![]() Hjelp oss å hjelpe |
FAGRESSURSER, FAGLENKER, COVID-19 Lektor Kåre Nesheim |
![]() Støtt Luftambulansen |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
OVERSIKT OVER INNHOLD
Lenker til ressurssider om akuttmedisin, førstehjelp, medisin |
Sentrale medisinske fagområder basert på nyere forskning |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Relevant helseinformasjon for alle, for leg og lærd |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
|
Gode og interessante bøker om pandemien 2020 - 2022 ispedd personlige dramaer |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
NB! Mer om den medisinske faglitteraturen lenger nede på siden. |
Bli bitt av medisinske lesebasiller du også
Lenker til mer førstehjelp og dataassistanse |
LENKER TIL RESSURSSIDER OM AKUTTMEDISIN, FØRSTEHJELP OG MEDISIN |
Ved mistanke om alvorlig sykdom skal du oppsøke
lege og ikke Internett
Informasjon du finner på Internett kan også være foreldet eller direkte feil. Sjekk gjerne flere kilder som behandler samme emne - sammenlign det du finner. Sjekk også kildeangivelser! Er publikasjonen fagfellevurdert? Du kan normalt stole på Tidsskrift for Den Norske Lægeforening og andre anerkjente publikasjoner. Vær kritisk til sensasjonsoppslag som lover gull og grønne skoger, og er du det minste i tvil - spør din fastlege! |
SENTRALE MEDISINSKE FAGOMRÅDER BASERT PÅ NYERE FORSKNING |
Lege Ole Petter Hjelle: "Sterk hjerne med aktiv kropp"
I boka skriver legen bl.a. om viktigheten av å være i fysisk aktivitet: Få bedre hukommelse, konsentrasjon og helse. Vår hjerne har ikke forandret seg vesentlig siden tiden våre forfedre befant seg på savannen der det lett kunne oppstå farlige situasjoner: overlevelse ville kunne avhenge av å oppdage farer tidsnok til å kunne flykte eller være i stand til å nedlegge byttet uten å bli skadet/spist og skaffe seg mat. Da måtte man være fullt skjerpet og i full alarmberedskap i kortere tidsintervaller, så var faren over og adrenalin- og kortisolnivå normaliserte seg. Men i dagens samfunn med stress, tidsrammer, økonomiske og andre problemer, mobiliseres det samme alarmsystemet i hjernen - HPA-aksen: amygdala, hypofysen og binyrene. Hjerne og kropp er mer eller mindre i konstant alarmberedskap. Dette fører bl.a. til dårligere søvn, depresjoner og dårligere livskvalitet. Ifølge forfatteren er våre inaktive liv en del av problemet, og han anbefaler på det sterkeste mer fysisk aktivitet i hverdagen: En spasertur på 30 minutter fem dager i uka, der du får pulsen litt opp, kan være nok. Gevinst ifølge ny forskning: bedre konsentrasjon, bedre hukommelse, bedre stressmestring, redusert risiko for depresjon og demens, lengre og bedre liv. Ole Petter Hjelle er fastlege og har også prøvd ut å aktivere pasienter som sliter ved å tilby dem organisert fysisk aktivitet i kontrollerte former - med meget godt resultat. |
![]() |
Anders Erik Hansen, född 24 januari 1974 är en svensk läkare, psykiater, författare och programledare.
Han har skrivit böcker om hur hjärnan fungerar och varit programledare för populärvetenskapliga program i TV, inklusive Din hjärna sedan 2019. Han har gjort många framträdanden i live-program i TV, för att diskutera människohjärnan. Kilde: Wikipedia |
Psykiater Anders Hansen: "Bli hjernesterk - tren deg lykkelig og smart"
Anders Hansen, overlege i psykiatri, forteller deg i denne boken hvorfor det er viktig med fysisk aktivitet. Ved å holde deg fysisk aktiv tenke du raskere, du blir mer konsentrert og fokusert, flinkere til å huske, mer kreativ, mindre stresset og mer uthvilt. Fysisk aktivitet har til og med innvirkning på personligheten og intelligensen vår. Ifølge Anders Hansen er trening til og med medisinen vi glemte – fysisk aktivitet kan motvirke blant annet angst og depresjoner. Hjernen er faktisk det organet som påvirkes aller mest når vi er i bevegelse, ifølge moderne hjerneforskning. Det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å røre på deg! |
![]() |
Kaja Nordengen, født 1987 i Svinndal, er norsk lege og hjerneforsker.
Hun tok doktorgrad i nevrologi ved Universitetet i Oslo fra 2007 til 2014. Fra 2015 har hun vært lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
I 2016 utgav hun den populærvitenskapelige boka Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ. Kilde: Wikipedia |
Lege og hjerneforsker Kaja Nordengen: "Hjernen er stjernen"
"Kan du spise «hjernemat» for å huske bedre? Kan hjernen trenes opp? Kan du aktivisere deler av hjernen du ikke bruker? Kan du smile deg glad? «Hjernen er stjernen» innvier deg i alle hemmelighetene om ditt mest utrolige organ. Hjernen din gjør deg til den du er. Den lærer, den forelsker seg og den tolker kompliserte mønstre. Men hjernen lokker deg også til å ta dårlige valg og den belønner avhengighet. Hvorfor gjør hjernen som den gjør? Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du trenger. Med forord av May-Britt Moser, nobelprisvinner i medisin, og illustrasjoner av Guro Nordengen." |
![]() |
Anne Spurkland er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og underviser i anatomi og er forsker innenfor immunologi og autoimmune sykdommer.
Målet med hennes blogg "ImmunGlimt", som hun har skrevet siden 2012, er å gi små innblikk i hvordan immunsystemet fungerer. Besøk gjerne Annes blogg om immunforsvaret. |
Lege og immunolog Anne Spurkland: "Frisk nok!"
I denne boka med undertittelen "Håndbok i immunforsvar" skriver Anne Spurkland om immunforsvar og kroppens evige kamp for å overleve. Covid-19-pandemien har med all tydelighet vist hvor viktig immunforsvaret er for våre liv sammen med andre. Pandemien har også styrket interessen for å vite mer om hva som skjer når vi rammes av sykdom og hva vi kan gjøre selv. "Frisk nok!" kan leses som et motsvar til selvhjelpsbøker der målet er å overbevise deg om å ta riktige valg for å "styrke immunforsvaret". For det er hverken ønskelig eller mulig å styrke immunforsvaret gjennom inntak av bestemte matvarer eller isolerte stoffer. Det finnes ikke noen kvikk- fiks for et organsystem som er like gammelt som livet selv. Å se på immunforsvaret fra et evolusjonært ståsted vil gi deg nyttig innsikt og spare deg for unødvendige utlegg til tiltak som har tvilsom nytteverdi. Anne Spurkland har skrevet en no-nonsense bok om hvordan immunforsvaret virker og hva som påvirker det, for eksempel søvn, mat, stress og vaksiner. |
Lege og immunolog Anne Spurkland: "Immun"
Boka har undertittelen Kroppens evige kamp for å overleve, og den er en mer omfattende presentasjon av dette store fagfeltet enn "Frisk nok!" - både i volum og innhold Anne Spurkland har skrevet en lærerik og overraskende bok om kroppens eget forsvarssystem. Et system av fantastiske celler og underlige stoffer som hver dag, hver time, hvert minutt utkjemper en kamp pa. liv og død mot de usynlige mikrobene som til enhver tid omgir oss. Immunforsvaret vårt holder oss friske, men visste du at det også kan virke for godt, så det som i utgangspunktet skal holde sykdommene unna, selv kan være årsak til at vi blir syke? «Immun» er en engasjerende bok om kroppens mest usynlige organsystem, som vi ikke merker noe til før det svikter. |
![]() |
Eystein Hellstrøm Hoddevik, f. 1980, jobber som lege ved Avdeling for patologi ved Oslo universitetssykehus og universitetslektor ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
Han har doktorgrad innen molekylærbiologi og nevrovitenskap. Han har bodd i Frankrike, Skottland, Tyskland og Sverige og har jobbet som lege i marinen, på skip, på legevakt og ved indremedisinske avdelinger. Kilde: Cappelen Damm |
Lege og molekylærbiolog Eystein Hellstrøm Hoddevik: "Virus på reisefot"
I denne populærvitenskapelige og underholdende boken får du bli med på virusenes utrolige reise og lære mer om hva de består av, hvordan de smitter og lager sykdom, og hva som skjer når et virus inntar kroppen. Virus er enten på reisefot eller så holder de på å pakke bagasjen. De er avlet for å spre seg, og de nøler ikke med å legge ut på langferd mellom kontinentene som usynlige og reiselystne blindpassasjerer. Virus er forsvinnende små, og koronaviruset SARS-CoV-2 har en diameter på knappe 100 nanometer. Det betyr at en virushær på 10 000 koronavirus som marsjerer på rekke, ikke blir større enn et knappenålshode. Størrelsen til tross, virus kan reise jorda rundt og tvinge en hel verden i kne. Historien om virus handler vel så mye om sykdommene de forårsaker og skjebnene til menneskene som smittes. I boken kan du blant annet lese om den norske sjømannen som brakte HIV til Norge allerede i 1962, og om Ola Olsen som på grunn av polio lå 26 år i en vippeseng. Er du redd for virus? Hvis du er villig til å trosse frykten, vil du finne at virusviten er svært nyttig! «En grundig, nyttig og oppfriskende bok med fantastiske historiske anekdoter. Hoddevik setter hele verdens fokus på virus inn i en større sammenheng. Denne boken er som en kunnskapskur mot sykdomsangst, og gir et fascinerende innblikk i medisinsk historie. |
![]() |
Jessica Lönn-Stensrud, født 1977, er en svensk mikrobiolog med mastergrad i biokjemi og en ph.d. i mikrobiologi.
Hun jobber for forskernettverket TTA, Turning the tide of antimicrobial resistance, Oslo Universitetssykehus, og med forskningskommunikasjon og undervisning på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Kilde: Wikipedia |
Mikrobiolog Jessica Lønn-Stensrup: "Bakterier"
Du overlever ikke uten bakterier. Hittil har forskerne konsentrert seg om den ene prosenten farlige bakteriene som truer menneskenes liv og helse. Men blant de resterende 99 prosentene er det hjelpsomme, livsviktige og fascinerende bakterier som lever på oss og i oss. Faktisk kunne ikke menneskene engang oppstått uten bakteriene. I hver lille krik og krok på kroppen din, kryr det av bakterier. Frem til nå har vi ikke vært klar over at de bakteriene vi har rundt oss kan ha noe å si for utviklingen, men her forteller forfatteren for første gang på norsk den fengslende fortellingen om den oversette verdensborgeren bakterien. Kilde: Ark.no |
![]() |
Audun Aas er anestesilege og arbeider nå deltid på Smerteseksjonen ved Sykehuset Østfold. Høsten 2018 ga han ut “Smerteboken – fra vondt til bedre”.
Boken oppsummerer moderne kunnskap om smerte som fenomen og ulike smertetilstander, inkludert behandlingsmuligheter. Den tar også opp smertehistorie, genetikk, psykologi, kjønnsforskjeller, placebofenomenet og smerte i ulike aldersgrupper. Kilde: Folkeakademiet |
Anestesilege Audun Aas: "Smerteboken - fra vondt til bedre"
"Alle vet hva smerte er - eller vet vi det? Smerteopplevelsen er både vår fiende og vår venn. Vi prøver å unngå den, men hvis vi skal overleve i en farlig verden, trenger vi evnen til å kjenne at noe gjør vondt. Audun Aas har jobbet med å lindre smerte hos pasienter i en mannsalder. I denne boken forteller han hva smerte faktisk er og hvordan den kan ha sammenheng med kjønn, biologi, psykologi, genetikk og alder. I dag er det nesten alltid mulig å lindre smerte ved skader og inngrep effektivt. I behandlingen av kreftsmerter er det slik at de fleste kan hjelpes godt, men den oppgaven er noen hakk vanskeligere. Den største utfordringen er de langvarige smertene som ikke skyldes en konkret årsak i klassisk forstand. Svært mange mennesker lider av slike kroniske smerter, og det er langt igjen før flertallet kan få god hjelp av medikamenter. Så lenge det er slik, blir det desto viktigere hva pasientene selv kan gjøre for å få et bedre liv. Audun Aas gir deg et bilde av hvor smertebehandling og smerteforskning står i dag, og gir deg inngående kunnskap om smerte og hvordan den kan takles. Boken gjør deg ikke frisk, men kanskje du får noen ideer om hvor det er lurt å starte på veien til et bedre liv." |
![]() |
Jon Anders Halvorsen er lege, er utdannet cand. med. fra Universitetet i Oslo, er spesialist i hudsykdommer og har doktorgrad, Ph.D., fra det Medisinske fakultet ved UiO.
Jon Anders Halvorsen er også utdannet folkesanger ved Ole Bull Akademiet på Voss, vant Landskappleiken i vokal folkemusikk i 2002. Spilte prins Sveinung, Tamino, i Tryllefløyta (2005-06). Kilde: Wikipedia |
Lege og hudspesialist Jon Anders Halvorsen: "Huden er guden"
"Huden er kroppens største organ. Det er også et av de mest fascinerende. Det beskytter oss mot infeksjoner, former vår identitet og gir oss sanseopplevelser. I Huden er guden tar den anerkjente hudlegen Jon Anders Halvorsen oss med på en spennende reise med huden gjennom livsløpet. Han skildrer og forklarer babyhud, ungdommens skjønnhet og akne, rynker og overdreven soling, før fortellingen ender i alderdommen, og til sist på disseksjonssalen. Med en blanding av populærvitenskap, pasienthistorier og praktiske råd, gir Huden er guden assosiasjoner til medisinske bestselgere som Sjarmen med tarmen, Hjernen er stjernen og Gleden med skjeden. Det er en bok både for dem som vil vite mer om hvordan huden kan holdes sunn og frisk, og til dem som er nysgjerrige på et av våre viktige organer." |
![]() |
Øyvind Torp, f.1977, er fastlege og spesialist i allmennmedisin med sideutdanning i psykiatri og videreutdanning i kognitiv terapi. Spesielle interesseområder er kosthold og fysisk aktivitet.
Sommeren 2016 sjekker Øyvind innboksen på legekontoret: Hans egne MR-bilder, kreft i bein og brusk, fire svulster i bukspyttkjertelen. Han leser død. I 2023 7 år etter kreftdiagnosen er han fortsatt fastlege, med 160 pasienter på venteliste. Han har nok fulgt sine egne 10 råd - de virker! Kilde: Hemali |
Lege Øyvind Torp: "Selvforsvar mot kreft"
Øyvind Torp, ung lege som ble rammet av bukspyttkjertelkreft, bestemte seg for å ta opp kampen mot kreft og finne ut hva han selv kunne gjøre. Resultatet ble denne boka, som anbefales på det sterkeste til alle som er rammet av kreft og deres pårørende. I boka presenterer legen mange gode og konkrete tips som han deler inn i 10 hovedstrategier. Bl.a. er det meget gode mattips for å gjøre det mest mulig utrivelig for kreftcellene. Legen vektlegger også fysisk aktivitet, mentale øvelser og mye mer. |
![]() |
Geir Selbæk er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og er trolig Norges fremste demensforsker.
Han er forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.
I 2018 mottok han Demensforskningsprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelse. Hans gladnyhet: Demenssykdommer kan forebygges, bremses og kanskje forhindres? Kilde: Issuu |
Lege Geir Selbæk, professor i geriatri: "Demens"
Boka har undertittelen: Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres. Stadig flere nordmenn utvikler demens eller står i fare for å få det. Den gode nyheten er at demenssykdommer kan forebygges, forhindres og bremses. I boka "Demens" presenterer Norges fremste demensforsker, professor Geir Selbæk, helt ny kunnskap. Forfatteren presenterer kjennetegn ved de ulike demenssykdommene og redegjør for hvordan diagnosen blir stilt. Nye risikofaktorer for å utvikle demens blir omtalt, og han viser hvordan hver og en av oss kan påvirke disse og dermed minske sjansen for å utvikle kognitiv svikt. |
![]() |
Forfatteren, Giulia Enders, er tysk lege i spesialisering i indremedisin og fordøyelsessykdommer, som selv fikk noen underlige sår hun ikke ble kvitt med hudbehandling, og som ingen leger fant årsaken til.
Til slutt tok hun saken i egne hender, fant ut at hun faktisk hadde en tarmsykdom, la om kostholdet og ble frisk. Les mer om hennes oppsiktsvekkende historie i denne usedvanlige boka om et av våre mest undervurderte organer. Kilde: Ark.no |
Giulia Enders: "Sjarmen med tarmen"
Mat er ikke bare kalorier og næringsinnhold. Mat er viktig også når det gjelder hva den forsyner tarmen med av bakterier. Ny forskning avdekker forbløffende sammenhenger mellom tarmen og resten av kroppen: Ubalanse i bakteriefloraen kan blant annet føre til oppblåsthet og smerter, overvekt, depresjon, allergi, intoleranse og Alzheimer. For å føle oss vel, ha god helse og balanse i kropp og sinn må vi med andre ord ta vare på tarmen vår. I denne sjarmerende boka kan du lese: Alt om fordøyelse, dovaner og matens virkning i kroppen, alt om bæsj, bakteriene våre og hva de betyr for helsen. I "Sjarmen med tarmen" kan du lese om mange gode råd om hvordan du blir venn med tarmen din. |
![]() |
Maria Borelius, født 1060, er utdannet biolog, og ble bl.a. kjent som vitenskapsjournalist, programleder og forfatter.
Boken ble i 2018 nominert til Publishingpriset for beste faktabok. I 2018 vant Borelius Stora ToppHälsapriset og ble utnevnt til «Årets helsehelt» av 1,6 millionerklubben, som er et nettverk som fremmer forskning på kvinnehelse. Kilde: Ark.no |
Maria Borelius: "Helserevolusjonen - Veien til en antiinflammatorisk livsstil"
En vitenskapelig pageturner som kan forandre ditt liv. Boken alle snakker om - over ett år på topplistene i Sverige! Betennelser, inflammasjon, virker å ligge bak mange av våre vanligste folkesykdommer: fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og psykiske plager. Interessen rundt hvordan man praktiserer en antiinflammatorisk livsstil er sterkt økende. I "Helserevolusjonen" gir vitenskapsjournalisten Maria Borelius deg fem enkle og overkommelige trinn for å bremse kroniske betennelser og plagene som følger med. Faglig uenighet om emnet? I "Expressen" uttrykker professor Agnes Wold skepsis til Borelius og hennes kostråd. Maria Borelius svarer: "Agnes Wold har länge varit mot det här sättet att tänka. Andra forskare och läkare både i Sverige och internationellt gör andra bedömningar. Det är okej. Så brukar det se ut när ny kunskap kommer, bemöter hon kritiken." Maria Borelius hevder i sitt "Sommarprat på P1" - "att den antiinflammatoriska kosten visst har vetenskapligt stöd. I programmet hänvisar hon till en studie utförd av forskare vid Karolinska institutet samt Uppsala universitet, där 70 000 medelålders män och kvinnor fått äta antiinflammatorisk kost i 16 års tid. |
RELEVANT HELSEINFORMASJON FOR ALLE, LEG OG LÆRD
Oppdatert medisinsk faglitteratur basert på evidens og forskning Dette er meget god og relevant faglitteratur skrevet på en slik måte at de fleste av oss, også uten medisinskfaglig bakgrunn, vil ha stort utbytte av å lese dem. Men det er også mye høyaktuelt fagstoff å få repetert for medisinsk personell, og også mye nytt å lære for mange, for noen mer for enn andre! Ikke minst gjelder dette for det ny forskning viser om vår fantastisk hjerne. Jeg har i alle fall lært mye og fått mye dypere innsikt i hvorledes ikke minst hjernen og immunforsvaret fungerer i et evolusjonært perspektiv, og hvorledes vi kan bedre vår egen situasjon ved å ta de beste grepene i hverdagen. Vanskelige fagord? Forfatterne bruker få vanskelige latinske og greske fagord, og når de brukes blir de forklart på en lett forståelig måte. I flere av bøkene er det også en oversikt over vanskelige ord med enkle forklaringer bak i bøkene. |
NYTTIG OG GOD GENERELL MEDISINSK FAGLITTERATUR |
![]() |
Sandra Kristiansen, født ca. 1990, kommer fra Tromsø, men bor i Tønsberg. Hun er lege og var ferdig utdannet i 2020. Gjennom utdannelse og arbeid har hun erfaring fra blant annet sykehus, psykiatri, fastlegekontor, legevakt og sykehjem.
Pasienthistoriene er anonymiserte og fiksjonaliserte, men det er realistiske utdrag fra Kristiansens legehverdag. Kilde: Bonnier Norsk Forlag |
Lege Sandra Kristiansen: "Er det en lege her?"
Vi hører daglig om fastlegekrise, overarbeidet helsepersonell og smekkfulle sengeposter landet rundt. Men hvordan står det egentlig til ved frontlinjen av norsk helsevesen? Som nyutdannet lege tar Sandra Kristiansen fatt på sin turnustjeneste og må raskt innse at her er det bare å lære seg å bli selvstendig så fort som mulig. Pasientene strømmer på, 60-timersuker klemmes inn på fem døgn og bakvakten har gitt beskjed om å kontaktes kun hvis det er «f*** ragnarokk!». Sandra skriver dagbok i små, ledige stunder. Resultatet er denne boken - et møte med både døende og friske pasienter, joviale kollegaer, nattevakter som aldri tar slutt og generelt komiske, rørende og absurde situasjoner på løpende bånd. "Er det en lege her?" er en ærlig, morsom og tankevekkende fortelling fra et helsevesen på godt og vondt. Det er spesielt vondt, når unge pasienter dør, og ikke minst barn. Det er ikke bare å gå hjem etter vakta og så er alt glømt! Noen strøtanker etter å ha lest "Er det en lege her?" . Sandra Kristiansen er nyutdannet turnuslege, offisielt kalt LIS-1 lege. Hun kan fortelle om en spennende hverdag opp i alt det hektiske med mange morsomme episoder og underlige situasjoner. Men hun formidler også fortvilelse i møte med en meget travel og krevende hverdag, spesielt det første året på sykehus, i et underbemannet og overbelastet helsevesen. På toppen av det hele opplevde hun og de andre turnuslegene på sykehuset at erfarne leger skjeller ut de "stakkars" nyutdannede legene for nærmest uvitenhet i møte med en meget komplisert medisinsk verden, i stedet for å veilede dem, gi tips og råd på en litt mer medmenneskelig måte. Sandra har en treårgammel datter som prøve å holde mamma igjen i klærne, når hun nok en gang må haste av sted til sykehuset, der de nok en gang trenger flere hender og hoder på jobb. Noen ganger ringte dattera mamma på jobben før leggetid for å si god natt. Sandra merket at mobilen vibrerte i lomma, følte og egentlig visste hvem som ringte, men kunne ikke alltid svare der og da - slet med konstant dårlig samvittighet. Hun så for seg ansiktet til den lille jenta hennes - med mobilen forventningsfull mot øret - vente forgjeves på svar fra mamma. Vi kan også lese om den lille dattera som kommer gråtende til mamma. Hun hadde ikke fått det største juleønsket sitt oppfylt: Hun hadde hvisket til en stjerne hun hadde festet blikket mot at mamma måtte få være mer hjemme sammen med henne, men det skjedde ikke. Kanskje hadde hun ikke hvisket høyt nok, tenker hun? Boka er skrevet på en spennende, engasjerende og fengslende måte, det er vanskelig å stoppe, når man først er i gang - en side til ... Boka anbefales på det varmeste! Et lite hjertesukk De som styrer med økonomien i bred forstand i Helsevesenet og de som setter opp vaktlistene på sykehuset bør være flittige lesere av denne boka! Min erfaring som ambulansepersonell med nye turnusleger I min tid som ambulansearbeider hadde vi kontakt med og assistanse av mange turnusleger i akuttsituasjoner de aldri hadde vært borti før. Mitt inntrykk var at alle var veldig samvittighetsfulle og gjorde sitt aller beste, og bedre kan ingen gjøre det. Jeg har god erfaring med å begynne med å gi ros, når det er på sin plass etter en alvorlig hendelse. Så kan man kanskje spørre om noe kunne ha vært gjort annerledes. Dette er et mye bedre alternativ enn å skjelle turnuslegen ut, ikke minst i nærvær av kolleger eller enda verre at pasienter hører at den "stakkars" turnuslegen blir hudflettet! |
![]() |
Gunhild Anker Stordalen, født Melhus 1979, er en norsk lege og miljøvernforkjemper. Hun er engasjert i klimaendringsspørsmål, helse og dyrevelferd.
I oktober 2014 ble hun rammet av sykdommen systemisk sklerose.
I 2010 forsvarte hun sin doktoravhandling innen patologi og ortopedi: Molecular Studies on Bone With Focus on Fracture Healing in Experimental Osteoporosis. Kilde: Wikipedia |
Lege Gunhild Stordalen: "Min Medisin - Fem pilarer til bedre helse og et godt liv"
I "Min medisin" forteller Gunhild Stordalen om de fem pilarene som holder henne oppe i hverdagen: Søvn, mat, trening, meditasjon og nærhet, og om den selvransakende reisen til det friske, gode livet hun lever i dag. Hun deler raust og personlig om den vinglete veien fra en tvangspreget og misforstått sunn livsstil, via livstruende sykdom, til sin nye helseforståelse. Mange av historiene har hun aldri fortalt tidligere. Gjennom Gunhilds beretning blir vi inspirert til å leve sunnere og mer i takt med naturen, tenke i større sammenhenger og bli uendelig mye snillere med oss selv - til beste både for oss og for verden. Gunhilds inntekter fra boka går uavkortet til stiftelsen EAT Merkelig bokanmeldelser i Dagbladet fra mitt ståsted Etter å ha lest boka med stor interesse og godt utbytte, leste jeg med vantro bokanmeldelsen i Dagbladet: Terningkast 2! Det er mange gode tips å hente i boka, ikke minst for unge jenter i faresonen for spiseforstyrrelser. Gunhild Stordalen er kritisk til noen av de valgene hun selv gjorde, og utleverer seg selv nådeløst, og håper andre kan lære av hennes feil i unge dager. Hennes budskap er utdypet i fem veier til et bedre liv: Nok søvn, riktig mat til rett tid, trening, meditasjon og nærhet til flokken din. Gunhild har fått fem dyktige eksperter på sine felt til å gå igjennom ett av de fem temaene og fagfellevurdert de, kommet med innspill, råd og tips. En av dem er lege Ole Petter Hjelle med doktorgrad i nevrologi, og som du kan lese mer om lenger oppe på siden! Espen Rostrup Nakstad med boka "Kode Rød" fikk for øvrig også en rimelig lunken mottakelse i både Dagbladet og Vg. Helt ubegripelig fra mitt ståsted, som lektor i språkfag med kompetanse i litterær analyse på mastergradnivå, ambulansepersonell i Helse Bergen, instruktør og foreleser i akuttmedisin. Kjøp eller lån bøkene på bibliotek og vurder selv! |
![]() |
Øyvind Thomassen er lege, og disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Bergen i 2012, med avhandlingen "Implementation of safety checklists in medicine – not as simple as it sounds".
Øyvind Thomassen er anestesilege på Luftambulansen og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og leder forskningsklyngen for fjellmedisin og redningsteknikk. Spesialfelt: Nedkjøling, snøskred og akuttmedisin under vanskelige forhold. Kilde: Norsk Luftambulanse |
Anestesilege Øyvind Thomassen: "Livredderen og døden"
«Det avanserte utstyret gir meg ingen hjelp nå. I det Mathis dør, er det en annen side av legerollen som trer frem. Nå blir jeg litt mindre lege og litt mer Øyvind.» Hverdagen til helikopterlegen Øyvind Thomassen er fylt av dramatiske redningsaksjoner. Noen blir solskinnshistorier, men ofte må han og kollegene støtte noen som nettopp har mistet sin nærmeste. Boken er en gripende fortelling fra innsiden om hvordan det er å være menneske i dette yrket. Om kompliserte medisinske inngrep, pårørendes mot og kjærlighet, og hjelpemannskapenes omsorg og innsats. Alle disse opplevelsene har overbevist Thomassen om at vi trenger å bryte ned tabuene rundt døden. Øyvind Thomassen er anestesilege, med over tusen helikopteroppdrag bak seg på luftambulansen ved Haukeland Universitetssykehus og Sea King redningshelikopter på Banak i Finnmark. Han kommer fra Kristiansand, er gift og har to barn. |
![]() |
Lars Namtvedt Sylta, f. 1988, er spesialist i allmennmedisin og jobber som fastlege i Bergen.
Malene Halland, f. 1991, er utdannet sykepleier og ambulansearbeider, og er nå legestudent ved UiB. De ti siste årene har hun jobbet på legevakt, i akuttmottak, på ambulanse og Kvinneklinikken. Kilde: Frisk |
Lege Lars Namtvedt Sylta m.fl.: "Småbarnsforeldre med barn fra fødsel til fem år"
Boken hjelper deg med å forstå barnets utvikling, immunforsvar og allmenntilstand. Den er en hjelpende hånd som tar deg trygt gjennom våkenetter, gråt, slitne dager, bekymringer, dårlig samvittighet, de vanlige barnesykdommene og alt annet som du søker svar på som småbarnsforelder. Boken er skrevet på en lettlest og forståelig måte som formidler varme, ro og gjenkjennelige historier. I tillegg får du mange gode råd om å ta vare på deg selv i den kanskje aller mest krevende fasen i livet. Den inneholder det du trenger av kunnskap, erfaring og oppdatert forskning for å gi deg en trygg hverdag med ditt barn. |
![]() |
Kaveh Rashidi avla medisinsk embetseksamen 23 år gammel. Han er spesialist i allmennmedisin, og jobber som fastlege i Oslo og er assisterende bydelsoverlege i bydel St. Hanshaugen.
Rashidi er også dosent ved Universitetet i Oslo, ble tildelt Legeforeningens pris for Årets Allmennlege 2022 for hans innsats for allmennmedisinen. Han sitter i ekspertpanelet på Helsekontrollen på TV 2, var en av bidragsyterne til dokumentaren Koronadagbøkene på TV 2. Kilde: Wikipedia |
Lege Kaveh Rashidi: "Kanskje du er frisk?"
Hver dag bombarderes vi med villedende helsenyheter og skremmende overskrifter. Frykten for sykdom kan utløse plager og drive oss til å gjøre unødige tiltak for helsa. I denne boken viser Kaveh Rashidi hvordan du skiller de gode rådene fra de dårlige. Sannsynligvis vil du oppdage at du kan gjøre mye mindre og fortsatt leve et sunt liv. Kanskje du er frisk? er en opplysende bok for alle som vil bekymre seg mindre for helsa og som ønsker å være den friskeste versjonen av seg selv. «En innholdsrik, saklig, oversiktlig og lettlest bok» [Terningkast 5] Cathrine Krøger, Dagbladet «En svært nyttig og viktig bok som vil vekke mye oppsikt og debatt. Den kommer til å provosere og begeistre.» Wasim Zahid, lege og forfatter |
![]() |
Her kommer mer om forfatteren etter hvert!
Jeg må legge det inn i tabell med html-koder og det tar litt tid! Kilde: ???? |
Ernæringsbiolog Marit Kolby: "Hva og når skal vi spise?"
Tidligere var det trolig ingen som telte kalorier eller karbohydrater, og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten. |
Faglig uenighet blant leger bl.a. om hvor ofte vi bør spise?
Det er en viss faglig uenighet om bl.a. hvor ofte vi bør spise, og ikke alle fagpersoner er enige i alt Marit Kolby skriver, men hun har mange interessante innspill og jeg praktiserer mange av dem selv. Jeg er kreftoperert i tykktarm og endetarm, og i min situasjon må jeg være nøye med hva jeg putter i meg og ikke minst når. Ellers ville vandreradiusen min kunne bli svært begrenset. Vi er alle forskjellige, og det som passer for meg, er ikke sikkert rett "medisin" for alle. Marit Kolby presenterer forslag som hun begrunner bra synes jeg, og samtidig understreker hun at det er opp til hver enkelt å finne ut av hva som er best for akkurat dem - gjerne i samråd med fastlegen. Budskapet hennes er misforstått av flere som står fram i pressen og som tydeligvis ikke har lest boka. Hovedbudskapet hennes for de fleste, er bl.a.: Når næringsopptaket etter du har spist er "ferdigbehandlet" i magesekken og tynntarmen, vil bl.a. insulinnivået synke. Det gir litt forenklet signal til at kroppen forbrenner bl.a. lagret fett for å holde energinivået oppe. Man tærer da på lagret fett, men det foregår også bl.a. en prosess der glukose frigjøres fra levera etter behov ifølge forfatteren. I dette tidsrommet hevder Marit Kolby at det i tynntarmen foregår en renselsesprosess for å kvitte seg med mat-, virus- og bakterierester for å unngå mini-inflammasjoner i tynntarmen. Inntar man mat i denne perioden, vil denne renselsesprosessen stoppe opp. Det vil, hevder ernæringsbiologen, være gunstig at denne fasten varer minst 4 timer på dagtid, og minst 12 timer mellom siste måltid for kvelden og første måltid neste dag. Dette er blitt feiltolket slik at hun er bastant imot at vi spiser frokost! I min spesielle helsesituasjon holder jeg meg i hovedsak til å spise på følgende tidspunkter: Klokka 10.00, 15.00 og 19.00, altså tre måltider, men jeg er ikke fanatisk - avvik kan forekomme. Jeg skriver også logg både på det som går inn og så ut, og justerer ved behov! |
GODE OG INTERESSANTE BØKER OM PANDEMIEN 2020 - 2022 ISPEDD PERSONLIGE DRAMAER
|
![]() |
NRKs Marianne Rustad Carlsen fra Malmøya i Oslo overlevde corona – nå kjemper den erfarne Dagsrevy-reporteren mot brystkreft av den hissige sorten.
«Først gikk jeg i kjelleren, men nå har jeg mentalt klatret meg opp på takterrassen, så nå er det bare å finne fram urkraften." Kilde: Se og hør |
Nrk-journalist Marianne Rustad Carlsen: "Koronaens Ansikt"
Hva er koronaens egentlige ansikt? Hvordan er livet bak oksygenmasken? Hva tenker man når man ligger der og trenger hjelp til å puste? Hvordan er det å bli et nummer i statistikken? Det er for å advare til alle som tar litt lett på, og for å hylle helsemedarbeiderne. Hva betyr familie og heiaropene fra venner og kjente? NRK-profilen gikk fra å dekke korona på Dagsrevyen til selv å bli så syk at koronaviruset truet med å ta livet av henne. Marianne var en av de første i Norge som ble alvorlig syk av covid-19. Hun var så syk at hun lå innlagt i 27 dager på sykehus med stort behov for oksygen. Dette er hennes historie! Her deler hun fra dagene på sykehuset, tankene og frykten for å dø. Fordi hun er journalist og hadde jobbet med koronareportasjer før hun ble syk, ser hun rundt seg i verden på alle som er rammet av det samme som henne selv. Marianne fant styrke i alle hilsener hun fikk via sosiale medier, og gjennom disse ordene greide hun å minnes hyggelige ting fra livet sitt. Dette hjalp henne å ikke gi opp håpet, men kjempe imot det forferdelige viruset som herjet med kroppen hennes. Denne boken viser hvordan det virkelig er å ha korona, hvordan viruset tar over kroppen, og hva den gjør med sitt offer og de pårørende. Men først og fremst er dette en bok om nestekjærlighet, takknemlighet og ikke minst helsevesenets fantastiske innsats i kampen mot covid-19. Les rapporten fra innsiden av intensivavdelingen! |
![]() |
Espen Nakstad er utdannet jurist, har medisinsk doktorgrad fra Universitetet i Oslo, er legespesialist i indremedisin og lungesykdommer.
Han har arbeidet som overlege og forsker ved Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus og ledet CBRNE-senteret.
P.t. er han Assisterende Helsedirektør. Kilde: Wikipedia |
Assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad: "Kode Rød"
Hva skjedde egentlig da vi ble rammet av en pandemi? Og hvorfor gikk det som det gikk? Hele Norges «fung.ass.» Espen Rostrup Nakstad sto midt i krisen. I denne boken forteller han historien om hva som skjedde, og hvorfor verden var dømt til å mislykkes allerede før viruset hadde spredt seg fra Kina. Boken gir et fascinerende innblikk i krisehåndtering og ledelse globalt og nasjonalt – helt fra terroren rammet New York den 11. september 2001 til et ukjent virus begynte å spre seg i Asia og Europa nesten to tiår senere. Tilfeldighetenes spill er kanskje ikke så tilfeldige som man kan få inntrykk av, når verden rammes av stadig nye kriser – hundre år etter spanskesyken. Vi møter menneskene i maktens korridorer og får samtidig ta del i forfatterens liv hjemme med små barn, trivielle gleder og sorger, kjærlighet og død. Boken er full av tilbakeblikk til triste og vakre øyeblikk i Nakstads eget liv og hans erfaringer fra storpolitikk i FN, maktkamper og personlige tragedier. Espen Rostrup Nakstad (f. 1975) er utdannet lege og jurist og har en ph.d. i intensivmedisin. Han har bred erfaring fra krisehåndtering og er fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet. Noen tanker etter å ha lest "Kode Rød" "Kode Rød" fikk lunken omtale av bokanmeldere i Vg og Dagbladet, noe som for meg med min bakgrunn, er helt ubegripelig. En forklaring kan være at de bare har skummet igjennom boka, eller kanskje enda verre, så har de ikke forstått hva som står der? Espen Nakstad bruker til tider i boka en kjent presentasjonsmåte i litteraturen, Stream of Consciousness: Midt i en tankestrøm dukker det opp assosiasjoner til lignende hendelser. I "Kode Rød" fungerer dette veldig fint, man er til tider spent på hva som skjer videre, og må vente litt på det. Det skjerper sansene, man må konsentrere seg litt ekstra, men det er jo slik livet egentlig er: I tankene våre hopper vi fra det ene til det andre, og tar kvantesprang både i tid og sted! Denne måten å skrive på, egner seg dårlig til skumlesing, man vil lette miste tråden og sammenhengene! Jeg kunne ha trukket fram mange av hendelsene som Espen Nakstad skriver om i "Kode Rød", men skulle det bare være en, må det bli da Luftambulansehelikopteret styret i 2014 med bl.a. anestesilege Anders Rostrup Nakstad ombord, Espens tvillingbror, under utrykning til en ulykke. Anders omkom og etterlot seg kone og to små barn: Les mer på kk.no En hel verden raste sammen, ikke minst for nærmeste familie, inklusive Espen. Det gjorde inntrykk det han skriver, spesielt første uken etter at Anders døde, om den fireårige dattera til Espen, som prøvde å trøste pappa slik bare små barn kan klare å gjøre, alt er ekte, fra hjerte til hjerte. De spaserte sammen hånd i hånd til barnehagen, gikk inn, jenta satte seg på pappaens fang, det ble ikke sagt noe, så etter litt gikk de hjem igjen, hun leiende på pappaen sin. Espen Nakstad skriver i boka at det var spesielt dattera som holdt han oppe! Små barn forstår mer enn vi tror! |
![]() |
Lege Camilla Stoltenberg, født 1958, hadde turnustjeneste på Helgelandskysten, så var hun assistentlege på Rikshospitalet, legevaktlege i Aurskog-Høland og i Oslo. Hun har også vært gjesteforsker ved Columbia University.
Camilla er dr.med. i epidemiologi og forsker, har vært professor II ved Universitetet i Bergen, var direktør for Folkehelseinstituttet 2012 - 2023. Hun ble i 2023 ansatt som direktør for forskningsinstituttet Norwegian Research Centre, NORCE. Kilde: Wikipedia |
Generaldirektør i Folkehelseinstituttet: "Året som aldri tok slutt"
Aldri har så mange mennesker blitt rammet så direkte, aldri har de politiske tiltakene vært mer innskrenkende på befolkningens frihet, som i dette lange året med korona. Midt i stormens sentrum har Camilla Stoltenberg vært ansvarlig for faglige råd. I «Året som aldri tok slutt» får vi være med henne inn på bakrommet da beslutninger ble fattet, faglige råd ble veid opp mot politiske hensyn, i kampen mot klokka og jakten på den riktige vaksinen. Da koronaen traff Norge, trådte den mest ukjente av Stoltenberg-familien for alvor fram i norsk offentlighet. Den opprinnelige planen for 2020 var å bruke mer tid på venner, ettertanke, trening - og å rydde leiligheten etter foreldrene. Det hun fikk, var 17 timers arbeidsdager fra et hjemmekontor på loftet. Sammen med kollegene på Folkehelseinstituttet har Camilla Stoltenberg brukt alle sine våkne timer på å finne ut hvordan koronaviruset kunne stanses, uten samtidig å ta knekken på befolkningens mentale helse, barn og unges utvikling og økonomien til små og store arbeidsplasser. |
![]() |
Bent Høie, født 1971 i Randaberg, er siden 1. november 2021 statsforvalter i Rogaland. Høie var stortingsrepresentant fra Rogaland fra 2000 til 2021. Han ledet Stortingets helse- og omsorgskomité 2009–2013. Han var helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2021.
Høie har grunnfag i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen og et toårig studium i hotelladministrasjon fra Norsk Hotellhøgskole. Kilde: Wikipedia |
Helseminister Bent Høye: "Uro i koronaens tid"
Bent Høies politiske og personlige reise gjennom en uoversiktlig pandemi. «Du er alltid så rolig», sa folk til Bent Høie under pandemien. I virkeligheten kjente helseministeren på mer uro enn han noen gang hadde gjort før. I denne boka, skrevet i samarbeid med Jorunn Litland, forteller han hvordan det var å stå i spissen for krisehåndteringen i halvannet år. Han forteller om frykten for at nedstengingen av landet kom for sent, og om den intense jakten på smittevernutstyr og vaksiner. Han forteller om da han var redd for å bryte sammen, og om forsøket på å helle kaldt vann i årene på folk, noe som virket helt mot sin hensikt. Han forteller om hvordan hytteforbudet ble til, og om hvordan han endte opp med å bli talsmann for one night stands og å forklare folk hvor lang en meter egentlig er. Da Høie ble statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet i 2013, hadde han mange planer om hvordan han skulle forbedre helsetjenesten, skape mer mangfold og større valgfrihet. De siste årene ble ikke slik han planla dem. Da måtte han legge store begrensninger på folks liv for å hindre at smitten spredte seg. Uro i koronaens tid er blitt en ærlig beretning om en helt spesiell periode i vår nære historie, men også et portrett av en mann som sto svært sentralt i håndteringen av pandemien. |
Egen side om pandemien 2020 - 2022: Fakta, hjelpemidler, vurderinger og tiltak
BLI BITT AV MEDISINSKE LESEBASILLER DU OGSÅ Lån bøkene på bibliotek eller løp og kjøp i bokhandel Det billigste er selvsagt å låne bøkene på et bibliotek, dersom det er mulig i nærheten av der du bor. Vil man kjøpe bøkene, kan det lønne seg å bestille bøkene i nettbutikk og hente dem i butikk, for eksempel i Ark eller Norli, som jeg pleier å gjøre. Gå inn på ark.no eller norli.no, søk på boka du ønsker å kjøpe, registrer deg og fullfør bestillingen. Du får melding når boka er kommet. Du betaler når du henter boka i butikken og kan spare ca. 50 kroner per bok på det! I Ark får du også en gratis avis, dersom du er medlem. Lykke til! |
![]() Har du spørsmål eller reaksjoner?
Hovedsiden
Medisinske fagtermer
Flere
førstehjelpstemaer
Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 27.05.23 |
![]() Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! |