Hjelp oss å hjelpe

DØENDE MOR TAR FARVEL MED SINE SMÅ BARN TERMINALE PASIENTER

Støtt Luftambulansen

Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors





En av de mest hjerteskjæende ambulanseoppdragene jeg har vært med på Internettsidene mine og lenkene er krypterte og sikre å bruke. Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.





OVERSIKT OVER INNHOLDET PÅ SIDEN Kreftsyk ung mors farvel med 3 små barn. Case med døende pasient. Svekket pasient som ikke forstår hva som skjer rundt han. Førstehjelpsøvelser og lenker. Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten! Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det. Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine! Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990. KREFTSYK UNG MORS SISTE BESØK I HJEMMET Anonymisert ambulansetur med ung mor med terminal kreft En fredag for mange år siden hentet ambulansen en ung mor med terminal kreft på et sykehus i vårt distrikt. Vi kjørte henne hjem igjen for at hun kunne være sammen med de hun var mest glad i denne weekenden - trolig for siste gang. Jeg satt bak i ambulansen sammen med henne på veien hjem - en times kjøring fra sykehuset. Hun var sterkt medtatt, men glad og pratet litt. Hun gledet seg til å se igjen de små barna sine. Så måtte hun hvile for å samle krefter til møtet med barna og ektefellen. Det surklet i brystet hennes, pusten gikk tungt, og hun var kraftig smertepåvirket, men så tapper, så tapper! Jeg hevet hodedelen på båren og gjorde ellers alt jeg kunne for å hjelpe henne best mulig med de hjelpemidler jeg hadde til rådighet. Jeg strøk henne først litt forsiktig og varsomt over håndleddet, holdt henne så varsomt i handa. Jeg kjente at min hand var mye varmere enn hennes. Etter at jeg måtte reise meg for å bytte til ny oksygenflaske og kom tilbake, søkte hennes hand mot min. Det føltes på en måte godt opp i det hele. Vi hadde et godt fellesskap uten å si så mye. Tre små barn står utenfor hjemmet og hilser mammaen sin velkommen hjem Ti minutter før vi er framme, ringer vi til ektefellen og informerer han om at nå nærmer vi oss, og da vi kommer til hjemmet, ser vi at flagget veier så flott i toppen av flaggstanga, og de tre små barna og ektefellen står utenfor huset, velstelte og i sine fineste klær. De vinker mora velkommen med små flagg og blomster. Alle kaster seg om halsen på den unge mora, mens tårene triller nedover kinnene hennes. Det er en sterk opplevelse, også for oss som ambulansepersonell. Vi triller henne så inn i huset på båre, med det minste barnet oppå båra, de to andre tett inn til båra! Vi løfter henne forsiktig opp på sofaen og trekker oss rolig tilbake med ønsker om en fin weekend! Meningen er å hente henne igjen søndag ettermiddag eller kveld - avhengig av hvor travelt vi har det. Men slik skulle det ikke bli! Med sine siste krefter tar mammaen farvel med de små barna sine Klokka 04.00 natta til lørdag, få timer etter hjemkomsten, får vi telefon fra vakthavende lege: Hun er døende og vi må komme og kjøre henne tilbake til sykehuset. Vi blir vitner til at hun bruker de siste kreftene sine til å ta farvel med de tre små barna sine. Vi hører at hun så vidt klarer å hviske, så kollapser hun fullstendig. De små barna er for små til å skjønne alt, men de gråter og er utrøstelige. Begge oss to på ambulansen kjemper med å holde tårene tilbake. Våre følelser må få utløp senere - etter ambulanseoppdraget. Ord strekker ikke til, men vi viser at vi bryr oss Det er så meningsløst at en ung mor skal dø fra barna sine. Man føler seg så hjelpeløs, og det er praktisk talt ingenting man kan gjøre som egentlig betyr noe. Ikke kan man si noe som helst som gir tilnærmet mening heller - i en slik nitrist setting. Ord strekker ikke til, og man må for all del ikke ty til klisjéer! Men vi viser at vi bryr oss ved måten vi oppfører oss på. Det ble en nitrist kjøretur tilbake til sykehuset - uten håp Mora hennes ble med oss i ambulansen tilbake til sykehuset. Litt over en time senere er vi framme på sykehuset. Hun lever fortsatt, men det surkler i lungene, og nå klarer hun ikke å hviske lenger heller, et ungt liv er i ferd med å ebbe ut. Dette ambulanseoppdraget er en av de tristeste opplevelsene jeg har opplevd i alle mine 23 år som ambulansepersonell, og som jeg aldri kommer til å glemme - så lenge jeg lever. Slike sterke opplevelser må bearbeides i ettertid På ambulansen opplever vi mye trist, men det vi opplever er småting i forhold til det de nærmeste gjennomgår av sorg og fortvilelse. Men den store faren for oss som jobber i akuttjenesten, er akkumulert stress etter mange slike emosjonelle stressituasjoner over tid. Det er derfor viktig å være med på debrifing etter slike hendelser for å bearbeide tankene og følelsene våre - for å redusere faren for at slike hendelser skal påvirke oss negativt ved neste korsvei og faktisk også i hverdagen. Så er vi klar til neste oppdrag - uten å bære på altfor mye tung og skjev ballast i ryggsekken vår. Men minnene glemmer vi aldri, de dukker opp med jevne mellomrom. Katastrofereaksjoner etter traumatiske opplevelser! Avvik fra detaljer i det som skjedde Mine erfaringer som ambulansepersonell i Røde Kors og Helse Bergen er spredt utover store deler av Hordaland, inklusive Bergen og dekker et tidsrom på 23 år. Jeg har beskrevet rekonstruksjonene av ambulanseoppdrag på en slik måte at det vil være umulig å identifisere hvem pasientene er. Dette er for øvrig en av flere lignende opplevelser på ambulansen - dessverre! Ønsker du å lese om en blålystur som endte godt: Dødssyk baby kjemper for livet Etter denne triste historien med den dødende mora, kan det være godt å lese om en utrykning som endte godt! Det var mange engasjerte og dyktige personer som gjorde sitt ytterste for å redde et ungt liv denne natta: Vakthavende lege, ambulansepersonell, fergemannskaper, sykepleiere og leger på Haukeland Universitetssykehus. Vil du lese mer, klikk på lenka: Baby med anafylaktisk sjokk på vei til sykehus i ambulanse. CASE 66:   TERMINAL PASIENT - SOM TROLIG VIL DØ I LØPET AV KORT TID Dette er en førstehjelpsøvelse, men som dere vil se er øvelsen inspirert av opplevelser jeg har hatt i min lange karriere i ambulansetjenesten - naturlig nok! Situasjonsbeskrivelse Dere er på vakt på sykebilen, og har fått et oppdrag å hente en alvorlig kreftsyk kvinne, som skal kjøres til sykehus. Da dere kommer fram, ser dere en fullstendig avmagret og medtatt kvinne i trettiårene. Hun har nettopp brukt det meste av sine siste krefter til å ta farvel med sine små barn. Når vi introduserer oss, klarer hun så vidt bare å hviske litt som svar, med øynene lukket. Litt over en time senere er vi framme på sykehuset. Hun lever fortsatt, men det surkler i lungene, og nå klarer hun ikke å hviske lenger heller, et ungt liv er i ferd med å ebbe ut. Tenk igjennom mulige måter å takle dette på før du leser mine innspill Tenk først igjennom mulige måter å takle dette på. Deretter kan dere så kikke på det jeg har skrevet videre på denne siden. Er ikke sikkert dere er enig i alt jeg skriver, men husk at ofte finnes det ikke ett fasitsvar som er det eneste riktige. Innspill og idébank I slike situasjoner føler man seg ganske hjelpeløs, også som ambulansepersonell. La kvinna få være i fred, snakk minst mulig, men vis at du er der og bryr deg. Gi en varm hand å holde i, gi et klapp på kinnet, tørk kaldsvette bort fra ansikt og panne. Spør lavmælt om det er noe mer du kan gjøre, men ikke for ofte? Kjør forsiktig, mange av disse pasientene har store smerter ved den minste bevegelse. Pass på å suge opp/tørke bort slim som er i ferd med å samle seg opp. Det er lov å gråte etter slike oppdrag, det har jeg gjort.





PASIENTER SOM ER SVEKKET OG IKKE FORSTÅR HVA SOM SKJER Pasienter kan være så medtatt at de kan ha problemer med å forstå hva som skjer rundt han. Dette kan være skremmende og skape utrygghet. Er ikke sikkert de forstår det du sier heller? Bruk enkle ord og korte setninger. Vær tålmodig og rolig, snakk sakte og ikke skrik! Det kan være nødvendig å gjenta budskapet. Noen pasienter stiller samme spørsmålet om igjen like etter at du har svart på det, gang på gang. Dette er ikke noe de gjør for å ergre deg, det er hjernen som ikke fungerer normalt. Ikke blir irritert, det hjelper i hvert fall ikke. Forklar igjen på en vennlig måte eller bytt til en annen kanal, som jeg pleier å si!!! Vær vennlig og vis at du bryr deg. Et klapp på kinnet og en god hand å holde i kan være positivt. Legg ellers merke til hvorledes personen reagerer på det du sier og gjør, og vurder å justere måten du nærmer deg personen på, dersom det er mulig? Er det andre der som får bedre kontakt med personen?




LENKER OG E-POST


Bevisstløshet

Ambulanseoppdrag med og uten blålys

Ta gjerne kontakt

Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen     Forrige tema: Dødssyk baby    Neste tema: Bevisstløs mor på center





Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3! Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 09.10.24 Tilbake til toppen av siden! EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN




Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.






Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!