EPILEPTISK ANFALL
|
![]() Epilepsimerke |
![]() Epilepsimerke |
OVERSIKT OVER TEMAET EPILEPSI
|
FØRSTEHJELP VED GTK-EPILEPTISKE ANFALL I KORTVERSJON
Grundig innføring i førstehjelpstiltak og faremomenter ved epilepsi kommer lenger nede på siden. |
ULIKE TYPER EPILEPTISKE ANFALL
Det er alt i alt 40 ulike typer epileptiske anfall. Noen personer får bare lette skjelvinger, andre stivner helt til og får så kraftige rykninger. Noen personer faller helt sammen og bare kollapser fullstendig ved anfall, bare for å nevne noen typiske symptomer ved epileptiske anfall. De store anfallene med bevisstløshet, stivhet, rykninger og koma er skremmende. De kalles GTK-anfall og omtrent en tredjedel av mennesker med epilepsi har GTK-anfall. Det varierer mye fra person til person hvor ofte de får slike anfall. Tidligere kalte man disse anfallene Grand Mal. Varer krampene ved og ikke gir slipp, kan det stå om pasientens liv. Det samme gjelder dersom et anfall går over i nye anfall, såkalt status epilepticus, og så er pasienten inne i en vond sirkel. Medikamentell behandling vil da ofte være nødvendig. "GTK" er forkortelse for generaliserte, toniske og kloniske kramper. Nærmere forklaring finner du lenger nede på siden. GTK-ANFALL I denne presentasjonen vil det være mest fokus på GTK-anfall Grunnen til å ha fokus på symptomer og førstehjelp ved GTK-anfall, er ganske innlysende: |
HVA SKJER OPPE I HJERNEN UNDER ET EPILEPTISK
ANFALL?
Elektrisk storm og utladning i hjernen under anfall |
Partielle anfall
Ved partielle anfall er bare en del eller deler av hjernen er epileptisk aktiv. Personer med slike anfall får sjelden bevissthetstap i den forstand at de faller om og blir liggende bevisstløse. Men de kan være fraværende/off-line for et sekund eller litt mer, og i dette tidsrommet reagerer de ikke på impulser utenfra. I noen tilfeller kan et partielt anfall trigge et større anfall, anfallet kan gå over i generaliserte anfall med bevissthetstap. |
Generaliserte anfall
|
GENERALISERTE TONISK-KLONISKE ANFALL
GTK-anfall kan ofte deles inn i fire faser Tonisk fase med stivhet i hele kroppen, klonisk fase med rykninger/kramper, komafase med fullstendig bevisstløshet og tretthetsfase etter anfallet. Symptomer og styrkegrad kan variere sterkt fra person til person. Tidsforløpet kan også variere. ET TYPISK GTK-ANFALL Anfallet begynner Personen skriker ofte høyt, øynene vrenger seg og man ser bare hviten i øynene, faller han bevisstløs om. Tonisk fase med stivhet i kroppen Så kommer en tonisk fase med stivhet i hele kroppen, kroppen spenner seg og går nærmest opp i en bue. Brystkasse/mellomgulv stivner til, personen slutter å puste og lepper og tunge får en blålig farge. Ansiktsfarge vil oftest være hvit, men vil også kunne bli blålig om anfallet varer lenge. Klonisk fase med rykninger i kroppen Deretter kommer det en klonisk fase med generelle rykninger. Musklene spennes og slapper av i takt, bevegelsene på høyre og venstre side av kroppen vil være symmetriske. Personen puster voldsomt og ansiktsfargen blir etter hvert en rødlig. I noen tilfeller, men ikke alltid, vil personen kunne bite seg i tunga og det kan komme blod blandet med fråde fra munnen. Ufrivillig urin- og/eller avføringsavgang kan skje. Rykningene i kroppen vil gradvis avta og så stoppe helt. Koma og tretthetsfase Etter et krampeanfall vil personen som oftest være helt utslitt, og ha behov for ro og hvile. Til å begynne med er personen ikke mottakelig for ytre stimuli. Etter hvert vil han våkne, men er veldig trett og forvirret og vil gjerne sove. |
Hvor lenge varer anfallet?
Normalt varer den toniske fasen 20-60 sek. Den kloniske fasen varer som regel 30-60 sek. Begge disse fasene varer sjelden utover 2-3 min. Komafasen tretthetsfasen kan i alle fall vare inntil 15 min. Hva gjør du under selve anfallet? Gjør ikke mer enn det som er nødvendig, egentlig minst mulig, under selve anfallet. Ikke prøv å vekke/gjenopplive pasienten under anfallet. Du oppnår normalt ikke noe med det. Se til at pasienten ikke skader seg under anfallet, legg gjerne noe mykt under hodet så han ikke skader seg. Flytt gjerne bort ting personen kan skade seg på. Er det ikke mulig, vurder å flytte pasienten. Det kan for eksempel være aktuelt i nærheten av åpen ild. Noen pasienter har Stesolid med seg, og de kan administreres i et nødstilfelle, men da må man vite hva man gjør. Når krampene er over Press underkjeven fram, så kommer pusten normalt av seg selv. Gjør den mot formodning ikke det, kan det være aktuelt å vurdere å starte hjerte-/lungeredning. Eller kan det ha oppstått komplikasjoner? Under et anfall stiger blodtrykket faretruende, og blodårer kan for eksempel briste. Har du ikke allerede ringt 1-1-3, så gjør du det i alle fall nå, dersom slike komplikasjoner skulle oppstå! |
SOS-kapsel
Personer som kan få epileptiske anfall har ofte SOS-kapsel med seg. Den kan inneholde epilepsi-merke og det står hvor lenge anfallet normalt varer. Følg med på klokka, og kontakt i alle fall AMK 1-1-3 hvis anfallet varer lenger, kanskje uansett. |
STATUS EPILEPTICUS
Status epilepticus er en potensielt livstruende sykdomstilstand. Dette er anfall som varer ved og krampene slipper ikke taket etter 5-10 min. Det kan også være anfall som kommer i serier, det ene anfallet går over i et nytt og et nytt anfall ... Ved status epilepticus må man kontakte 1-1-3 umiddelbart. |
ER DET SEKUNDÆRE SKADER ETTER ANFALLET?
Det kan være tannskader, blødninger i munn/tunge, kuttskader, hodeskader eller bruddskader etter fall. Men det kan også være andre skader, så ta en skikkelig pasientundersøkelse etter at anfallet er over. VED EVENTUELL BÅRETRANSPORT Pass godt på pasienten, han kan lett falle av båren under krampeanfallene og kan da for eksempel pådra seg bruddskader. MULIG DIFFERENSIALDIAGNOSER Epilepsi eller annen sykdomstilstand? |
Man skal kontakte 1-1-3/lege i alle fall
Man skal også kontakte lege/1-1-3 Men anfallet kan ha helt andre årsakssammenhenger enn de ved et epileptisk anfall, så man bør kanskje kontakte lege uansett? |
VET DU HVA DU SKAL GJØRE I EN AKUTTSITUASJON?
Du finner en ung kvinne liggende på gata. Hun er helt stiv og kroppen går opp i en bue. Hun puster ikke. Dette ser veldig dramatisk ut, og er en skremmende opplevelse. Vet du hva du skal gjøre? Dersom svaret er nei, bør du kanskje lese det jeg har skrevet om epileptiske anfall i denne presentasjonen en gang til? |
FØRSTEHJELPSØVELSER
Etter at du har lært deg symptomer på og førstehjelpstiltak ved dette temaet, kan det være nyttig å teste ut kunnskapene dine på en eller flere førstehjelpsøvelser. Dette er en effektiv måte å repetere lærestoffet på, så det sitter bedre den dagen du måtte få bruk for kunnskapene. Jeg har laget kommentarer til øvelsene, men prøv å løse oppgavene først, så kan du kikke på mine forslag i neste omgang! Lykke til! Klikk på lenkene og kast deg ut i det: |
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke. |