Krisereaksjoner når verden raser sammen ved lektor Kåre Nesheim

KRISEREAKSJONER

REAKSJONER ETTER HARDE PSYKISKE BELASTNINGER

Lektor Kåre Nesheim

Ambulansepersonell i Helse Bergen
Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors

Be there - make a difference

Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp!
Internettsidene mine og lenkene er krypterte og sikre å bruke.
Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.

OVERSIKT OVER TEMAET KRISEREAKSJONER

Kriser Katastrofer Krisereaksjoner Sjokkfasen Reaksjonsfasen

Nyorienteringsfasen Nyere forskning: Tosporstilnærming Kilder

Stressrelatert hjerteattakk: Takozuko Førstehjelpsøvelser og lenker

Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!

Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.

Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine!

Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.

KRISEREAKSJONER OG KATASTROFEREAKSJONER

Man skiller gjerne mellom krisereaksjoner og katastrofereaksjoner om de psykiske reaksjonene etter traumatiske hendelser, men det er en del overlapping i de mentale prosessene.

Eksempel på krisereaksjoner er de psykiske reaksjonene man kan få etter tap av noen man er glad i. Det kan for eksempel være kjæresten din som uventet får en alvorlig kreftdiagnose og som kun har kort tid igjen å leve. Eller det kan være samlivsbrudd, alvorlige ulykker med omfattende skader eller at hele livsverket ditt faller sammen av ulike årsaker.

Eksempel på katastrofereaksjoner kan være de psykiske reaksjonene man kan få som deltaker eller redningspersonell - i etterkant av en dramatisk og traumatisk hendelse. Man kan da bli helt handlingslammet og få problemer med å fungere i hverdagen.

KRISEREAKSJONER

Alvorlige ulykker og dødsfall kan virke så overveldende på oss at vi blir helt paralysert.

Vi makter ikke å ta alt innover oss på en gang, det blir for sterkt for oss.

Vi må beskyttes mot det som nå truer vår ellers så trygge tilværelse.

Psykiske sperrer i hjernen vår filtrerer bort noe av det vonde og truende der og da.

Vi lukker oss inn i et skall, og oppfatter bare bruddstykker av det som skjer rundt oss.

Vi mobiliserer altså automatisk psykiske forsvarsmekanismer.

Dette gjør vi for å klare å overleve krisen der og da - uten å gå fra vettet.

Reaksjonsmønster mange vil kjenne seg igjen i etter traumatiske opplevelser

Til å begynne med kan vi fortrenge eller benekte det hele.

Så kan vi bli rasende, hvorfor ble akkurat jeg rammet?

Hva galt har jeg gjort?

Tiden går og vi husker mer fra den vonde og paralyserende hendelsen.

Fra filteret i hjernen vår kommer det altså gradvis fram igjen flere detaljer.

Vi husker mer av hendelsen som brått og uventet la vår lille, trygge verden i grus.

Tiden går, inntrykkene bearbeides, og vi orker så smått å møte verden igjen.

Sårene leges litt etter litt, men arrene vil alltid være der.

Men sorgprosessen kan skjære seg, og vi blir hengende igjen i hendelsen.

Det er da viktig å søke profesjonell hjelp i tide.

Man deler ofte sorgbearbeidelsen inn i ulike faser

Sjokkfasen.

Reaksjonsfasen.

Reparasjonsfasen.

Nyorienteringsfasen.

Etter hvert som tiden går glir man fra en fase og over i neste.

Sorgreaksjonene kan variere sterkt fra person til person

Noen hopper over en eller flere faser i ett jafs.

Andre får tilbakefall til en tidligere sorgfase og blir hengende igjen der.

Her er det altså store avvik og ingen automatikk i noe som helst.

Sjokkfasen

Uvirkelighetsfølelse, vantro - det kan ikke være sant.

Sinne, gråt.

Angst, panikk, apati, ubesluttsomhet.

Munntørrhet, uro, kvalme.

Hjertebank, besvimelse.

Denne fasen kan vare fra timer/dager til flere uker.

Dette avhenger av alvoret i krisen, personens psykiske ressurser og hans sosiale nettverk.

Reaksjonsfasen

Det som skjedde/ble fortalt må være en misforståelse.

Personen blir så primært opptatt av skyldforhold og av å finne syndebukker.

Skyldfølelse.

Etter litt tid vil han så gjøre hva som helst for at hendelsen skal reverseres.

Selve sorgprosessen setter så inn for fullt.

Personen lengter og leter.

Han vil nå gradvis akseptere det som har skjedd.

Denne fasen tar ofte opp til et halvt år.

Mange blir hengende igjen med en eller annen reaksjon her uten å komme videre.

De trenger da profesjonell hjelp.

Reparasjonsfasen

Personen orienterer seg mer utover - mot sine omgivelser.

Han kan etter hvert tenke over tingene uten å få vondt.

Han aksepterer at tapet er ugjenkallelig.

Sårene er leget, men arrene i sjelen gjenstår.

Tilpasnings- og nyorienteringsfasen

Personen begynner å planlegge i forhold til den nye situasjonen.

Mange vil komme styrket ut av krisen, og de vil lettere kunne takle ny motgang.

De stiller også gjerne opp, når andre har sorg og motgang.

NYERE TILNÆRMING TIL SORG OG SORGREAKSJONER

En firkantet inndeling i fire mer eller mindre avgrensede sorfaser passer kanskje for noen sørgende, men for svært mange vil sorgreaksjonene være helt annerledes.

For mange vil en tosporstilnærming være mer meningsfyllt. Man går tilbake i tid og minnes det som skjedde, man oppsøker stedet der det triste og tragiske skjedde, man snakker med mennesker som var der. Man bearbeider gode minner, deler de med andre som kjente personen(e).

Så prøver man å konsentrere seg om hva som skjer her og nå, mange rundt deg vil helt sikkert være klare på å være der for deg. Ta imot deres omsorg og omtanke.

Odd Eidner, prest og fagperson i sorgarbeid, sammenligner det litt med å gå på bakglatte ski: Man går litt framover, så sklir man litt tilbake, og slik går nå dagene! Man lærer seg teknikker til på en måte å ikke henge fast i håpløsheten og med hjelp fra meg og deg går det nok framover med tid og stunder, men det finnes ikke noen quick fix.

Man veksler mellom å tenke på det som en gang var og veien videre. Hva kan jeg gjøre her og nå, hvilke valg har jeg videre i nær framtid og på lengre sikt?

Hvorledes er hverdagen min, fungerer jeg tilnærmet brukbart i hverdagen? Kan/bør jeg søke hjelp? Hvem kan hjelpe?

Kildemateriell

Atle Dyregrov: Krisepsykologi

Atle Dyregrov: Klinikkk for krisepsykologi

Minikompendium ved Jon Richardsen, Norsk Luftambulanse

Odd Eidner: "Kunsten å leve"

STRESSRELATERT HJERTEATAKK: TAKOZUBO

Dette er en spesiell type hjertesykdom som kan bli utløst av ekstremt sterk emosjonell stress som for eksempel når noen man er glad i dør eller blir livstruende skadet.

På norsk kalles det gjerne "knust hjerte" syndrom: Sorgen og tapet er så stort og smertefullt at den som råkes av dette syndromet, sitter igjen med et "knust" hjerte. Man antar at ca. ca. 20% av damer som har symptomer på hjerteinfarkt, viser seg å ha dette hjertesyndromet.

Man vil oppleve de samme symptomene som ved vanlig hjerteinfarkt, men det er ikke en tett blodåre som er årsaken.

90% av de som får denne typen hjertesykdom er kvinner, og EKG vil vise samme avvik som ved hjerteinfarkt, så de skal direkte til sykehus for utredning og behandling.

En lang bølge med adrenalin og andre stress-hormoner kan føre til en reduksjon i hjertets pumpekapasitet. Forskerne mener at hormonene kan gjøre at små blodkar i hjertet trekker seg sammen, noe som reduserer blodgjennomstrømningen i hjertet og altså reduserer hjertets pumpekapasitet.

Pasientene blir ofte lagt inn på sykehus, men friskner oftest til etter noen dager med hvile og væske. Det forskes intenst på å finne mer effektive behandlingsformer for denne hjertesykdommen.

Hjertet får normalt ingen varige mén etter behandling på sykehus.

Les mer om denne hjertesykdommen, som på norsk kalles: Knust hjertesyndrom
På tysk bruker man termen Kardiomyopathie

FØRSTEHJELPSØVELSER

Etter at du har lært deg symptomer på og førstehjelpstiltak ved dette temaet, kan det være nyttig å teste ut kunnskapene dine på en eller flere førstehjelpsøvelser.

Dette er en effektiv måte å repetere lærestoffet på, så det sitter bedre den dagen du måtte få bruk for kunnskapene.

Jeg har laget kommentarer til øvelsene, men prøv å løse oppgavene først, så kan du kikke på mine forslag i neste omgang!

Lykke til!

Klikk på lenkene og kast deg ut i det:

Ulykke er skjedd - far er knust av sorg.

Akutte førstehjelpsscenarier

Over 180 førstehjelpstemaer og øvelser med kommentarer

Har du spørsmål eller reaksjoner?

Hovedsiden Medisinske fagtermer Flere førstehjelpstemaer
Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen

Forrige tema: Kreftsvulster Neste tema: Krybbedød

Ved alvorlige kriser søk profesjonell hjelp, kontakt lege/1-1-3!
Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett!

Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp!

Oppdatert 10.10.24

Tilbake til toppen av siden!

EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN

Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine.

Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte.

Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner.
De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter.

Klikk her for mer informasjon!

Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål

Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett
for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at
nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon.

Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse
av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør.

Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter
bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.

Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!