PANIKKANGST

      PANIKKANFALL     PANIKKLIDELSER



      Lektor Kåre Nesheim

      Ambulansepersonell i Helse Bergen


             
      Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp!

      Internettsidene mine og lenkene er krypterte og sikre å bruke.
      Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.


      OVERSIKT OVER TEMAET PANIKKANGST

    • Hva er panikkanfall?    Symptomer på panikkanfall    Førstehjelpstiltak
    • Differensialdiagnoser   Behandling av prognoser    Faglenker    Førstehjelpslenker

    • Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
    • Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.

    • Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine!
    • Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.


    • Hva er panikkanfall

      Typisk for et panikkanfall er en overdrevent sterk reaksjon på en hendelse, og panikkreaksjonen er objektivt sett helt ute av proporsjoner i forhold til den "trusselen" personen reagerer så kraftig på. Andre termer brukt for denne reaksjonen er: Panikkangst, panikklidelse og angstanfall.

      Både kvinner og menn kan få slike anfall, og yngre personer er overrepresentert i forhold til eldre. Ha også i tankene at angst kan være både normale reaksjoner, men også symptom på en psykisk lidelse. Vi vet faktisk ikke med sikkerhet hva som egentlig utløser et panikkanfall.

      Ifølge psykiater Anne Kristine Bergem er det rundt 1 prosent av befolkningen som lider av panikkangst. Mellom 3-5 prosent kan forvente å oppleve panikkangst i løpet av livet.

      Under et panikkanfall føler man en intens frykt, og mange er redd for at de holder på å dø. De kan få fysiske symptomer som hjertebank, svette og pusteproblemer. Noen føler seg svimmel og begynner å skjelve.

      "Mange sliter med pusten og begynner å hyperventilere. Det som skjer da er at alle angstsymptomene blir verre. Når man hyperventilerer kvitter man seg med for mye karbondioksid, og man kjenner prikking og nummenhet. Da blir man enda mer redd, får høyere puls. Det blir en ond sirkel" sier Bergem.

      "Man kan også få andre stressreaksjoner som kvalme, skjelvinger, og man føler seg uvel og kan begynne å riste", sier Bergem. Hun legger til at mange beskriver følelsen av å miste kontroll.


      Mulige symptomer på panikkanfall

    • Indre uro og redsel, høy puls og hjertebank.
    • Svette, pustevansker og åndenød, kvelningsfornemmelse.

    • Brystsmerter, ubehag, svimmelhet og ustøhet.
    • Kvalme og urolig mage, prikking i armer og bein eller nummenhet.
    • Frysninger, hetetokter, skjelvinger eller risting.

      Mange opplever dette som hjertesykdom, og det er ikke alltid så lett å kjenne forskjellen mellom angstanfall og hjertesykdom for lekfolk.


      Differensialdiagnoser

    • Hjerterytmeforstyrrelse
    • Annen hjertesykdom

      Symptomer på panikkangst kan ligne på mer alvorlige sykdomstilstander, kontakt gjerne 1-1-3 og be om råd, dersom du er i tvil og mistenker at her kan det være en mer alvorlig bakenforliggende årsak til pasientens tilstand og reaksjoner.

      Mange ganger vil en person med panikkangst ikke være i den typiske alder for hjerteinfarkt. Personen vil heller kanskje ikke ha en kjent hjertesykdom. Men helt sikker kan man ikke være.

    • Symptomer og førstehjelp ved hjerteinfarkt.
    • Legevakthåndboken: Panikkangst og mulige differensialdiagnoser.


      Vurder følgende førstehjelpstiltak

      1. Avdramatisering

    • Opptre trygt og rolig.
    • Berolige pasienten med at symptomene er typiske for angstanfall.
    • At dette går bra, at personen ikke er i ferd med å dø, få hjerteinfarkt eller annet.


      2. Få til å puste kontrollert

    • Pust inn gjennom nesen.
    • Hold pusten i tre sekunder.
    • Pust så gjennom nesen ...
    • Fortsett til pusten normaliseres.


      3. Avledning

    • Få pasienten til å lese høyt noen setninger.
    • Spør hva han/hun synes om det som ble lest.

    • Man kan også be pasienten fortelle om noe som engasjerer han/henne.
    • Det kan være et musikkstykke eller en film.


      Hjelper ikke disse tiltakene?

      Klarer man ikke å roe ned pasienten, kontakt 1-1-3/lege!


      Behandling og prognoser

      Ifølge Bergem er ikke et panikkanfall farlig, og man vil normalt ikke dø av det. Slike anfall er veldig ubehagelig, og de vil som regel gå over av seg selv, men det kan ta tid.

      Ifølge psykiateren finnes det god behandling for panikkangst. "Vi bruker mye kognitiv terapi. Da bruker man tankene til gode forklaringer på symptomene. Man blir forklart årsakene, for eksempel at prikking i fingrene handler om at man puster ut for mye karbondioksid når man hyperventilerer. Man forklarer nøye årsakene til symptomene", forklarer Bergem.

      Med god behandling blir 90 prosent bedre eller helt friske. Det er gode prognoser, og det viser at det er lurt å oppsøke behandling.

    • Kilde: Lommelegen


    • FAGLENKER

    • Lommelegen: Panikkangst
    • Altomhelse.no: Hva skjer i kroppen ved panikkangst?
      Hovedsiden min


      Ambulanseoppdrag med og uten blålys
      Ta gjerne kontakt


      Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen
            Forrige tema: Nesebrudd     Neste tema: Selvmordsforsøk      

      Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3!
      Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett!


      Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp!


      Oppdatert 10.10.24

      Tilbake til toppen av siden!





      EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN

      Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre
      mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine.

      Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte.

      Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner.
      De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter.

      Klikk her for mer informasjon!



      Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål

      Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett
      for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at
      nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon.

      Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse
      av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør.

      Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter
      bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.



          
      Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!