fortelle om en spennende hverdag opp i alt det hektiske med mange morsomme episoder og underlige situasjoner.
Men hun formidler også fortvilelse i møte med en meget travel og krevende hverdag, spesielt det første året på sykehus, i et underbemannet og overbelastet helsevesen.
På toppen av det hele opplevde hun og de andre turnuslegene på sykehuset at erfarne leger skjeller ut de "stakkars" nyutdannede legene for nærmest uvitenhet i møte med en meget komplisert medisinsk verden, i stedet for å veilede dem, gi tips og råd på en litt mer medmenneskelig måte.
Sandra har en treårgammel datter som prøve å holde mamma igjen i klærne, når hun nok en gang må haste av sted til sykehuset, der de nok en gang trenger flere hender og hoder på jobb. Noen ganger ringte dattera mamma på jobben før leggetid for å si god natt.
Sandra merket at mobilen vibrerte i lomma, følte og egentlig visste hvem som ringte, men kunne ikke alltid svare der og da - slet med konstant dårlig samvittighet. Hun så for seg ansiktet til den lille jenta hennes - med mobilen forventningsfull mot øret - vente forgjeves på svar fra mamma.
Vi kan også lese om den lille dattera som kommer gråtende til mamma. Hun hadde ikke fått det største juleønsket sitt oppfylt: Hun hadde hvisket til en stjerne hun hadde festet blikket mot at mamma måtte få være mer hjemme sammen med henne, men det skjedde ikke. Kanskje hadde hun ikke hvisket høyt nok, tenker hun?
Boka er skrevet på en spennende, engasjerende og fengslende måte, det er vanskelig å stoppe, når man først er i gang - en side til ... Boka anbefales på det varmeste!
Et lite hjertesukk
De som styrer med økonomien i bred forstand i Helsevesenet og de som setter opp vaktlistene på sykehuset bør være flittige lesere av denne boka!
Min erfaring som ambulansepersonell med nye turnusleger
I min tid som ambulansearbeider hadde vi kontakt med og assistanse av mange turnusleger i akuttsituasjoner de aldri hadde vært borti før. Mitt inntrykk var at alle var veldig samvittighetsfulle og gjorde sitt aller beste, og bedre kan ingen gjøre det.
Jeg har god erfaring med å begynne med å gi ros, når det er på sin plass etter en alvorlig hendelse. Så kan man kanskje spørre om noe kunne ha vært gjort annerledes. Dette er et mye bedre alternativ enn å skjelle turnuslegen ut, ikke minst i nærvær av kolleger eller enda verre at pasienter hører at den "stakkars" turnuslegen blir hudflettet! - Kilde: Ark.no
Merkelig bokanmeldelser i Dagbladet fra mitt ståsted
Etter å ha lest boka med stor interesse og godt utbytte, leste jeg med vantro bokanmeldelsen i Dagbladet: Terningkast 2!
Det er mange gode tips å hente i boka, ikke minst for unge jenter i faresonen for spiseforstyrrelser. Gunhild Stordalen er kritisk til noen av de valgene hun selv gjorde, og utleverer seg selv nådeløst, og håper andre kan lære av hennes feil i unge dager.
Hennes budskap er utdypet i fem veier til et bedre liv: Nok søvn, riktig mat til rett tid, trening, meditasjon og nærhet til flokken din.
Gunhild har fått fem dyktige eksperter på sine felt til å gå igjennom ett av de fem temaene og fagfellevurdert de, kommet med innspill, råd og tips.
En av dem er lege Ole Petter Hjelle med doktorgrad i nevrologi, og som du kan lese mer om lenger oppe på siden!
Espen Rostrup Nakstad med boka "Kode Rød" fikk for øvrig også en rimelig lunken mottakelse i både Dagbladet og Vg. Helt ubegripelig fra mitt ståsted, som lektor i språkfag med kompetanse i litterær analyse på mastergradnivå, ambulansepersonell i Helse Bergen, instruktør og foreleser i akuttmedisin.
Kjøp eller lån bøkene på bibliotek og vurder selv! - Kilde: Ark.no
- Kilde: Friskforlag.no.
- Kilde: Ark.no
- Kilde: Ark.no
- Pasientberetning: Journalist Marianne Rustad Carlsen, som ble hardt rammet av Covid-19.
- Tre sentrale aktører i bekjempelsen av pandemien: Espen Nakstad, Camilla Stoltenberg og Bent Høye.
- Kilde: Adlibris
- Kilde: Gyldendal
Noen tanker etter å ha lest "Kode Rød"
"Kode Rød" fikk lunken omtale av bokanmeldere i Vg og Dagbladet, noe som for meg med min bakgrunn, er helt ubegripelig. En forklaring kan være at de bare har skummet igjennom boka, eller kanskje enda verre, så har de ikke forstått hva som står der?
Espen Nakstad bruker til tider i boka en kjent presentasjonsmåte i litteraturen, Stream of Consciousness: Midt i en tankestrøm dukker det opp assosiasjoner til lignende hendelser.
I "Kode Rød" fungerer dette veldig fint, man er til tider spent på hva som skjer videre, og må vente litt på det. Det skjerper sansene, man må konsentrere seg litt ekstra, men det er jo slik livet egentlig er: I tankene våre hopper vi fra det ene til det andre, og tar kvantesprang både i tid og sted!
Denne måten å skrive på, egner seg dårlig til skumlesing, man vil lette miste tråden og sammenhengene!
Jeg kunne ha trukket fram mange av hendelsene som Espen Nakstad skriver om i "Kode Rød", men skulle det bare være en, må det bli da Luftambulansehelikopteret styret i 2014 med bl.a. anestesilege Anders Rostrup Nakstad ombord, Espens tvillingbror, under utrykning til en ulykke.
Anders omkom og etterlot seg kone og to små barn: Les mer på kk.no
En hel verden raste sammen, ikke minst for nærmeste familie, inklusive Espen. Det gjorde inntrykk det han skriver, spesielt første uken etter at Anders døde, om den fireårige dattera til Espen, som prøvde å trøste pappa slik bare små barn kan klare å gjøre, alt er ekte, fra hjerte til hjerte.
De spaserte sammen hånd i hånd til barnehagen, gikk inn, jenta satte seg på pappaens fang, det ble ikke sagt noe, så etter litt gikk de hjem igjen, hun leiende på pappaen sin.
Espen Nakstad skriver i boka at det var spesielt dattera som holdt han oppe! Små barn forstår mer enn vi tror! - Kilde: Adlibris
- Kilde: Adlibris
- A. Forskjellen mellom epidemi og pandemi.
- B. Symptomer og sykdomsforløp ved Covid-19.
- C. Long-Covid.
- D. Da pandemien traff Norge i februar/mars 2020.
- E. Sars-CoV-2, Covid-19 infeksjon og mutasjoner.
- F. Virusinformasjon
- G. Virusets vei inn i en celle.
- H. Dråpesmitte og aerosoler.
- I. Kontaktsmitte.
- J. R-tall.
- K. mRNA vaksiner
- L. Testing og sekvensering av virusets arvestoff.
- M. Nye ord, nytt "innhold" i pandemien.
- N. Redusere faren for spredning av smitte.
- O. Refleksjoner på tampen.
- P. Husk Espen Nakstads gode råd.
- Klikk på lenka og kom direkte til siden!
5. BLI BITT AV MEDISINSKE LESEBASILLER DU OGSÅ
Lån bøkene på bibliotek eller løp og kjøp i bokhandel
Det billigste er selvsagt å låne bøkene på et bibliotek, dersom det er mulig i nærheten av der du bor. Vil man kjøpe bøkene, kan det lønne seg å bestille bøkene i nettbutikk og hente dem i butikk, for eksempel i Ark eller Norli, som jeg pleier å gjøre.
Gå inn på ark.no eller norli.no, søk på boka du ønsker å kjøpe, registrer deg og fullfør bestillingen. Du får melding når boka er kommet. Du betaler når du henter boka i butikken og kan spare ca. 50 kroner per bok på det! I Ark får du også en gratis avis, dersom du er medlem.
Lykke til!
Hjelp oss å hjelpe |
FAGRESSURSER, FAGLENKER, COVID-19 Lektor Kåre Nesheim |
Støtt Luftambulansen |
|
|
|
Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene. |
|
OVERSIKT OVER INNHOLDET I DENNE PRESENTASJONEN
1. Lenker til ressurssider om akuttmedisin, førstehjelp, medisin |
| 2. Sentrale medisinske fagområder basert på nyere forskning |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| 4. Gode og interessante bøker om pandemien 2020 - 2022 ispedd personlige dramaer |
|
|
|
|
|
|
|
5. Bli bitt av medisinske lesebasiller du også
6. Lenker til mer førstehjelp og dataassistanse |
| 1. LENKER TIL RESSURSSIDER OM AKUTTMEDISIN, FØRSTEHJELP OG MEDISIN |
|
Ved mistanke om alvorlig sykdom skal du oppsøke
lege og ikke Internett
Informasjon du finner på Internett kan også være foreldet eller direkte feil. Sjekk gjerne flere kilder som behandler samme emne - sammenlign det du finner. Sjekk også kildeangivelser! Er publikasjonen fagfellevurdert? Du kan normalt stole på Tidsskrift for Den Norske Lægeforening og andre anerkjente publikasjoner som for eksempel fra Helse Norge, Norsk Helseinformatikk. Vær kritisk til sensasjonsoppslag som lover gull og grønne skoger, og er du det minste i tvil - spør din fastlege! |
|
2. SENTRALE MEDISINSKE FAGOMRÅDER BASERT PÅ NYERE FORSKNING
Jeg har lest alle bøkene i denne presentasjonen med stort utbytte, men det meste av kommentarene til bøkene er i hovedsak basert på det som forlagene har lagt ut på sine sider på nettet. I disse tilfellene har jeg selvsagt lagt til kildehenvisning. Men jeg har også lagt til mine egne kommentarer og kritiske bemerkninger til bokanmeldelser, og de står naturlig nok uten kildeanvisning. Kjøp gjerne en eller flere av bøkene - eller lån dem på biblioteket! Du vil kunne lære mye nyttig om følgende fagområder i lys av nyere forskning: |
Første forfatter ut er Ole Petter Hjelle med boka "Sterk hjerne med aktiv kropp"
Så er det bare å sette i gang, lykke til med lesningen og studiene!
|
Ole Petter Hjelle jobber som fastlege i Åsgårdstrand, men han har også bakgrunn som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton. Ole Petter har over 7500 fallskjermhopp under beltet og en doktorgrad i nevrologi.
I tillegg til å være førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge hvor han forsker og underviser ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, har han jobbet som profesjonell foredragsholder på store og små scener i en årrekke. |
|
Lege Ole Petter Hjelle: "Sterk hjerne med aktiv kropp"
I boka skriver legen bl.a. om viktigheten av å være i fysisk aktivitet: Få bedre hukommelse, konsentrasjon og helse. Vår hjerne har ikke forandret seg vesentlig siden tiden våre forfedre befant seg på savannen der det lett kunne oppstå farlige situasjoner: overlevelse ville kunne avhenge av å oppdage farer tidsnok til å kunne flykte eller være i stand til å nedlegge byttet uten å bli skadet/spist og skaffe seg mat. Da måtte man være fullt skjerpet og i full alarmberedskap i kortere tidsintervaller, så var faren over og adrenalin- og kortisolnivå normaliserte seg. Men i dagens samfunn med stress, tidsrammer, økonomiske og andre problemer, mobiliseres det samme alarmsystemet i hjernen - HPA-aksen: amygdala, hypofysen og binyrene. Hjerne og kropp er mer eller mindre i konstant alarmberedskap. Dette fører bl.a. til dårligere søvn, depresjoner og dårligere livskvalitet. Ifølge forfatteren er våre inaktive liv en del av problemet, og han anbefaler på det sterkeste mer fysisk aktivitet i hverdagen: En spasertur på 30 minutter fem dager i uka, der du får pulsen litt opp, kan være nok. Gevinst ifølge ny forskning: bedre konsentrasjon, bedre hukommelse, bedre stressmestring, redusert risiko for depresjon og demens, lengre og bedre liv. Ole Petter Hjelle er fastlege og har også prøvd ut å aktivere pasienter som sliter ved å tilby dem organisert fysisk aktivitet i kontrollerte former - med meget godt resultat. |
|
Forskning viser at det er en sammenheng mellom mobilbruk og depresjon, ensomhet, angst og søvnlidelser, spesielt hos barn og unge. I Det digitale dopet forteller dr. Hjelle på engasjerende vis hva som skjer i hjernen vår når vi scroller, spiller og bruker sosiale medier.
I boka gir legen mange gode og reflekterte råd til ikke minst barn som ofte kan være helt avhengig av å ha mobilen tilgjengelig nærmest døgnet rundt. |
|
|
Anders Erik Hansen, född 24 januari 1974 är en svensk läkare, psykiater, författare och programledare.
Han har skrivit böcker om hur hjärnan fungerar och varit programledare för populärvetenskapliga program i TV, inklusive Din hjärna sedan 2019. Han har gjort många framträdanden i live-program i TV, för att diskutera människohjärnan. Kilde: Wikipedia |
|
"Bli hjernesterk, hva trening/mosjon gjør for hukommelse, kreativitet og helse, tren deg lykkelig og smart"
Hjernen er det organet som påvirkes aller mest når vi er i bevegelse, ifølge moderne hjerneforskning. Anders Hansen, overlege i psykiatri, forteller deg i denne boken hvorfor og hvordan. Ved å holde deg fysisk aktiv tenke du raskere, du blir mer konsentrert og fokusert, flinkere til å huske, mer kreativ, mindre stresset og mer uthvilt. Fysisk aktivitet har til og med innvirkning på personligheten og intelligensen vår. Ifølge Anders Hansen er trening til og med medisinen vi glemte - fysisk aktivitet kan motvirke blant annet angst og depresjoner. Trenger du egentlig flere argumenter? Bli hjernesterk! Kilde: Ark.no |
|
Anders Erik Hansen er lege og psykiater, og i denne boka drar han bl.a. veksler på sin erfaring og innsikt som psykiater. Flere av de "plagene" det moderne mennesket strir med,
for eksempel angst og depresjon, setter han inn i en evolusjonær sammenheng.
Dette var opprinnelig overlevelsesstrategier i en verden der halvparten døde før de ble tenåringer, bl.a. av ville dyr, sult og infeksjonssykdommer. Jeg har lest boka med stort utbytte, her er det mye å lære for de fleste av oss, både leg og lærd! |
|
Psykiater Anders Hansen: "Deppehjernen - hvorfor føler vi oss så elendige når vi har det så bra?"
Suksessforfatteren og psykiateren Anders Hansen er tilbake med en ny bok om hjernen! Her undersøker han et paradoksalt trekk ved vår tid: Vi har det materielt sett bedre enn noen gang, men hvorfor går så mange rundt og depper? Det er lett å tro at man har en plagsom hjerne når man sliter psykisk, men da er det viktig å være klar over at angst og depresjon er naturlige tilstander og etterlevninger fra urtiden, da risikoen var stor for å dø av sult og infeksjoner. Det ligger ikke i menneskets natur å alltid være glad og lykkelig - i så fall ville ikke våre forfedre overlevd særlig lenge. Anders Hansen forklarer i denne boken hvordan evolusjonen har utrustet oss med sterke følelser som også volder oss problemer. Han viser at det likevel er fullt mulig å ha det bra også i vår oppkavede og påskrudde hverdag. Men for å lykkes trenger vi å ta bedre vare på kropp og sjel, og kanskje også slutte å bestandig jage lykken. Anders Hansen jobber som overlege i psykiatri, er en av Sveriges mest populære vitenskapsformidlere og forfatter av flere bestselgende og prisvinnende bøker. Bøkene hans er oversatt til mer enn 20 språk. |
|
Anders Hansen: "Skjermhjernen"
Boka har undertittelen: Hvordan en hjerne i utakt med tiden kan gjøre oss stresset, deprimert og gi oss angst. Her gir legen mange gode og reflekterte råd til ikke minst barn som ofte kan være helt avhengig av å ha mobilen tilgjengelig nærmest døgnet rundt. |
|
Kaja Nordengen, født 1987 i Svinndal, er norsk lege og hjerneforsker.
Hun tok doktorgrad i nevrologi ved Universitetet i Oslo fra 2007 til 2014. Fra 2015 har hun vært lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
I 2016 utgav hun den populærvitenskapelige boka Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ. Kilde: Wikipedia |
|
Lege og hjerneforsker Kaja Nordengen: "Hjernen er stjernen"
"Kan du spise «hjernemat» for å huske bedre? Kan hjernen trenes opp? Kan du aktivisere deler av hjernen du ikke bruker? Kan du smile deg glad? «Hjernen er stjernen» innvier deg i alle hemmelighetene om ditt mest utrolige organ. Hjernen din gjør deg til den du er. Den lærer, den forelsker seg og den tolker kompliserte mønstre. Men hjernen lokker deg også til å ta dårlige valg og den belønner avhengighet. Hvorfor gjør hjernen som den gjør? Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du trenger. Med forord av May-Britt Moser, nobelprisvinner i medisin, og illustrasjoner av Guro Nordengen." |
|
Marte Roa Syvertsen er lege og forsker ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. Hun fullførte sin doktorgrad i 2019, med hovedvekt på epilepsi hos ungdom og eksekutive hjernefunksjoner.
Hun er grunnlegger og leder av det nasjonale forskernettverket EpilepsiNett, som er støttet av Norges Forskningsråd. I 2020 mottok hun en av de mest prestisjetunge prisene innen norsk nevrologi – Forsberg og Aulies legat til begavede yngre nevrologer. Kilde: Zevio.com |
|
Lege og hjerneforsker Marte Roa Syvertsen: "Ungdomshjernen - Vill og visjonær"
Ungdomshjernen gjør det enklere å forstå hvordan det er å være ungdom. Hvorfor er ungdomshjernen så spesiell? Ungdommer tar mer risiko enn voksne, er mer impulsive og blir lettere avhengige av rusmidler. På den andre siden er de mer åpne for endringer, nye mennesker og nye løsninger. Potensialet for læring er også på topp når vi er ungdom. Alt dette skyldes at hjernen fortsatt er under konstruksjon helt frem til tjueårene. Hva skjer underveis i denne prosessen? I denne fascinerende, populærvitenskapelige boken undersøker hjerneforsker Marte Roa Syvertsen ungdomshjernen, og formidler sin kunnskap i et medrivende og lett forståelig språk. Ungdomshjernen gjør det enklere å forstå hvordan det er å være ungdom. Nyttig og oppklarende for alle som har en ungdom i huset, eller som på en eller annen måte jobber med ungdommer. Syvertsen utga i 2021 Menneskehjernen. |
|
|
Anne Spurkland er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og underviser i anatomi og er forsker innenfor immunologi og autoimmune sykdommer.
Målet med hennes blogg "ImmunGlimt", som hun har skrevet siden 2012, er å gi små innblikk i hvordan immunsystemet fungerer. Besøk gjerne Annes blogg om immunforsvaret. |
|
Lege og immunolog Anne Spurkland: "Frisk nok!"
I denne boka med undertittelen "Håndbok i immunforsvar" skriver Anne Spurkland om immunforsvar og kroppens evige kamp for å overleve. Covid-19-pandemien har med all tydelighet vist hvor viktig immunforsvaret er for våre liv sammen med andre. Pandemien har også styrket interessen for å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom og hva vi kan gjøre selv. "Frisk nok!" kan leses som et motsvar til selvhjelpsbøker der målet er å overbevise deg om å ta riktige valg for å "styrke immunforsvaret". For det er hverken ønskelig eller mulig å styrke immunforsvaret gjennom inntak av bestemte matvarer eller isolerte stoffer. Det finnes ikke noen kvikk- fiks for et organsystem som er like gammelt som livet selv. Å se på immunforsvaret fra et evolusjonært ståsted vil gi deg nyttig innsikt og spare deg for unødvendige utlegg til tiltak som har tvilsom nytteverdi. Anne Spurkland har skrevet en no-nonsense bok om hvordan immunforsvaret virker og hva som påvirker det, for eksempel søvn, mat, stress og vaksiner. |
|
Da Covid-19 sendte alle hjem i mars 2020, hadde immunolog og professor i anatomi Anne Spurkland allerede reist landet rundt i to–tre år på biblioteker og litteraturhus med boka «Immun – kroppens evige kamp for å overleve». Hun hadde altså trent på å snakke om immunforsvaret til «folk flest» og var i toppform.
Siden mars 2020 har Spurkland vært en gjenganger i TV, radio og aviser med informasjon om Covid-19 og stadig nye mutasjoner. |
|
Lege og immunolog Anne Spurkland: "Immun"
Boka har undertittelen Kroppens evige kamp for å overleve, og den er en mer omfattende presentasjon av dette store fagfeltet enn "Frisk nok!" - både i volum og innhold Anne Spurkland har skrevet en lærerik og overraskende bok om kroppens eget forsvarssystem. Et system av fantastiske celler og underlige stoffer som hver dag, hver time, hvert minutt utkjemper en kamp pa. liv og død mot de usynlige mikrobene som til enhver tid omgir oss. Immunforsvaret vårt holder oss friske, men visste du at det også kan virke for godt, så det som i utgangspunktet skal holde sykdommene unna, selv kan være årsak til at vi blir syke? «Immun» er en engasjerende bok om kroppens mest usynlige organsystem, som vi ikke merker noe til før det svikter. |
|
|
Eystein Hellstrøm Hoddevik, f. 1980, jobber som lege ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og universitetslektor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
Han har doktorgrad innen molekylærbiologi og nevrovitenskap. Han har bodd i Frankrike, Skottland, Tyskland og Sverige og har jobbet som lege i marinen, på skip, på legevakt og ved indremedisinske avdelinger. Kilde: Cappelen Damm |
|
Lege og molekylærbiolog Eystein Hellstrøm Hoddevik: "Virus på reisefot"
I denne populærvitenskapelige og underholdende boken får du bli med på virusenes utrolige reise og lære mer om hva de består av, hvordan de smitter og lager sykdom, og hva som skjer når et virus inntar kroppen. Virus er enten på reisefot eller så holder de på å pakke bagasjen. De er avlet for å spre seg, og de nøler ikke med å legge ut på langferd mellom kontinentene som usynlige og reiselystne blindpassasjerer. Virus er forsvinnende små, og koronaviruset SARS-CoV-2 har en diameter på knappe 100 nanometer. Det betyr at en virushær på 10 000 koronavirus som marsjerer på rekke, ikke blir større enn et knappenålshode. Størrelsen til tross, virus kan reise jorda rundt og tvinge en hel verden i kne. Historien om virus handler vel så mye om sykdommene de forårsaker og skjebnene til menneskene som smittes. I boken kan du blant annet lese om den norske sjømannen som brakte HIV til Norge allerede i 1962, og om Ola Olsen som på grunn av polio lå 26 år i en vippeseng. Er du redd for virus? Hvis du er villig til å trosse frykten, vil du finne at virusviten er svært nyttig! «En grundig, nyttig og oppfriskende bok med fantastiske historiske anekdoter. Hoddevik setter hele verdens fokus på virus inn i en større sammenheng. Denne boken er som en kunnskapskur mot sykdomsangst, og gir et fascinerende innblikk i medisinsk historie. |
|
Jessica Lönn-Stensrud, født 1977, er en svensk mikrobiolog med mastergrad i biokjemi og en ph.d. i mikrobiologi.
Hun jobber for forskernettverket TTA, Turning the tide of antimicrobial resistance, Oslo Universitetssykehus, og med forskningskommunikasjon og undervisning på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Kilde: Wikipedia |
|
Mikrobiolog Jessica Lønn-Stensrup: "Bakterier"
Du overlever ikke uten bakterier. Hittil har forskerne konsentrert seg om den ene prosenten farlige bakteriene som truer menneskenes liv og helse. Men blant de resterende 99 prosentene er det hjelpsomme, livsviktige og fascinerende bakterier som lever på oss og i oss. Faktisk kunne ikke menneskene engang oppstått uten bakteriene. I hver lille krik og krok på kroppen din, kryr det av bakterier. Frem til nå har vi ikke vært klar over at de bakteriene vi har rundt oss kan ha noe å si for utviklingen, men her forteller forfatteren for første gang på norsk den fengslende fortellingen om den oversette verdensborgeren bakterien. Kilde: Ark.no |
|
|
Audun Aas er anestesilege og arbeider nå deltid på Smerteseksjonen ved Sykehuset Østfold. Høsten 2018 ga han ut “Smerteboken – fra vondt til bedre”.
Boken oppsummerer moderne kunnskap om smerte som fenomen og ulike smertetilstander, inkludert behandlingsmuligheter. Den tar også opp smertehistorie, genetikk, psykologi, kjønnsforskjeller, placebofenomenet og smerte i ulike aldersgrupper. Kilde: Folkeakademiet |
|
Anestesilege Audun Aas: "Smerteboken - fra vondt til bedre"
"Alle vet hva smerte er - eller vet vi det? Smerteopplevelsen er både vår fiende og vår venn. Vi prøver å unngå den, men hvis vi skal overleve i en farlig verden, trenger vi evnen til å kjenne at noe gjør vondt. Audun Aas har jobbet med å lindre smerte hos pasienter i en mannsalder. I denne boken forteller han hva smerte faktisk er og hvordan den kan ha sammenheng med kjønn, biologi, psykologi, genetikk og alder. I dag er det nesten alltid mulig å lindre smerte ved skader og inngrep effektivt. I behandlingen av kreftsmerter er det slik at de fleste kan hjelpes godt, men den oppgaven er noen hakk vanskeligere. Den største utfordringen er de langvarige smertene som ikke skyldes en konkret årsak i klassisk forstand. Svært mange mennesker lider av slike kroniske smerter, og det er langt igjen før flertallet kan få god hjelp av medikamenter. Så lenge det er slik, blir det desto viktigere hva pasientene selv kan gjøre for å få et bedre liv. Audun Aas gir deg et bilde av hvor smertebehandling og smerteforskning står i dag, og gir deg inngående kunnskap om smerte og hvordan den kan takles. Boken gjør deg ikke frisk, men kanskje du får noen ideer om hvor det er lurt å starte på veien til et bedre liv." |
|
Jon Anders Halvorsen er lege, er utdannet cand. med. fra Universitetet i Oslo, er spesialist i hudsykdommer og har doktorgrad, Ph.D., fra det Medisinske fakultet ved UiO.
Jon Anders Halvorsen er også utdannet folkesanger ved Ole Bull Akademiet på Voss, vant Landskappleiken i vokal folkemusikk i 2002. Spilte prins Sveinung, Tamino, i Tryllefløyta (2005-06). Kilde: Wikipedia |
|
Lege og hudspesialist Jon Anders Halvorsen: "Huden er guden"
"Huden er kroppens største organ. Det er også et av de mest fascinerende. Det beskytter oss mot infeksjoner, former vår identitet og gir oss sanseopplevelser. I Huden er guden tar den anerkjente hudlegen Jon Anders Halvorsen oss med på en spennende reise med huden gjennom livsløpet. Han skildrer og forklarer babyhud, ungdommens skjønnhet og akne, rynker og overdreven soling, før fortellingen ender i alderdommen, og til sist på disseksjonssalen. Med en blanding av populærvitenskap, pasienthistorier og praktiske råd, gir Huden er guden assosiasjoner til medisinske bestselgere som Sjarmen med tarmen, Hjernen er stjernen og Gleden med skjeden. Det er en bok både for dem som vil vite mer om hvordan huden kan holdes sunn og frisk, og til dem som er nysgjerrige på et av våre viktige organer." |
|
Øyvind Torp, f.1977, er fastlege og spesialist i allmennmedisin med sideutdanning i psykiatri og videreutdanning i kognitiv terapi. Spesielle interesseområder er kosthold og fysisk aktivitet.
Sommeren 2016 sjekker Øyvind innboksen på legekontoret: Hans egne MR-bilder, kreft i bein og brusk, fire svulster i bukspyttkjertelen. Han leser død. I 2023 7 år etter kreftdiagnosen er han fortsatt fastlege, med 160 pasienter på venteliste. Han har nok fulgt sine egne 10 råd - de virker! Kilde: Hemali |
|
Lege Øyvind Torp: "Selvforsvar mot kreft"
Øyvind Torp, ung lege som ble rammet av bukspyttkjertelkreft, bestemte seg for å ta opp kampen mot kreft og finne ut hva han selv kunne gjøre. Resultatet ble denne boka, som anbefales på det sterkeste til alle som er rammet av kreft og deres pårørende. I boka presenterer legen mange gode og konkrete tips som han deler inn i 10 hovedstrategier. Bl.a. er det meget gode mattips for å gjøre det mest mulig utrivelig for kreftcellene. Legen vektlegger også fysisk aktivitet, mentale øvelser og mye mer. |
|
Sigmund jobber som kreftlege ved Oslo Universitetssykehus, den største kreftavdelingen i Norge. Hver dag møter han pasienter med kreft og deres familier, og har lang erfaring med behandling og oppfølging. Sammen med spesialist i onkologi Kathrine F. Vandraas har han skrevet Kreftgåten. De to har også podcasten Kreftlegene sammen. Kilde: bonnierforlag.no |
|
Onkolog Kathrine Vandraas og kreftlege Sigmund Braband: "Kreftgåten, diagnose, behandling, livet etterpå"
Kanskje skal du eller noen du er glad i starte kreftbehandling, kanskje du har hatt kreft eller kanskje du lurer på noe? Kreft er vår største folkesykdom. I denne boken får du vite alt du trenger for å forstå hva kreft faktisk er og hvordan det behandles. Her får du svar på de vanligste spørsmålene pasienter med kreft og deres pårørende har. Hvorfor faller håret av når man har fått cellegift, hva er immunterapi og hva skjer når behandlingen er over? Forfatterne følger hele prosessen - fra frisk til kreftsyk celle, fra symptomer, utredning og behandling av kreft, og til tiden etterpå. "Kreftgåten" er et nytt standardverk med faglig tyngde og oppdatert kunnskap, men praktisk inndeling og tilgjengelig språk. Dette er den første komplette boken om kreft skrevet av kreftleger! |
|
Geir Selbæk er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og er trolig Norges fremste demensforsker.
Han er forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.
I 2018 mottok han Demensforskningsprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelse. Hans gladnyhet: Demenssykdommer kan forebygges, bremses og kanskje forhindres? Kilde: Issuu |
|
Lege Geir Selbæk, professor i geriatri: "Demens"
Boka har undertittelen: Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres. Stadig flere nordmenn utvikler demens eller står i fare for å få det. Den gode nyheten er at demenssykdommer kan forebygges, forhindres og bremses. I boka "Demens" presenterer Norges fremste demensforsker, professor Geir Selbæk, helt ny kunnskap. Forfatteren presenterer kjennetegn ved de ulike demenssykdommene og redegjør for hvordan diagnosen blir stilt. Nye risikofaktorer for å utvikle demens blir omtalt, og han viser hvordan hver og en av oss kan påvirke disse og dermed minske sjansen for å utvikle kognitiv svikt. |
|
Elisabeth Norman, f. 1972, er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen og UiT Norges Arktiske Universitet, med doktorgrad i kognitiv psykologi.
Hun forsker primært på ytterkantbevissthet, intuisjon, metakognitive følelser og andre fenomen som utspiller seg i grenselandet mellom affekt og kognisjon. Norman har siden 2012 undervist i affekt og kognisjon. Kilde: Universitetsforlaget.no |
|
Elisabeth Norman: Affekt og kognisjon
«Affekt og kognisjon» handler om å forstå hvordan mennesker dras mellom ulike hensyn og noen ganger ender opp med å ta beslutninger som kan virke uforståelige. Det handler om å belyse menneskets irrasjonelle sider. Hvordan vi noen ganger kan la oss styre av følelser snarere enn fornuft. Hvordan vi kan ta beslutninger som virker kloke der og da, men som virker ubegripelige for andre, og senere kanskje også for oss selv. Forfatteren viser hvordan affekt kan hjelpe oss til å huske mer, løse problemer mer effektivt og ta bedre beslutninger. Vi får innblikk i hvilken rolle tankene spiller i emosjonelle reaksjoner, og hvordan kognitive mekanismer kan brukes for å regulere affekt. Forfatteren drøfter også temaene bevissthet og intuisjon. Boken er skrevet for psykologistudenter og studenter som tar emner i psykologi, og er relevant for, psykologer, leger, lærere og økonomer. Boken er av verdi for alle som vil lære om samspillet mellom tanker og følelser. |
|
Forfatteren, Giulia Enders, er tysk lege i spesialisering i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Hun holder på med doktorgradsarbeid innen fagfeltet, og arbeider ved Institutt for mikrobiologi og sykehushygiene i Frankfurt.
Les boka og lær om fordøyelsessystemet og tarmen, et av våre mest undervurderte organer. Kilde: Ark.no Kilde: Wikipedia |
|
Giulia Enders: "Sjarmen med tarmen"
Mat er ikke bare kalorier og næringsinnhold. Mat er viktig også når det gjelder hva den forsyner tarmen med av bakterier. Ny forskning avdekker forbløffende sammenhenger mellom tarmen og resten av kroppen: Ubalanse i bakteriefloraen kan blant annet føre til oppblåsthet og smerter, overvekt, depresjon, allergi, intoleranse og Alzheimer. For å føle oss vel, ha god helse og balanse i kropp og sinn må vi med andre ord ta vare på tarmen vår. I denne sjarmerende boka kan du lese: Alt om fordøyelse, dovaner og matens virkning i kroppen, alt om bæsj, bakteriene våre og hva de betyr for helsen. I "Sjarmen med tarmen" kan du lese om mange gode råd om hvordan du blir venn med tarmen din. |
|
Marit Kolby, f. 1975, er høyskolelektor ved Oslo nye høyskole. Hun har bachelorgrad i matvitenskap fra NMBU i Ås, og mastergrad i ernæringsbiologi fra UiO og har jobbet som vitenskapelig assistent på avdeling for cellebiologi ved Radiumhospitalet, der hun forsket på signalveier i DNA reparasjon.
Mest kjent for et oppgjør med ultraprosessert mat og mellommåltider. Hennes hovedbudskap er kort fortalt: Spis hel mat. Ikke ultraprosessert. spis ikke for ofte. Her kommer mer om forfatteren etter hvert! Kilde: Nrk |
|
Ernæringsbiolog Marit Kolby: "Hva og når skal vi spise?"
Tidligere var det trolig ingen som telte kalorier eller karbohydrater, og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten. |
|
Faglig uenighet bl.a. om hvor ofte vi bør spise?
Det er en viss faglig uenighet om bl.a. hvor ofte vi bør spise, og ikke alle fagpersoner er enige i alt Marit Kolby skriver, men hun har mange interessante innspill og jeg praktiserer mange av dem selv. Jeg er kreftoperert i tykktarm og endetarm, og i min situasjon må jeg være nøye med hva jeg putter i meg og ikke minst når. Ellers ville vandreradiusen min kunne bli svært begrenset. Vi er alle forskjellige, og det som passer for meg, er ikke sikkert rett "medisin" for alle. Marit Kolby presenterer forslag som hun begrunner bra synes jeg, og samtidig understreker hun at det er opp til hver enkelt å finne ut av hva som er best for akkurat dem - gjerne i samråd med fastlegen. Budskapet hennes er misforstått av flere som står fram i pressen og som åpenbart ikke kan ha lest boka fra perm til perm. Hovedbudskapet hennes for de fleste friske mennesker, er bl.a.: Når næringsopptaket etter du har spist er "ferdigbehandlet" i magesekken og tynntarmen, vil bl.a. insulinnivået synke. Det gir litt forenklet signal til at kroppen forbrenner bl.a. lagret fett for å holde energinivået oppe. Man tærer da på lagret fett, men det foregår også bl.a. en prosess der glukose frigjøres fra leveren etter behov ifølge forfatteren. I dette tidsrommet hevder Marit Kolby at det i tynntarmen foregår en renselsesprosess for å kvitte seg med mat-, virus- og bakterierester for å unngå mini-inflammasjoner i tynntarmen. Inntar man mat i denne perioden, vil denne renselsesprosessen stoppe opp. Det vil, hevder ernæringsbiologen, være gunstig at denne fasten varer minst 4 timer på dagtid, og minst 12 timer mellom siste måltid for kvelden og første måltid neste dag. |
|
Chris van Tulleken, f. 1978, er lege, har doktorgrad i virologi, og er spesialist i infeksjonssykdommer ved University College Hospital. Boka er ikke oversatt til norsk.
Dr Chris van Tulleken, is a Medical Research Council clinical research fellow at University College London in the Greg Towers lab, where he studies viral evolution and HIV. He has worked with aid organisations around the world over the past 10 years, including Doctors of the World. He also presents a range of medical programmes for the BBC. Kilde: The Guardian |
|
Chris van Tulleken: Ultra-Processed People
An eye-opening investigation into the science, economics, history and production of ultra-processed food. It's not you, it's the food. We have entered a new 'age of eating' where most of our calories come from an entirely novel set of substances called Ultra-Processed Food, food which is industrially processed and designed and marketed to be addictive. But do we really know what it's doing to our bodies? Join Chris in his travels through the world of food science and a UPF diet to discover what's really going on. Find out why exercise and willpower can't save us, and what UPF is really doing to our bodies, our health, our weight, and the planet (hint: nothing good). For too long we've been told we just need to make different choices, when really we're living in a food environment that makes it nigh-on impossible. So this is a book about our rights. The right to know what we eat and what it does to our bodies and the right to good, affordable food. |
|
Maria Borelius, født 1960, er utdannet biolog, og ble bl.a. kjent som vitenskapsjournalist, programleder og forfatter.
Boken ble i 2018 nominert til Publishingpriset for beste faktabok. I 2018 vant Borelius Stora ToppHälsapriset og ble utnevnt til «Årets helsehelt» av 1,6 millionerklubben, som er et nettverk som fremmer forskning på kvinnehelse. Kilde: Ark.no |
|
Maria Borelius: "Helserevolusjonen - Veien til en antiinflammatorisk livsstil"
En vitenskapelig pageturner som kan forandre ditt liv. Boken alle snakker om - over ett år på topplistene i Sverige! Betennelser, inflammasjon, virker å ligge bak mange av våre vanligste folkesykdommer: fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske plager. Interessen rundt hvordan man praktiserer en antiinflammatorisk livsstil er sterkt økende. I "Helserevolusjonen" gir vitenskapsjournalisten Maria Borelius deg fem enkle og overkommelige trinn for å bremse kroniske betennelser og plagene som følger med. |
|
Jessie Inchauspé, født 1992, bor i Paris, er biokjemiker og forsker. Hun er utdannet ved King's College i London og Georgetown University i Washington DC.
Hennes store interesse for blodsukker og glukose begynte da hun dro til Silicon Valley for å utvikle en app som skulle gi folk kontroll over blodsukkeret sitt. Kilde bl.a.: Norli.no |
|
Biokjemiker Jessie Inchauspé: Glukoserevolusjonen
Har du lyst til å gå ned i vekt – samtidig som du vil spise den maten du elsker? Drømmer du om å bli kvitt godtesuget og å få energien tilbake? I Glukoserevolujonen – ta kontroll over blodsukkeret har forfatter og biokjemiker Jessie Inchauspé samlet geniale tips og enkle grep for å oppnå nettopp dette. Visste du at rekkefølgen på maten du spiser er helt avgjørende for blodsukkeret ditt? At du bør spise salaten først, at hvitt sukker gir mindre blodsukkerhopp enn honning, og at et karbohydrat ikke er et karbohydrat? I årevis har vi feilaktig fokusert på å redusere fett og kalorier i kosten, mens de egentlige synderne er maten som får blodsukkeret vårt til å løpe løpsk. |
| 3. NYTTIG OG GOD GENERELL MEDISINSK FAGLITTERATUR |
|
|
Sandra Kristiansen, født ca. 1990, kommer fra Tromsø, men bor i Tønsberg. Hun er lege og var ferdig utdannet i 2020. Gjennom utdannelse og arbeid har hun erfaring fra blant annet sykehus, psykiatri, fastlegekontor, legevakt og sykehjem.
Pasienthistoriene er anonymiserte og fiksjonaliserte, men det er realistiske utdrag fra Kristiansens legehverdag. Kilde: Bonnier Norsk Forlag |
|
Lege Sandra Kristiansen: "Er det en lege her?"
Vi hører daglig om fastlegekrise, overarbeidet helsepersonell og smekkfulle sengeposter landet rundt. Men hvordan står det egentlig til ved frontlinjen av norsk helsevesen? Som nyutdannet lege tar Sandra Kristiansen fatt på sin turnustjeneste og må raskt innse at her er det bare å lære seg å bli selvstendig så fort som mulig. Pasientene strømmer på, 60-timersuker klemmes inn på fem døgn og bakvakten har gitt beskjed om å kontaktes kun hvis det er «f*** ragnarokk!». Sandra skriver dagbok i små, ledige stunder. Resultatet er denne boken - et møte med både døende og friske pasienter, joviale kollegaer, nattevakter som aldri tar slutt og generelt komiske, rørende og absurde situasjoner på løpende bånd. "Er det en lege her?" er en ærlig, morsom og tankevekkende fortelling fra et helsevesen på godt og vondt. Det er spesielt vondt, når unge pasienter dør, og ikke minst barn. Det er ikke bare å gå hjem etter vakta og så er alt glømt! |
|
|
Gunhild Anker Stordalen, født Melhus 1979, er en norsk lege og miljøvernforkjemper. Hun er engasjert i klimaendringsspørsmål, helse og dyrevelferd.
I oktober 2014 ble hun rammet av sykdommen systemisk sklerose.
I 2010 forsvarte hun sin doktoravhandling innen patologi og ortopedi: Molecular Studies on Bone With Focus on Fracture Healing in Experimental Osteoporosis. Kilde: Wikipedia |
|
Lege Gunhild Stordalen: "Min Medisin - Fem pilarer til bedre helse og et godt liv"
I "Min medisin" forteller Gunhild Stordalen om de fem pilarene som holder henne oppe i hverdagen: Søvn, mat, trening, meditasjon og nærhet, og om den selvransakende reisen til det friske, gode livet hun lever i dag. Hun deler raust og personlig om den vinglete veien fra en tvangspreget og misforstått sunn livsstil, via livstruende sykdom, til sin nye helseforståelse. Mange av historiene har hun aldri fortalt tidligere. Gjennom Gunhilds beretning blir vi inspirert til å leve sunnere og mer i takt med naturen, tenke i større sammenhenger og bli uendelig mye snillere med oss selv - til beste både for oss og for verden. Gunhilds inntekter fra boka går uavkortet til stiftelsen EAT |
|
|
Øyvind Thomassen er lege, og disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Bergen i 2012, med avhandlingen "Implementation of safety checklists in medicine – not as simple as it sounds".
Øyvind Thomassen er anestesilege på Luftambulansen og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og leder forskningsklyngen for fjellmedisin og redningsteknikk. Spesialfelt: Nedkjøling, snøskred og akuttmedisin under vanskelige forhold. Kilde: Norsk Luftambulanse |
|
Anestesilege Øyvind Thomassen: "Livredderen og døden"
«Det avanserte utstyret gir meg ingen hjelp nå. I det Mathis dør, er det en annen side av legerollen som trer frem. Nå blir jeg litt mindre lege og litt mer Øyvind.» Hverdagen til helikopterlegen Øyvind Thomassen er fylt av dramatiske redningsaksjoner. Noen blir solskinnshistorier, men ofte må han og kollegene støtte noen som nettopp har mistet sin nærmeste. Boken er en gripende fortelling fra innsiden om hvordan det er å være menneske i dette yrket. Om kompliserte medisinske inngrep, pårørendes mot og kjærlighet, og hjelpemannskapenes omsorg og innsats. Alle disse opplevelsene har overbevist Thomassen om at vi trenger å bryte ned tabuene rundt døden. Øyvind Thomassen er anestesilege, med over tusen helikopteroppdrag bak seg på luftambulansen ved Haukeland Universitetssykehus og Sea King redningshelikopter på Banak i Finnmark. Han kommer fra Kristiansand, er gift og har to barn. |
|
|
Lars Namtvedt Sylta, f. 1988, er spesialist i allmennmedisin og jobber som fastlege i Bergen.
Malene Halland, f. 1991, er utdannet sykepleier og ambulansearbeider, og er nå legestudent ved UiB. De ti siste årene har hun jobbet på legevakt, i akuttmottak, på ambulanse og Kvinneklinikken. Kilde: Frisk |
|
Lege Lars Namtvedt Sylta m.fl.: "Småbarnsforeldre med barn fra fødsel til fem år"
Boken hjelper deg med å forstå barnets utvikling, immunforsvar og allmenntilstand. Den er en hjelpende hånd som tar deg trygt gjennom våkenetter, gråt, slitne dager, bekymringer, dårlig samvittighet, de vanlige barnesykdommene og alt annet som du søker svar på som småbarnsforelder. Boken er skrevet på en lettlest og forståelig måte som formidler varme, ro og gjenkjennelige historier. I tillegg får du mange gode råd om å ta vare på deg selv i den kanskje aller mest krevende fasen i livet. Den inneholder det du trenger av kunnskap, erfaring og oppdatert forskning for å gi deg en trygg hverdag med ditt barn. |
|
Kaveh Rashidi avla medisinsk embetseksamen 23 år gammel. Han er spesialist i allmennmedisin, og jobber som fastlege i Oslo og er assisterende bydelsoverlege i bydel St. Hanshaugen.
Rashidi er også dosent ved Universitetet i Oslo, ble tildelt Legeforeningens pris for Årets Allmennlege 2022 for hans innsats for allmennmedisinen. Han sitter i ekspertpanelet på Helsekontrollen på TV 2, var en av bidragsyterne til dokumentaren Koronadagbøkene på TV 2. Kilde: Wikipedia |
|
Lege Kaveh Rashidi: "Kanskje du er frisk?"
Hver dag bombarderes vi med villedende helsenyheter og skremmende overskrifter. Frykten for sykdom kan utløse plager og drive oss til å gjøre unødige tiltak for helsa. I denne boken viser Kaveh Rashidi hvordan du skiller de gode rådene fra de dårlige. Sannsynligvis vil du oppdage at du kan gjøre mye mindre og fortsatt leve et sunt liv. Kanskje du er frisk? er en opplysende bok for alle som vil bekymre seg mindre for helsa og som ønsker å være den friskeste versjonen av seg selv. «En innholdsrik, saklig, oversiktlig og lettlest bok», Cathrine Krøger, Dagbladet «En svært nyttig og viktig bok som vil vekke mye oppsikt og debatt. Den kommer til å provosere og begeistre.» Kaveh Rashidi, lege og forfatter. |
|
Wasim Zahid, født 1975 i Oslo, er en norsk lege som er spesialist i indremedisin og kardiologi. Zahid har ph.d.-grad i samme fagfelt. Han er skribent, foredragsholder og forfatter, og har særlig skrevet om helse og integrasjon.
I oktober 2016 fullførte han sin doktorgrad om bruk av ultralyd ved hjertesykdom. Han er overlege og kardiolog på hjerteavdelingen på Drammen sykehus. Kilde: Wikipedia |
|
Lege Wasim Zahid: "På liv og død"
Berørende, engasjert og ærlig om en leges hverdag. Leger omgås liv og død hver eneste dag. De hjelper til når et nytt liv blir til, og bidrar til at andre menneskeliv reddes. Men å være lege betyr også å gi budskapet til de pårørende om at deres kjære har gått bort, eller å fortelle at den sykdommen som plager deg aldri kan bli leget. Legen Wasim Zahid har i flere år formidlet legehverdagen via Twitter, Aftenposten og andre medier. I denne boken forteller han om dette yrket som er så fullt av store dilemmaer og sterke historier. Zahid berører etiske problemstillinger, som når man skal avslutte en behandling, eller hvordan man best manøvrerer i en sykehushverdag med stadige budsjettkutt. Men først og fremst møter vi pasienter i de mest dramatiske dagene av deres liv. Det er gripende beretninger, fortalt med empati og engasjement. |
|
4. GODE OG INTERESSANTE BØKER OM PANDEMIEN 2020 - 2022 ISPEDD PERSONLIGE DRAMAER
|
|
|
NRKs Marianne Rustad Carlsen fra Malmøya i Oslo overlevde corona – nå kjemper den erfarne Dagsrevy-reporteren mot brystkreft av den hissige sorten.
«Først gikk jeg i kjelleren, men nå har jeg mentalt klatret meg opp på takterrassen, så nå er det bare å finne fram urkraften." Kilde: Se og hør |
|
Nrk-journalist Marianne Rustad Carlsen: "Koronaens Ansikt"
Hva er koronaens egentlige ansikt? Hvordan er livet bak oksygenmasken? Hva tenker man når man ligger der og trenger hjelp til å puste? Hvordan er det å bli et nummer i statistikken? Det er for å advare til alle som tar litt lett på, og for å hylle helsemedarbeiderne. Hva betyr familie og heiaropene fra venner og kjente? NRK-profilen gikk fra å dekke korona på Dagsrevyen til selv å bli så syk at koronaviruset truet med å ta livet av henne. Marianne var en av de første i Norge som ble alvorlig syk av covid-19. Hun var så syk at hun lå innlagt i 27 dager på sykehus med stort behov for oksygen. Dette er hennes historie! Her deler hun fra dagene på sykehuset, tankene og frykten for å dø. Fordi hun er journalist og hadde jobbet med koronareportasjer før hun ble syk, ser hun rundt seg i verden på alle som er rammet av det samme som henne selv. Marianne fant styrke i alle hilsener hun fikk via sosiale medier, og gjennom disse ordene greide hun å minnes hyggelige ting fra livet sitt. Dette hjalp henne å ikke gi opp håpet, men kjempe imot det forferdelige viruset som herjet med kroppen hennes. Denne boken viser hvordan det virkelig er å ha korona, hvordan viruset tar over kroppen, og hva den gjør med sitt offer og de pårørende. Men først og fremst er dette en bok om nestekjærlighet, takknemlighet og ikke minst helsevesenets fantastiske innsats i kampen mot covid-19. Les rapporten fra innsiden av intensivavdelingen! |
|
|
Espen Nakstad er utdannet jurist, har medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Oslo, er legespesialist i indremedisin og lungesykdommer.
Han har arbeidet som overlege og forsker ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og ledet CBRNE-senteret.
P.t. er han Assisterende Helsedirektør. Kilde: Wikipedia |
|
Assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad: "Kode Rød"
Hva skjedde egentlig da vi ble rammet av en pandemi? Og hvorfor gikk det som det gikk? Hele Norges «fung.ass.» Espen Rostrup Nakstad sto midt i krisen. I denne boken forteller han historien om hva som skjedde, og hvorfor verden var dømt til å mislykkes allerede før viruset hadde spredt seg fra Kina. Boken gir et fascinerende innblikk i krisehåndtering og ledelse globalt og nasjonalt – helt fra terroren rammet New York den 11. september 2001 til et ukjent virus begynte å spre seg i Asia og Europa nesten to tiår senere. Tilfeldighetenes spill er kanskje ikke så tilfeldige som man kan få inntrykk av, når verden rammes av stadig nye kriser – hundre år etter spanskesyken. Vi møter menneskene i maktens korridorer og får samtidig ta del i forfatterens liv hjemme med små barn, trivielle gleder og sorger, kjærlighet og død. Boken er full av tilbakeblikk til triste og vakre øyeblikk i Nakstads eget liv og hans erfaringer fra storpolitikk i FN, maktkamper og personlige tragedier. Espen Rostrup Nakstad (f. 1975) er utdannet lege og jurist og har en ph.d. i intensivmedisin. Han har bred erfaring fra krisehåndtering og er fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet. |
|
|
Lege Camilla Stoltenberg, født 1958, hadde turnustjeneste på Helgelandskysten, så var hun assistentlege på Rikshospitalet, legevaktlege i Aurskog-Høland og i Oslo. Hun har også vært gjesteforsker ved Columbia University.
Camilla er dr.med. i epidemiologi og forsker, har vært professor II ved Universitetet i Bergen, var direktør for Folkehelseinstituttet 2012 - 2023. Hun ble i 2023 ansatt som direktør for forskningsinstituttet Norwegian Research Centre, NORCE. Kilde: Wikipedia |
|
Generaldirektør i Folkehelseinstituttet: "Året som aldri tok slutt"
Aldri har så mange mennesker blitt rammet så direkte, aldri har de politiske tiltakene vært mer innskrenkende på befolkningens frihet, som i dette lange året med korona. Midt i stormens sentrum har Camilla Stoltenberg vært ansvarlig for faglige råd. I «Året som aldri tok slutt» får vi være med henne inn på bakrommet da beslutninger ble fattet, faglige råd ble veid opp mot politiske hensyn, i kampen mot klokka og jakten på den riktige vaksinen. Da koronaen traff Norge, trådte den mest ukjente av Stoltenberg-familien for alvor fram i norsk offentlighet. Den opprinnelige planen for 2020 var å bruke mer tid på venner, ettertanke, trening - og å rydde leiligheten etter foreldrene. Det hun fikk, var 17 timers arbeidsdager fra et hjemmekontor på loftet. Sammen med kollegene på Folkehelseinstituttet har Camilla Stoltenberg brukt alle sine våkne timer på å finne ut hvordan koronaviruset kunne stanses, uten samtidig å ta knekken på befolkningens mentale helse, barn og unges utvikling og økonomien til små og store arbeidsplasser. |
|
|
Bent Høie, født 1971 i Randaberg, er siden 1. november 2021 statsforvalter i Rogaland. Høie var stortingsrepresentant fra Rogaland fra 2000 til 2021. Han ledet Stortingets helse- og omsorgskomité 2009–2013. Han var helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2021.
Høie har grunnfag i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen og et toårig studium i hotelladministrasjon fra Norsk Hotellhøgskole. Kilde: Wikipedia |
|
Helseminister Bent Høye: "Uro i koronaens tid"
Bent Høies politiske og personlige reise gjennom en uoversiktlig pandemi. «Du er alltid så rolig», sa folk til Bent Høie under pandemien. I virkeligheten kjente helseministeren på mer uro enn han noen gang hadde gjort før. I denne boka, skrevet i samarbeid med Jorunn Litland, forteller han hvordan det var å stå i spissen for krisehåndteringen i halvannet år. Han forteller om frykten for at nedstengingen av landet kom for sent, og om den intense jakten på smittevernutstyr og vaksiner. Han forteller om da han var redd for å bryte sammen, og om forsøket på å helle kaldt vann i årene på folk, noe som virket helt mot sin hensikt. Han forteller om hvordan hytteforbudet ble til, og om hvordan han endte opp med å bli talsmann for one night stands og å forklare folk hvor lang en meter egentlig er. Da Høie ble statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet i 2013, hadde han mange planer om hvordan han skulle forbedre helsetjenesten, skape mer mangfold og større valgfrihet. De siste årene ble ikke slik han planla dem. Da måtte han legge store begrensninger på folks liv for å hindre at smitten spredte seg. Uro i koronaens tid er blitt en ærlig beretning om en helt spesiell periode i vår nære historie, men også et portrett av en mann som sto svært sentralt i håndteringen av pandemien. |
|
Egen side om pandemien 2020 - 2022: Fakta, hjelpemidler, vurderinger og tiltak
|
6. LENKER TIL MER FØRSTEHJELP OG DATAASSISTANSE
Har du spørsmål eller reaksjoner?
Hovedsiden
Medisinske fagtermer
Flere
førstehjelpstemaer
Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 10.10.24 |
Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! |