NORMALSITUASJON VERSUS DIABETES MELLITUS?

Normalsituasjon

Kroppens celler trenger litt forenklet bl.a. glukose og oksygen for å kunne fungere: Glukose er energi som cellene trenger og oksygen brennstoffet som sørger for forbrenningen.

Mat/næringsstoffer omdannes bl.a. til glukose i tynntarmen og overføres så til blodbanen. For å overføre glukose fra blodbanen ut i bl.a. cellene trenger vi tilstrekkelig insulinproduksjon. Insulin, som lages i bukspyttkjertelen, er altså en slags døråpner.

Overflødig glukose må bort fra blodbanen - glukosen omdannes til glykogen og lagres i lever og muskulatur. Når disse lagrene er fulle, omdannes resterende glukose til fett som lagres i kroppen og gjør at vi legger på oss.

Det er ikke bare glukose som kroppen må lagre, men også fruktose. Fruktose kan dessverre ikke omdannes til glykogen og da heller ikke lagres i lever og muskler. Fruktose kan bare lagres som fett, som også gjør at vi kan legge på oss ytterligere.

Dersom bukspyttkjertelen av ulike årsaker ikke klarer å produsere insulin, vil ubehandlet glukosenivå i blodet stige og bli faretruende høyt. På fagspråket kalles dette hyperglykemi og er kjennetegn på diabetes.

Mer om farene ved dette lenger nede på siden!

Dette er kortversjonen av det som skjer etter inntak av næring, les gjerne mer om dette i "Glukose Revolusjonen" av forsker og biokjemiker Jessie Inchauspé s. 79 ff.

Du finner omtale av boka på Medisinske Faglitteratur.

Forfatteren gir oss også tips om hvorledes vi kan holde glukosenivået i blodet på et optimalt nivå, så er det opp til hver enkelt om vi følger rådene eller lar "humla suse"!

Forfatteren presenterer 10 hacks for å flate ut glukosekurvene og unngå glukosetopper og daler.

Ifølge "Cambridge Dictionary" betyr hack "a good solution or piece of advice".


Hva betyr diabetes mellitus?

Diabetes mellitus blir ofte forkortet til diabetes og kalles gjerne sukkersyke. Litt fritt kan det oversettes med søt gjennomstrømning eller søt tiss.

Ved diabetes hoper det seg opp store mengder glukose i blodbanen, noe som er ugunstig. Kroppens måte å kvitte seg med det på, er ved å tisse det bort.

I riktig gamledager smakte legen på tisset, og var det søtt gikk mistanken i retning diabetes.


Manglende eller utilstrekkelig insulinproduksjon

Ved diabetes er det for lite eller manglende dannelse av hormonet insulin i bukspyttkjertelen. Ved inntak av mat og drikke får da hjernen nok blodsukker uten insulintilførsel, mens vev og muskulatur blir sulteforet.


Det finnes to hovedtyper diabetes, diabetes I og diabetes II

Diabetikere kan få for høyt eller for lavt blodsukkernivå i blodet ved dårlig regulert diabetes, og samme person kan havne i begge grøftene, men ikke samtidig selvfølgelig.


Diabetes I

Diabetes I er den mest alvorlige formen, og det er primært mennesker under 35 år som debuterer med diagnosen diabetes I. Svært mange som utvikler diabetes I, får diagnosen i alderen 15-16 år, og sykdommen utvikler seg raskt.

Denne gruppen har ingen insulinproduksjon, og er avhengig av å tilføre kroppen insulin ved hjelp av injeksjoner.

Uten insulintilførsel vil personen etter hvert glide inn i dyp koma og dø. Injiserer de for mye insulin i forhold til matinntak/aktivitet, vil de gli fra føling og inn i insulinsjokk.

Uten akutt hjelp vil de risikere å dø.

Men følger de legens råd, og holder et stabilt blodsukkernivå tilpasset dagens aktiviteter og kroppens behov, går dette bra :-)


Diabetes II

De fleste som får diabetes II får det som voksen, gjerne over 40 år. Personer med diabetes II har redusert insulinproduksjon og/eller redusert følsomhet for insulin. De kan som regel fungere fint ved hjelp av diett og medikamenter tatt gjennom munnen.

De kan på et senere tidspunkt bli avhengige av få tilført insulin ved hjelp av injeksjoner.


Sekundær diabetes, også kalt diabetes III

I tillegg til de to hovedtypene diabetes I og diabetes II, opererer man også med diabetes III. Den kalles også sekundær diabetes.

Ved sekundær diabetes har bukspyttkjertelen redusert eller nesten ingen insulinproduksjon. I så måte kan den minne litt om diabetes II.

Årsakene til sekundær diabetes kan komme av bukspyttkjertelbetennelse eller kreft i bukspyttkjertel. Dessuten kan sekundær diabetes oppstå i forbindelse med visse hormonsykdommer og legemidler.

Man har en spesiell sykdomstilstand som ligger i bunn, så oppstår altså diabetesproblematikken sekundært som følge av at bukspyttkjertelen ikke fungerer normalt.


Totalt matinntak tilpasses bl.a. aktivitetsnivå

Om diabetikeren får passelig høyt, for lavt eller for høyt blodsukkernivå vil avhenge av hva/hvor mye de spiser/drikker, forbrenning/aktivitet og riktig/feil insulintilførsel/-regulering.

Ideelt sett bør de få tilført den mengden mat og drikke som er tilpasset deres aktivitetsnivå. De som er avhengige av å få tilført kroppen insulin, må så injisere rett mengde insulin slik at blodsukkernivået ligger på et akseptabelt nivå til enhver tid.

Med økt fysisk aktivitet må man for eksempel øke det totale matinntaket, og så må insulintilførsel/-regulering tilpasses dette. Inntak av alkohol vil føre til lavere blodsukker enn forventet mens infeksjonssykdom vil kunne gi høyere blodsukker enn forventet.

I slike tilfeller må man måle blodsukkeret oftere enn ellers slik at man har alt under kontroll.


Forsiktighetstiltak

Personer med diabetes har en sterkt forhøyet risiko for en rekke alvorlige sykdomstilstander, men klarer de å regulere blodsukkernivået sitt på en tilfredsstillende måte, reduseres denne risikoen betraktelig.

Dessuten vil diabetikere med et godt regulert blodsukker ikke minst kunne unngå de akutte tilfellene med insulinsjokk og diabetisk ketoacidose, som i verste fall kan være helt fatale.

Det er altså mange gode grunner for diabetikere til å ha et godt regulert blodsukker til enhver tid.