![]() Hjelp oss å hjelpe | KOMMENTARER TIL CASE 16 | ![]() Støtt Luftambulansen |
Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
A. Generelle vurderinger og tiltak ved eksplosjoner
Først kommer et avsnitt om generelle vurderinger, skademekanismer og førstehjelp ved eksplosjoner. Dette kan være nyttig kunnskap å ha i bunn, dersom man som førstehjelper eller bare en tilfeldig forbipasserende, må hjelpe til i en slik ulykke. Ifølge norsk lov, straffeloven § 287, har man faktisk plikt til å hjelpe mennesker i nød. Plikt å hjelpe i en nødssituasjon. Lenkene er kursivert og blir grå, når de berøres med musetasten! B. Innspill, idébank og kommentarer til case 16 Deretter kommer mine konkrete vurderinger og kommentarer til case 16. Jeg har forslag til førstehjelpstiltak for hver enkelt skadet. Deretter prøver jeg å begrunne hvem av de skadde jeg ville prioritere først og hvem som kanskje vil må vente. Slike redningsaksjoner kan være en tøff opplevelse også for hjelpemannskaper. Derfor bør det alltid være en debrifing etter slike påkjenninger slik at de som var involvert, kan gå videre med livene sine. A. GENERELLE VURDERINGER OG TILTAK VED EKSPLOSJONER SKADEOMFANG VED EN EKSPLOSJON I en eksplosjonsulykke vil man forvente mange alvorlige og potensielt livstruende skader. Det er mye energi i en eksplosjon og det kan også være stor varmeutvikling med fare for alvorlige brannskader. Et slikt skadested kan være farlig for førstehjelpere. De kan ble truffet av fallende objekter, det kan være farlige giftige gasser i omløp, og det kan være fare for ytterligere eksplosjoner. Gå ikke inn i området før det er klarert av brannvesenet, og bruk verneutstyr som for eksempel hjelm. |
ULIKE SKADEMEKANISMER Trykkbølgeskader Organer som inneholder væske skades: Bl.a. lunger, ører, hjerte, magesekk, tarmer og urinblære. Luftbølgeskader Pasienten kan pådra seg fallskader: Skader i hode, bryst, buk og bruddskader i nakke, rygg, bekken, armer og bein. Skader etter flygende objekter Prosjektiler fra eksplosjonen kan skade: Bl.a. hode, øyner, bryst, mage, nakke og rygg. Dessuten kan det være knusnings- og/eller stikkskader. Brannskader Intens varmeutvikling kan bl.a. vansire: Ansikt, hode, bryst, rygg, hender og føtter. Gass-. etse- og røykskader Det kan bl.a. oppstå: Gassforgiftninger, røykforgiftninger, etseskader i svelg, luftrør og lunger. |
Er det trygt å gå inn i området? Er det tilstrekkelig verneutstyr tilgjengelig? Ikke spill hasard med egen sikkerhet. Ring AMK1-1-3 og/eller Brannvern 1-1-0 og vent på profesjonelle redningsmenn! |
PASIENTUNDERSØKELSE
Sjekk livsviktige funksjoner Gi frie luftveier og sjekk respirasjon: Er den jevn og fin eller er den uregelmessig og anstrengt? Er den ekstremt rask eller langsom? Er det pipelyder eller andre unormale pustelyder? Er det blåfarge på lepper og tunge som kan tyde på oksygenmangel? Sjekk puls/sirkulasjon: Er pulsen jevn og fin eller er den ujevn? Er den ekstremt rask og svak? Er den ekstremt langsom? Sjekk bevissthetsnivå: Er personen våken og klar i hodet? Still enkle spørsmål: Hva var det som skjedde? Vet du hvor du er? Hvilket årstall er det e,l.? Hva er 8 + 5? Det er ikke nødvendig å spørre etter kvadratrota av 196? |
|
|
|
B. SITUASJONSBESKRIVELSE, FØRSTEHJELP OG PRIORITERINGER I CASE 16
På vei hjem fra sikkerhetskurs Dere jobber på et stort lastebilverksted i nærheten, og er på vei hjem igjen etter å ha vært på et stort og omfattende førstehjelpskurs. Dere er nemlig en gruppe på seks personer som utgjør bedriftsvernet på deres arbeidsplass. Plutselig hører dere et voldsomt smell, og ser at røyk siver ut gjennom de knuste vinduene i et verksted dere er i ferd med å passere. Hvorledes vurderer dere situasjonen som er oppstått? |
Kontakt AMK 1-1-3 og gi en foreløpig rapport om det dere ser og hører
Dere stanser bilen, en av dere ringer AMK 1-1-3 og gir en foreløpig rapport, og ber dem alarmere brannvesen og politi. De andre står litt avventende utenfor inngangspartiet. Situasjonsbeskrivelse, vurderinger og egen sikkerhet Mange tanker går gjennom hodene deres, mens de hører rop om hjelp innenfra: Er det trygt å være på skadestedet? Kan gjenstander falle ned og skade dere? Er det fare for nye eksplosjoner? Hvor lenge må dere vente på profesjonell hjelp fra brannvesen og ambulanse? Men dere kjenner jo de som jobber der, og vet at en av dem er gravid. Dere kommer jo tross alt rett fra kurs der dere har lært å takle slike situasjoner, og dere har med dere verneutstyr, bl.a. hjelmer, gassmasker osv. Dere føler at dere kan ikke bare stå der og vente på de profesjonelle hjelpemannskapene, og blir enige om å gå inn. Dere er forberedt på store og dramatiske skader, fordi dere kjenner godt til skademekanismene ved eksplosjoner: Det er ekstremt mye energi i en eksplosjon, så dere psyker dere godt opp på vei inn, for å være best mulig forberedt på det som møter dere. |
Skadeomfanget som møter dere
Det er uklart hva som har eksplodert, men det er masse røyk i lokalet. Vinduene er blåst ut og dere ser at 8 voksne personer er skadet. Pasient 1 Lukas, 19 år, har tydelig store pusteproblemer, det kommer lyst skummet blod ut av munnen hans. Han er bevisstløs, men reagerer på smerter, når dere prøver å få kontakt med han. Pasient 2 Lars Helge, 25 år, har en stor pinne, som er kommet i stor fart på grunn av lufttrykket, sittende fast i abdomen, han har store smerter, er veldig redd. Pasient 3 Pia, 25 år, er gravid i 5 måned, er blitt slengt av garde av luftrykket, har hodeskader, skuldra er ute av ledd. Hun klager over kraftige smerter i magen, og roper ut navnet på samboeren sin. Pasient 4 Lea, 19 år, har fått en metallplate over ene leggen, det er et åpent brudd som blør kraftig. Blodet kommer støtvis i takt med pulsen. Pasient 5 Ahmad, 28 år, sitter fastklemt mellom veggen og et skap som er blitt flyttet av lufttrykket. Han er bekymret for den gravide dama og det ufødte barnet. Ikke så rart, han er damas samboer. Pasient 6 Alf Ole, 40 år, har et åpent sår i venstre lår, som blør mye, blodet kommer støtvis i takt med pulsen. Pasient 7 Marcos, 30 år, holder seg til øynene og skriker høyt, jeg ser ikke noe. Han blør også neseblod. Pasient 8 Sturle, 60 år, ligger helt stille, er helt hvit i ansiktet. Hva velger dere å gjøre nå? Dere kan nå fortsette å lese videre, og vurdere mine tips og råd om aktuelle førstehjelpstiltak. Men prøv først å tenke ut selv hvorledes dere vil takle dette. Deretter kan dere kikke på det jeg har skrevet videre på denne siden, men ofte finnes det ikke bare ett fasitsvar som er det eneste riktige. Kaotisk skadested Dere vet altså at det er 8 personer som er skadet, flere av dem har meget alvorlige og potensielt livstruende skader. Så mange alvorlig skadde i en uoversiktlig setting, kan virke overveldende og er en skremmende opplevelse selv for erfarne førstehjelpere. Hvor skal man begynne, hvem skal man hjelpe først? Hva med egen sikkerhet? Ta ledelse, fordel oppgaver, få oversikt, gi livreddende førstehjelp Dere er blitt enige om hvem som er skadestedsleder, og han fordeler oppgavene: Petter, du sjekker Lukas og Lars Helge borte ved vinduet, og utfører livreddende førstehjelp. Deretter melder du tilbake til meg om tilstanden deres. Hans du osv. Skadestedsleder vil så avgjøre ut fra tilbakemeldingen fra førstehjelperne hvem som skal hjelpes først og i hvilken rekkefølge. Han disponerer 6 førstehjelpere og det er 8 skadde, så ikke alle kan hjelpes samtidig. Gi livreddende førstehjelp i prioritert rekkefølge. Det har samlet seg noen mennesker utenfor bygningen, men de tør ikke gå inn. En av dere spør om det er helsepersonell der som kan hjelpe dere, men det er det ikke. Dere er fortsatt altså alene på skadested, ingen av nødetatene er kommet fram enda. Men dere har nå god oversikt over skadene, har utført livreddende førstehjelp og gir psykisk støtte. Kontakt 1-1-3 fortløpende og oppdater dem om hva som skjer Skadestedsleder melder tilbake til AMK 1-1-3 om hva dere finner av skader, og hva dere ellers har gjort. AMK formidler dette videre til ambulansepersonell, politi og brannvesen som er på vei, så de er best mulig forberedt på skadeomfanget og hva som venter dem. |
Vurder følgende førstehjelpstiltak mens dere venter på profesjonell hjelp
Pasient 1 Lukas har tydelig store pusteproblemer, det kommer lyst skummet blod ut av munnen hans og han er bevisstløs. Pasient 2 Lars Helge har en stor pinne, som er kommet i stor fart på grunn av lufttrykket, sittende fast i abdomen. Han har store smerter, er veldig redd. Pasient 3 Pia er gravid i 5 måned, er blitt slengt av garde av luftrykket, har hodeskader, skuldra er ute av ledd. Hun klager over smerter i magen, roper ut Ahmad, navnet på samboeren sin, som også er skadet. Pasient 4 Lea har fått en metallplate over ene leggen, det er et åpent brudd som blør kraftig. Blodet kommer støtvis i takt med pulsen. Pasient 5 Ahmad sitter fastklemt mellom veggen og et skap som er blitt flyttet av lufttrykket. Han er bekymret for den gravide dama og det ufødte barnet. Ikke så rart, han er damas samboer. Det er vanskelig å vite hvor alvorlig dette er. Hvilken kroppsdel har klemskader, hvor store er skadene osv.? Er det fare for store blødninger i bekken, lår, bryst eller mage? Er det fare for rabdomyolyse osv.? Klikk på lenka og les om farene ved rabdomyolyse litt nede på siden. Dersom han puster ok, er klar i hodet og ikke virker skadet, kan det være best å vente med å få han løs til helsepersonell kommer og tar over? Informer om hvorledes det går med den gravide samboeren. Ikke lyv, men det er ikke nødvendig å si alt. Prøv å holde motet oppe: Dere er flinke førstehjelpere og gjør alt dere kan for å hjelpe, ambulanser og redningspersonell er på vei, og snart er profesjonell hjelp framme. Sørg for at han ikke fryser. Pasient 6 Alf Ole har et åpent sår i venstre lår, som blør mye, blodet kommer støtvis i takt med pulsen. Ved pulsåreblødning i låret, vil man forvente større blodtap enn ved tilsvarende blødning i leggen, som er tilfellet med pasient 4. Pasient 7 Marcos holder seg til øynene og skriker høyt, jeg ser ikke noe. Han blør også neseblod. Det kan være trykket fra eksplosjonen som har skadet øynene hans, eller øynene kan ha blitt truffet av flygende prosjektiler. Pasient 8 Sturle ligger helt stille, er helt hvit i ansiktet, puster ikke. Han har trolig fått hjertestans, og i utgangspunktet starter man hjerte-/lungeredning. Dersom man ikke har tilstrekkelig antall førstehjelpere i forhold til antallet alvorlig skadde, kan man i noen tilfeller måtte vurdere primært å hjelpe de man tror har størst sjanse til å overleve? Disponering av egne mannskaper Dere er 6 førstehjelpere, og noen av dere har kanskje mer erfaring enn andre, og er kanskje spesielt gode på å behandle visse typer skader. I utgangspunktet ville man vurdere å sette de flinkeste førstehjelperne på de mest alvorlige skadene. På en av de ambulansene jeg jobbet på, var en av ambulansearbeiderne sykepleier med mange års erfaring fra Lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Det ville være helt feil ressursbruk ikke å bruke henne til å ta seg av pasienter med akutt alvorlig lungesykdom eller lungeskader, bare for å illustrere hva jeg mener. Ambulanse, politi og brannvesen kommer Alle etatene har sine oppgaver på skadested, men vi vil her fokusere på de medisinske prioriteringene. |
Det kommer tre ambulanser, to politibiler, to brannbiler og en kommandobil fra brannvesenet til skadested. Ved blålyskjøring er det 25 minutter
til nærmeste sykehus, som er et regionsykehus med meget høyt kompetansenivå.
Luftambulansen er ute i annet prioritert oppdrag, og kan ikke omdirigeres. PRIORITERINGER I denne eksplosjonen er det 8 skadde, og man må vurdere hvem som er mest alvorlig skadet og trenger hjelp først. Dette kalles triage på fagspråket, og slike vurderinger kan være vanskelig der og da uten avansert medisinsk utstyr. I etterpå-klokskapens klare lys er selvsagt alt mye lettere. Vi vet bare i grove trekk hvilke skader de skadde har i denne eksplosjonen, og vi vet altfor lite om deres tilstand til å kunne foreta en velbegrunnet og endelig prioritering av pasientene. Ha det i tankene, når dere lese om mine forslag til triage. Følgende pasienter vil kunne vurderes å bli nedprioritert, og må kunne vente? Pasientene 4 og 6 Lea og Alf Ole har åpne brudd og pulsåreblødninger. Dersom førstehjelperne har stanset blødningene, og det ikke er symptomer på sirkulasjonssvikt, er skadene sannsynligvis ikke kritisk. De vil ikke ha førsteprioritet, og må kunne vente, siden det er flere der som er mer kritisk skadde. Men dette kan forandre seg, dersom for eksempel rester fra bruddet skulle føre til en blodpropp i lungene, og gi pusteproblemer. Pasient 7 Marcos har skadet synet, men det er ikke noe som tyder på etseskader. Skaden i øynene er allerede skjedd og dersom man har kontroll på neseblødningen, vil også han kunne måtte vente. Pasient 5 Ahmad er fastklemt mellom veggen og et skap som er blitt flyttet av lufttrykket. Han er bekymret for den gravide dama og det ufødte barnet. Ikke så rart, han er damas samboer. Det er usikkert hvor alvorlig skadet hans er. Det kan være alt fra livstruende til mer bagatellmessige skader. Det kan etter pasientundersøkelse vise seg at han må få høyere prioritet. Om mulig bør han transporteres i samme ambulanse som hans gravide samboer. Følgende pasienter vil trolig få førsteprioritet? Pasient 3 Pia er gravid i 5 måned, er blitt slengt av garde av luftrykket, har hodeskader, skuldra er ute av ledd. Hun klager over kraftige smerter i magen, og roper ut navnet på samboeren sin, som også er skadet . Hun kan ha skader og blødninger i abdomen, i tillegg til bl.a. hodeskader. Er fosteret blitt skadet i eksplosjonen? Er det fare for spontanabort? Hun må snarest til sykehus, her kan det stå om to liv, og hun må fraktes med første ambulanse. Pasient 1 Lukas har tydelig store pusteproblemer, det kommer lyst skummet blod ut av munnen hans. Han er bevisstløs, men reagerer på smerter, når dere prøver å få kontakt med han. Her står det trolig om livet, og han må snarest til sykehus i ambulanse. Men han kan også dø der og da, og da vil en annen pasient kunne ta hans plass i ambulansen. Pasient 2 Lars Helge har en stor pinne, som er kommet i stor fart på grunn av lufttrykket, sittende fast i abdomen, han har store smerter, er veldig redd. Han kan ha store indre blødninger, spesielt dersom milt eller lever er skadet. Han må trolig snarest til sykehus. Prioriteringen, med så mange andre alvorlig til kritisk skadde, vil avhenge av om tilstanden hans er stabil eller ikke. I beste fall kan pinnen virke som en kork, og holde blødningen i sjakk? Det vil også avhenge av hvilke indre organer som eventuelt er skadet. I verste fall kan tilstanden hans forverres raskt? Symptomer på forverring av tilstanden: Synkende blodtrykk, raskere og svakere puls, magen blir hardere å ta på, han er blek og kaldsvett, smertene blir kraftigere, dere mister kontakten med han osv. I så fall haster det mye mer med å få pasienten til sykehus. Dessuten still deg spørsmålet, hvorledes vil hans tilstand være 25 minutter fram i tid, slik symptomene er nå? Ta høyde for at dette er en ung mann i sin beste alder, og kompensasjonsmekanismer kan tilsløre alvoret i situasjonen de første minuttene og vel så det. Pasient 8? Sturle, 60 år, ligger helt stille, er helt hvit i ansiktet. Avhengig av resultatet av hjerte-lungeredningen, vil denne pasienten enten få høy prioritet eller lav prioritet. Husk det er 25 minutter til sykehus, og dersom man ikke får i gang igjen hjertet i løpet av 10 minutter, vil man kanskje ikke klare å redde denne pasienten - uansett, når ambulansen er framme på sykehuset? Husk også at det trolig har tatt mange minutter før ambulansen kom fram til skadestedet. Men til syvende og sist er det normalt lege som tar avgjørelsen om å stanse hjerte-/lungeredning. Ellers er det ofte vanskelig å få i gang igjen et hjerte som er stanset etter å ha blitt påført store skader som for eksempel i en eksplosjon eller i en bilulykke med høy fart og bråstans. Blodårer til og fra hjertet kan også være revet av, og da er det slutt, dessverre! Ikke alle kan reddes - dessverre Dersom det er nok helsepersonell og ambulanser på skadested til å ta seg av alle de skadde, vil man selvsagt prøve å gjøre sitt ytterste f or å redde alle. Dilemmaet oppstår, når det ikke er nok ambulanser til å frakte alle til sykehus. Hvor mye tid og ressurser skal man da bruke på å prøve å redde noen som er så alvorlig skadet at de ikke kan reddes, og av den grunn ikke hjelpe en som ikke er så skadet, men som kan reddes? Normalt er det lege som tar slike avgjørelser. Jeg har som ambulansepersonell opplevd flere slike etiske dilemmaer i min karriere, og jeg har alltid vært enig i de avgjørelsene som våre leger har tatt. Mine forslag til prioritering og transport ut fra tilgjengelig informasjon Ambulanse 1 Pia er gravid i 5. måned, har hodeskader, mulig skader og blødninger i abdomen, og skulder ute av ledd. Hun transporteres til sykehus med første ambulanse. Dette er så definitivt en blålystur! Ambulanse 2 Lukas er bevisstløs, har pusteproblemer og trolig minst en punktert lunge. Han transporteres i neste tilgjengelige ambulanse. Også dette er naturligvis en blålystur. Men skadene Lukas har fått, kan i verste fall raskt resultere i død, og da vil en annen med alvorlige skader kunne ta hans plass i ambulanse nummer to. Kanskje Ahmed, avhengig av hvor alvorlig skadene hans er? Ambulanse 3 Er det håp om å redde Sturle, vil han bli transportert i tredje ambulanse, og dette er også en blålystur, selvsagt! Skulle Sturle bli "erklært" død, vil Lars Helge overta hans plass i tredje ambulanse. Politibil 1 Dersom Lars Helge ikke får plass i ambulanse, kan han fraktes til sykehus sittende i politibil 1? Skulle det ikke bli aktuelt, kan en av de som brannvesenet skulle transportere, fraktes til sykehus i politibilen. Brannvesenets kommandobil og brannbil Lea, Alf Ole og Marcos kan fraktes til sykehus i brannvesenets biler. Hva med Ahmad? Det vil avhenge av hvor alvorlig skadene hans er. Er det bekkenbensbrudd med indre blødning for eksempel, må han fraktes liggende i ambulanse, enten i ambulanse to eller tre? Er han mindre alvorlig skadet, ville det være fint om han kunne fraktes i samme ambulanse som samboeren, altså første ambulanse. Hvor mange pasienter kan man ta med i en vanlig ambulanse - samtidig? Det er utrolig hvor mange skadde personer man kan få inn i en ambulanse, dersom man må. En gang var det tre alvorlig skadde samtidig i et skianlegg. En ung jente hadde brudd i ryggen og hodeskader, en gutt var sterk smertepåvirket med skade i magen og fare for indre blødning, og en annen gutt hadde bl.a. et meget alvorlig beinbrudd. Vi var eneste tilgjengelige ambulanse og vi fikk plass til alle! Ikke var de så tunge heller at vi fikk problemer ved å overskride total tillatt vekt på ambulansen. Omprioriteringer Man må alltid observere pasientene nøye, ting kan forandre seg. Noen skader viser seg å være mer alvorlig enn antatt, andre skader kan være mindre alvorlig enn man først trodde. Dette kan føre til omprioritering, og avhengig av hvorledes ting og tang utvikler seg, kan det etter hvert vise seg å være nødvendig å prioritere annerledes enn deg jeg har gjort med tanke på hvem som skal transporteres først i ambulansene, og hvem som må vente eller bli transportert til sykehus i polit- eller brannbil. Det kan også komme til helsepersonell, lege for eksempel, med mer erfaring, høyere kompetanse og bedre utstyr. Han kan være uenig i de prioriteringer dere har gjort, og da aksepterer man det. Skulle dere være uenige i dette, bør det helst tas opp i ettertid, for eksempel i debrifing? Profesjonell uenighet om prioriteringer Som ambulansepersonell på jobb har jeg opplevd noen tilfeller der vi på ambulansen har vært sterkt uenig i leges vurdering og prioritering. I noen tilfeller, der vi forsiktig har argumentert for vårt syn, er det i ettertid blitt kritisert at vi lot legen få siste ordet. Men både AMK og lege kan overstyre ambulansepersonellets avgjørelser, dersom det er medisinsk uenighet. Unngå for all del åpen strid og krangel, spesielt i nærvær av pasienter og pårørende. OPPFØLGING I ETTERTID FOR DE SOM VAR MED PÅ ULYKKEN Dette var en traumatisk opplevelse, også for førstehjelperne og nødetatene som var delaktige i redningsarbeidet, og det er i ettertid viktig å kunne få sette ord på det man føler og tenker, gjerne sammen med andre som var der. De opplevde det som skjedde, og kan komme med sine innspill. Det er også et viktig læringspotensiale i slike debrifinger, så er man enda bedre rustet til å takle utfordringer som kan dukke opp ved neste korsvei. Etter en debrifing vil det også være lettere å gå videre i livet, og man blir ikke så lett hengende fast i de grusomme opplevelsene som nok fortsatt vil sitte på netthinnen i lang tid framover. Men skulle det dukke opp problemer i ettertid av hendelsen som for eksempel søvn- og konsentrasjonsproblemer, man takler ikke hverdagen, man blir lett irritert og motløs, da er det på tide å oppsøke profesjonell hjelp. Begynn hos fastlegen din, så vil han/hun lose deg videre i systemet. |
VED ALVORLIG SYKDOM OG ULYKKER
Ta ansvar og gjør noe, når noen trenger din hjelp Ved sykdom og ulykke er det viktig at du gjør noe for å hjelpe. Vis initiativ, ta ledelse og gjør så godt du kan ut fra dine forutsetninger. Den absolutt største feilen du kan gjøre i en nødssituasjon, er å ikke gjøre noe. Søk profesjonell hjelp i tide, ta kontakt med AMK 1-1-3. De kan også gi praktiske råd og veiledning i en krisesituasjon. Mine tips og kommentarer til førstehjelpsøvelsene Mine tips og kommentarer er bare ment som innspill og idébank, og ikke som en fasit på "rett" svar! Dessuten finnes ikke absolutte og evige sannheter innen medisin og førstehjelp som ellers i livet! |
|
![]() |
![]() |
![]() |
![]() ![]() |
Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 18.05.23 Tilbake til toppen av siden! |
|
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned Min hjemmeside. Uten deres hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. For mer informasjon, klikk her! |