Hjelp oss å hjelpe | KOMMENTARER TIL CASE 2 |  Støtt Luftambulansen |
Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene. |
-
Katastrofereaksjoner
Krisereaksjoner
Debrifing
Dødsbudskap
Fast i halsen
- Pusteproblemer Hjerte-/lungeredning Hjerteinfarkt Angina pectoris Hjertestans
|
Situasjonsbeskrivelse
Bestemor, bestefar og barnebarnet, som er ett år, er ute på piknik - Se Case 1. . De spiser og koser seg i det fine været. Plutselig slutter baby å puste og blir blå i ansiktet. Det er ikke mobildekning der de er, og bestemor roper panisk til bestefar at han må springe etter hjelp i et hus som ligger like i nærheten. Han løper 20 meter, så faller han om og holder seg til hjerte. Bestemor roper med skingrende stemme: "Hjelp, hjelp, hjelp"! Så dukker dere opp plutselig opp, tre personer på tur. Lenkene er kursivert og blir grå, når de berøres med musetasten! Hva velger dere å gjøre nå? Dere kan nå fortsette å lese videre, og vurdere mine tips og råd om aktuelle førstehjelpstiltak. Men prøv først å tenke ut selv hvorledes dere vil takle dette. Deretter kan dere kikke på det jeg har skrevet videre på denne siden, men ofte finnes det ikke bare ett fasitsvar som er det eneste riktige. Bestefar får et hjerteinfakt og livet står ikke til å redde Case 1: Dramatisk piknik kunne ha stanset med at alle ble reddet, og alt var vel, men dramaet fortsetter. Bestefars tilstand er blitt dramatisk forverret, og han har nå fått hjertestans. Ambulansen er på vei, men er ca. 20 minutter unna. Dere utfører hjerte-/lungeredning, en av dere komprimerer og gir 30 brystkompresjoner, en annen gir 2 rolige innblåsninger, vekselvis - på dertil egnet dukke, og ikke på noen som er med på øvelsen. Hjerte-/lungeredning er tungt arbeid, og spesielt hjertekompresjonene. Det kan således være aktuelt å bytte på å blåse og komprimere underveis, for eksempel etter 3 - 4 minutter alt etter hvor sliten man er. Da sier man "bytter på neste", slik at man er mest mulig "hands on" hele tiden og effekten av hlr blir mest mulig effektiv, og fortsett hlr helt fram til helsepersonell sier at "nå tar vi tar over". Når ambulansen kommer, sier ambulansearbeiderne: Godt jobbet, nå tar vi over. De kobler også opp defibrillator, men det er ingen elektrisk aktivitet i hjertet. De jobber videre med avanserte hjerte-/lungeredning, så kommer også luftambulansen. Etter 30 minutter med avansert hlr sier Luftambulanselegen, at nå stopper vi, det er ikke håp lenger, bestefar er død. Skyldfølelse etter et mislykket forsøk på hlr? Det er ikke uvanlig at førstehjelpere får negative følelser etter at de har prøvd å redde et menneskeliv, men det har likevel gått galt, og det til tross for at de gjorde det som var mulig der og da. I verste fall kan de få skyldfølelse, søvn- og konsentrasjonsproblemer i ettertid. I vårt case gjorde dere det dere kunne for bestefar, utførte hjerte-/lungeredning og trøstet bestemor etter beste evne. I noen tilfeller vil da førstehjelperne rent subjektivt kunne føle at de har sviktet. Men slik må de ikke tenke. Har man gjort sitt beste, kan man ikke forlange noe mer, og som det vil framgå av kommentarene til øvelsen, er det tilfeller der det ikke ville være mulig å redde personer med hjertestans prehospitalt (utenfor sykehus, og kanskje heller ikke der en gang). Ikke alle syke og skadde kan reddes - dessverre Tidsfaktoren er viktig. Jo raskere man kommer i gang med basal hlr, og deretter får defibrillert pasienter med hjertestans, desto større er sjansen for et positivt resultat. Men noen hjerter er for mye skadet til at det er mulig å redde pasientens liv. Ved massivt hjerteinfarkt vil prognosene være dårlige. Ved noen spesielle tilfeller av hjertestans prehospitalt, kjemper vi mot dårlige odds. Men det kan vi ikke vite der og da, så vi gjør alltid vårt ytterste. PEA, pulsløs elektrisk aktivitet i hjertet, er ett eksempel på dette. Da er det elektrisk aktivitet i hjertet, men uten pumpefunksjon. Ved massiv lungeemboli, vil bl.a. hjerte og hjerne ikke kunne få tilført oksygen, og hjertet vil stanse. Ved hjertetamponade, der hjerteposen fylles av væske som hindrer hjertets pumpefunksjonen, vil det heller ikke være mulig å få hjertet i gang igjen prehospitalt. Vi har for eksempel hatt pasienter i sykebilsammenheng med hjertestans, som vi ikke har klart å redde. I noen tilfeller har vi hatt for lang utrykningstid, i andre tilfeller viser obduksjonen at den avdøde hadde hatt massiv hjerteinfarkt med helt tett kransarterie. I andre tilfeller har hjertet vært druknet i blod. Men ved neste hjertestans klarer vi kanskje å redde et liv, og da er de tapte slag glemt. Det er stort å være med på å redde et liv, og ekstra stort å kunne redde et barn fra for eksempel drukningsdød. Man lever lenge på det, og glemmer det aldri. Hvor lenge er det håp? Man fortsetter med hlr til ambulansen/lege kommer og overtar. Det er spesielt viktig å ikke gi opp håpet om å få i gang igjen et barns hjerte som er stoppet. I slike tilfeller er det sjelden noe galt med hjertet, men det stopper på grunn av at det får tilført for lite oksygen på grunn av kvelning. Noen pasientgrupper er det ekstra viktig å ikke gi opp håpet for tidlig. Dette gjelder for eksempel personer med hjertestans som ble kjapt kraftig nedkjølt, personer med hjertestans etter lynnedslag og hjertestans etter noen typer forgiftninger. Unge personer med et i utgangspunktet friskt hjerte vil ha bedre prognoser enn eldre med et i utgangspunktet dårlig fungerende hjerte. Men vi gjør vårt beste der og da, så får en eventuell obduksjon avklare årsakssammenhengene der det er mulig. Hva skjer rent praktisk med personer som dør uventet prehospitalt? Ved uventet dødsfall utenfor sykehus, skal politiet varsles rent rutinemessig. De vil normalt konferere med en politiadvokat om den døde skal obduseres eller ikke. I Bergen skjer obduksjon ved Gades Institutt på Haukeland Universitetssykehus, og den avdøde transporteres dit. Dersom den avdøde ikke skal obduseres, vil han/hun normalt hentes av et begravelsesbyrå, og politiet vil ordne dette i samråd med pårørende. Jeg har meget god erfaring med politiet i slike saker i ambulansesammenheng: Etterlatte blir tatt hånd om på en empatisk og meget god måte. Politiet er også behjelpelig med å kontakte prest eller andre ressurspersoner som kan yte hjelp i en vanskelig stund. Reaksjoner i ettertid av dødsfall Dødsfall skjer, selv om ambulansepersonell, sykepleiere og leger har gjort sitt aller ytterste for å redde liv. Det kan også være en tøff opplevelse for oss som redningspersonell, når vi må innse at alt håp er ute. Det er viktig å kunne sette ord på følelsene sine i ettertid av traumatiske opplevelser. Det kan være en god idé å være med på en debrifing og snakke med andre som var med på dette triste oppdraget. I noen tilfeller er også pårørende med på debrifingen, og det er alltid veldig spesielt! Mange ganger får vi takk for at vi gjorde alt vi kunne, til tross for at det gikk galt, og det varmer. |
|
Ta ansvar og gjør noe, når noen trenger din hjelp
Ved sykdom og ulykke er det viktig at du gjør noe for å hjelpe. Vis initiativ, ta ledelse og gjør så godt du kan ut fra dine forutsetninger. Den absolutt største feilen du kan gjøre i en nødssituasjon, er å ikke gjøre noe. Søk profesjonell hjelp i tide, ta kontakt med AMK 1-1-3. De kan også gi praktiske råd og veiledning i en krisesituasjon. Mine tips og kommentarer til førstehjelpsøvelsene Mine tips og kommentarer er bare ment som innspill og idébank, og ikke som en fasit på "rett" svar! Dessuten finnes ikke absolutte og evige sannheter innen medisin og førstehjelp som ellers i livet! |
Lenker til fordypning
|
|
 |
 |
 |
Forrige kommentarer: Dramatisk piknik
Neste kommentarer: Kveldstur går galt
Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 18.05.23 Tilbake til toppen av siden! |