ALVORLIG SYKDOM I LUNGENE Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i prehospital akuttmedisin





Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! Internettsidene mine og lenkene er krypterte og sikre å bruke. Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.




OVERSIKT OVER TEMAET LUNGESYKDOM Kols     Emfysem    Bronkitt     Lungebetennelse Lungekreft     Førstehjelpsøvelser     Førstehjelpslenker. Astma har egen webside, klikk på lenka: Astmaanfall. Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten! Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det. Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine! Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.





KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS




Hva er kols? Kols, kronisk obstruktiv lungesykdom, er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som bl.a. gir hindret luftstrøm gjennom luftveiene og delvis ødelagte lungeblærer/alveoler som ikke fungerer som de skal. Det er en alvorlig lungesykdom og gir varig nedsatt lungefunksjon. Men mange har faktisk kols uten å vite det. Etter hvert blir plagene imidlertid så store at pasienten forstår at noe er galt og oppsøker lege, gjerne etter at ektefelle, i de fleste tilfeller en kvinne, har mast om dette i lang tid! To hovedtyper kols 1. Kronisk bronkitt med betennelse i slimhinnene i bronkiene.    Dette gir luftveisobstruksjon/innsnevring av luftveier. 2. Emfysem: Veggene i lungeblærene, alveolene, er delvis ødelagte.     Så evnen til å ta opp oksygen og skille ut karbondioksyd er redusert. Les mer om emfysem og kronisk bronkitt lenger nede på siden! Også astma er en obstruktiv lungesykdom, men denne tilstanden vil enten spontant, eller ved medikamentell behandling, kunne reverseres slik at lungefunksjonen til tider kan være tilnærmet normal. Dette vil ikke være tilfelle for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Selv om det også hos disse pasientene vil være svingninger i sykdommen, vil de ikke oppnå normal lungefunksjon, selv ikke i gode perioder. Ta kontakt med lege/1-1-3 Graden av kols varierer fra ukompliserte til mer alvorlige tilstander med betydelig nedsatt funksjonsevne og uførhet. De verste tilfellene er virkelig skremmende, og personen klarer ikke å få i seg tilstrekkelig med oksygen og å kvitte seg med nok Co2. I slike tilfeller får pasienten også sterkt redusert allmenntilstand, og hjertet jobber febrilsk! Dette øker faren for hjertesvikt! Ved pusteproblemer og vedvarende hoste kan det være bronkiene som reagerer på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta. Ved pusteproblemer er det god grunn til å oppsøke fastlegen for vurdering og behandling. Skulle personen være blå på lepper og negler eller i huden, ring 1-1-3! Dramatiske utrykninger med kols-pasienter Vi har hatt mange dramatiske opplevelser med livstruende syke kols-pasienter på ambulansen, gjerne nattestid: Pasienten hiver etter pusten, skuldrene kommer nesten opp mot ørene, det surkler i brystet, og hudfargen er askegrå og blåaktig bl.a. på grunn av oksygenunderskudd. Vi jobber frenetisk for å holde de i live til vi kommer til sykehuset, i vårt tilfelle Haukeland Universitetssykehus, og vi kan puste lettet ut. Nå er det sykepleier- og legespesialister som overtar behandlingen med mye høyere kompetanse, mer avansert utstyr og mer effektive medikamenter. Gudskje lov! Genetiske årsaker til at en person utvikler kols Arvelige faktorer spiller inn og gir større eller mindre disposisjon for å utvikle sykdommen. En arvelig betinget enzymmangel, alfa1-antitrypsinmangel, kan for eksempel føre til ødeleggelse av de små luftblærene (emfysem), sviktende lungefunksjon og kols. Eksponering for mye støv og røyk fører til at skadene utvikler seg raskere. Røyking er den vanligste selvpålagte årsaken til kols Over 80 % av de som har kols røyker eller har røkt. Langvarig røyking setter i gang en betennelsesprosess som skader slimhinnen i luftveiene. Dette resulterer i bindevevsdannelse og innsnevringer av luftveiene. Andre årsaker som bidrar til å utvikle kols Eksponering for luftforurensning fra støv, røyk, gass og damp øker også faren for å utvikle kols. Astma i barnealder er en risikofaktor. Hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at sykdommen utvikler seg. Et tidlig tegn på KOLS kan være at luftveiene er mer følsomme enn tidligere. Personen reagerer på rått og fuktig vær, temperaturforandringer, støv eller stekeos på en måte han ikke har gjort tidligere. Mulige symptomer på Kols Tung i pusten, spesielt tungt å puste ut. Personen orker mindre, blir fort trøtt. Det kan også oppstå astmatiske anfall. Bronkiene snører seg sammen slik at det blir enda tyngre å puste. Slim fra lungene kan være et tegn på kols. Slimete hoste om morgenen er ofte det første tegnet man merker på sykdommen. Hyppige infeksjoner som bronkitt eller lungebetennelse som gir slimete hoste, kan være et tegn på kols. Vektnedgang er et ikke uvanlig symptom på kols. Undersøkelse og førstehjelpstiltak ved Kols-anfall Kols-pasienter kan under anfall få panikk, og det er viktig å roe ned situasjonen. Vær rolig, hyggelig, hjelpsom og vis at du bryr deg. Ha også i tankene at pårørende/ektefelle kan være engstelig. Ikke snakk for mye og la gjerne pasienten "være mest mulig i fred". Pasienter med etablert kols blir ofte verre når de ligger. La pasienten sitte delvis oppreist, gjerne i den stilling pasienten selv velger. Kols-pasienter har ofte oksygenbeholdere hjemme, og de vet selv hvor mye oksygen de skal ha. Gir man dem for mye oksygen, vil de slutte å puste. Ambulansepersonell eller lege kan i spesielle tilfeller, når de gir pasienten medisiner på forstøvermaske, gi mye oksygen i en kortere tidsperiode for å få forstøvet medisinene og få dem ned i lungene. På ambulansen har vi også C-pap, som er veldig effektiv, dersom pasienten klarer å samarbeide med oss, Men dette har ambulansepersonell opplæring i, og det er selvsagt bare kvalifisert personell som har lov å gjøre dette! Komplikasjoner I de tilfellene hvor sykdommen utvikler seg til svært alvorlig kols, kan pasientene plages med for lite oksygen, og dette kan også utløse hjertesvikt. Vær oppmerksom på eventuelle symptomer på hjertesvikt: Store pusteproblemer, surkling i brystet. Kaldsvett hud på bryst, askegrå hudfarge. Blåfarge på lepper og negler. Hovne ankler. Ved slike symptomer, ring 1-1-3! Legebehandling og tilpasninger i hverdagen Det finnes flere gode medisiner for å behandle kols. Røykeslutt, og eventuelt omplassering i yrkeslivet, har stor effekt. Lungeskaden er permanent ved kols, men symptomene kan påvirkes og sykdomsutviklingen kan bremses. Legen kan anbefale hjelpemidler som kan lette hverdagen for personer med kols og deres pårørende. Hjelpemiddelsentralen har mye praktisk utstyr som de kan stille til disposisjon. Langtids oksygenbehandling (LTOT) og andre hjelpemidler Ved langtkommen og alvorlig kols, der lungene ikke lenger klarer å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen, kan det være aktuelt å bruke oksygentilskudd hjemme. Dette er aktuelt hos pasienter som ikke røyker, når oksygeninnholdet i blodet går under en viss grense. Noen pasienter vil trenge oksygentilskudd under bilkjøring eller på lengre flyreiser. Mestring og egeninnsats ved kols Mestring av hverdagen gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen. Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad. Faglenker og kilder LHL: Kols Norsk Helseinformatikk: Kols Store Medisinske Leksikon: Kols Abcnyheter: Tidlige tegn på kols



EMFYSEM



Hva er emfysem? Emfysem er en undergruppe av kols: Ved emfysem er veggene i lungeblærene delvis ødelagte. Da blir det problemer med gassutveksling i lungene: Det kommer ikke nok oksygen inn i blodet og pasienten blir ikke kvitt Co2 i tilstrekkelig grad. Den vanligste årsaken til emfysem er røyking. Mulige symptomer på emfysem Emfysem fører først og fremst til tung pust. Kronisk bronkitt fører til hoste med oppspytt og stadige infeksjoner i lungene. Økt fare for blodproppdannelser. Differensialdiagnose Andre sykdommer som kan ha lignende symptomer som emfysem: Hjertesvikt. Lungebetennelse. Kronisk astma. Bronkiektasi, skade på en eller flere bronkialgrener. Tilstanden kan skyldes luftveisinfeksjoner i barneårene som kikhoste, meslinger, lungebetennelser. Kronisk astma. Legehjelp Ved pusteproblemer og vedvarende hoste, kontakt fastlegen din og få en vurdering og forslag til behandling. Behandling og tiltak Røykere med emfysem: Slutt å røyke. Inhalasjonsmedisiner kan bedre plagene litt. Puste inn rent oksygen fra en oksygenbeholder. Faglenker og kilder Lommelegen: Emfysem Norsk Helseinformatikk: Emfysem Norsk Legeforening: Gassutveksling i lungene



AKUTT OG KRONISK BRONKITT



Akutt bronkitt Ved bronkitt er slimhinnen i luftveiene betente. Dette fører til hoste. Akutt bronkitt skyldes nesten utelukkende en virusinfeksjon. Men ved symptomer på bronkitt, kan det være en god idé å oppsøke fastlegen for å få en vurdering og eventuell behandling. Kronisk bronkitt Kronisk bronkitt er en undergruppe av sekkebegrepet kols, en meget mer alvorlig diagnose! Ved denne sykdomstilstanden vil pasienten være under lege- og sykehusbehandling. Les mer om kronisk bronkitt i presentasjonen av kols lenger oppe på siden. Mulige symptomer på bronkitt En vond hoste, generell sykdomsfølelse. Lett feber og verkende muskler. Hvesing og tung pust ved lette fysiske anstrengelse er også vanlig. Hoste over tid kan gi smerter i brystet. Noen hoster opp slim. Differensialdiagnose? Kan det være lungebetennelse, en mye mer alvorlig tilstand med følgende symptomer? Høy feber. Svært tung pust. Store smerter i brystet. Røntgenundersøkelse av lungene vil vise om det er lungebetennelse. Behandling av bronkitt Bronkitt går stort sett over uten behandling. Bronkitt er dessuten som oftest forårsaket av et virus, og antibiotika har ingen effekt på virus. Men det kan være smart å kontakte fastlegen og få en vurdering og utelukke eventuelle farligere tilstander. Hosten gir seg som oftest godt en ukes tid, men den kan vare lenger. Ved store plager med vond hoste og tilleggssymptomer som høy feber, bør man ta kontakt med lege. Medisiner som kan dempe plagene? Det finnes hostedempende midler, men det er ikke god dokumentasjon på om de virkelig hjelper noe særlig. De kan også hindre pasienten i å hoste opp slim. Det kan være skadelig ved et underliggende problem, som for eksempel ved kronisk bronkitt. Det finnes forskjellige typer slimløsende medisiner, som kan hjelpe? Smertestillende legemidler, for eksempel Paracetamol, kan av og til bedre allmenntilstanden. Det kan hjelpe å drikke rikelig med væske. Faglenker og kilder Helsenorge.no: Bronkitt Norsk Helseinformatikk: Bronkitt





LUNGEBETENNELSE         PNEUMONI




Infeksjon i lungene Ved lungebetennelse får pasienten en infeksjon med bakterier, virus eller mykoplasma i lungene. Lungebetennelse oppstår gjerne etter en øvre luftveisinfeksjon, for eksempel en forkjølelse. Man får plagsom hoste og blir etter hvert moderat tungpusten. Man kan bli svært syk av lungebetennelse, og det er viktig raskt å ta kontakt med fastlegen for undersøkelse og behandling. Lungebetennelse kommer ofte etter at personen er svekket av ulike årsaker Veldig ofte er lungebetennelsen forårsaket av bakterier! Den kommer ofte når personen er svekket av en annen infeksjon. På ambulansen har jeg mange ganger opplevd at spesielt eldre personer med ulike diagnoser får lungebetennelse som tilleggskomplikasjon etter å ha falt og skadet ribbein. De får ikke luftet lungene skikkelig, for det gjør vondt å trekke pusten dypt! Da pleier jeg å anbefale at de puster dypt med jevne mellomrom, selv om det gjør vondt. Ta dette opp med legen og lytt til hans råd! Mulige symptomer på lungebetennelse Feber som stiger raskt, kan komme opp mot 41 grader. Tørr hoste, kommer opp gulaktig eller grønt sekret. Tung og hvesende pust, kan være hurtig og kort. Hodepine og muskelsmerter. Tretthetsfølelse, redusert allmenntilstand. Hurtig puls, opp mot 130/min. Smerter i brystet ved inn- og utpust. Manglende matlyst, får ikke i seg drikke. Kontakt fastlegen din eller 1-1-3, avhengig av pasientens tilstand! Ring 1-1-3 ved følgende tilleggssymptomer: Blålig skjær på leppene eller fingerneglene som tyder på redusert oksygenopptak. Forvirring som også kan være et tegn på at pasienten ikke får nok oksygen. Ekstremt kraftige smerter som kan være et tegn på lungeemboli, en blodpropp i lungen. Ved bruddskader kan for eksempel små splinter løsne og vandre til den ene lungen. De kan da danne en blodpropp. Dette er en meget farlig sykdomstilstand, kontakt 1-1-3! Faglenker og kilder Norsk Helseinformatikk: Lungebetennelse Helsenorge.no: Lungebetennelse Lommelegen: Lungebetennelse





LUNGEKREFT CANCER PULM





Hovedgrupper med lungekreft Det skilles hovedsakelig mellom to typer lungekreft: Småcellet lungekreft. Ikke-småcellet lungekreft. Ikke-småcellet kreft har i tillegg flere undergrupper. Mulige symptomer på lungekreft Hoste, kortpustethet. Dyspné, pasienten får for lite luft. Blod i spyttet, gjentagende luftveisinfeksjoner. Smerter i brystet og mellom skulderblader. Redusert appetitt, vekttap, tretthet. Ved mistanke om lungekreft, ta snarest kontakt med fastlege Lungekreft er en meget alvorlig sykdom, og det er viktig at den oppdages så tidlig som mulig. Da er sjansen til å overleve og få et liv med god livskvalitet mye bedre. Hovedbehandling ved lungekreft er ofte stråling og cellegift, men stadig nye og enda mer effektive medisiner tas i bruk! Oppsøk fastlegen for en vurdering ved mistanke om lungekreft. Ikke utsett det til neste uke, gjør det nå! Faglenker og kilder Norsk Helseinformatikk: Lungekreft     LHL: Lungekreft     Lommelegen: Lungekreft Kreftforeningen: Lungekreft     Kreftregisteret: Lungekreft





FAGLENKER OG E-POST Oversikt over lungesykdommer      Norsk Helseinformatikk: Asbestose      Nhi: Kikhoste Nhi: Lungefibrose      Nhi: Sarkoidose      Helsenorge: Tuberkulose




Hovedsiden min

Ambulanseoppdrag med og uten blålys

Ta gjerne kontakt




Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen       Forrige kommentarer: Kvelningsfare     Neste kommentarer: Lynnedslag       Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3! Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 10.10.24 Tilbake til toppen av siden! EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN




Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.






Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!