HJERTE-/LUNGEREDNING



    RESUSCITASJON

    Lektor Kåre Nesheim

    Ambulansepersonell i Helse Bergen
    Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors


           
    Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp!

    Internettsidene mine og lenkene er krypterte og sikre å bruke.
    Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.


      OVERSIKT OVER TEMAET HJERTE-/LUNGEREDNING

    • Retningslinjer for HLR     Kriterier for å starte HLR     Retningslinjer ved HLR
    • Illustrasjoner av HLR     Bruk av hjertestarter     Tilsynelatende livløs pasient

    • Bevisstløs pasient    HLR på voksen     30 kompresjoner     2 innblåsinger vekselvis
    • Illustrasjoner     HLR på barn     HLR på babyer     Ring 1-1-3     Start HLR

    • Ikke alle kan reddes     Kjøle ned pasient?     Norske avvik     Du kan redde liv
    • Førstehjelpsøvelser     Kortversjon HLR     Barn og voksne

      Min målgruppe er i hovedsak de som utfører kun basal hjerte-/lungeredning, og har
      derfor ikke tatt med avansert hjerte-/lungeredning.

    • Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
    • Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.

    • Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine!
    • Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.


      • EUROPEISKE RETNINGSLINJER FOR HJERTE-/LUNGEREDNING

      European Resuscitation Council følger kontinuerlig med på forskning og erfaringer innen hjerte-/lungeredning, og ca. hvert 5. år kommer det oppdaterte retningslinjer for hlr. Disse retningslinjene gjelder for hele Europa.

      Dersom det kommer nye momenter inn som har vesentlig betydning for hlr, vil retningslinjene kunne oppdateres hyppigere.

      I de senere årene har det ikke vært store forandringer i prosedyrene for basal hjerte-/lungeredning.

      Det er en fordel at land i Europa har de samme retningslinjene, basert på forskning og erfaring. Jeg har selv utført hjerte-/lungeredning på en dame med hjertestans i Spania i samarbeid med det lokale politiet, og da er det en fordel at vi har samme prosedyrer.

    • European Resuscitation Council guidelines for hjerte-/lungeredning

      Norge følger altså også retningslinjene som European Resuscitation Council bestemmer. I Norge er det Norsk Resuscitasjonsråd som administrerer dette og bl.a. oversetter retningslinjene til norsk.

    • Norsk Resuscitasjonsråd
    • Nye retningslinjer for hlr 2021

      USA samarbeider med European Resuscitation Council, og har i hovedtrekk de samme prosedyrene som Europa.


      KRITERIER FOR Å STARTE HJERTE-/LUNGEREDNING

      Personen har hjertestans når følgende tre kriterier er oppfylt

      1. Bevisstløshet.
      2. Ingen reaksjon på tilrop eller at du rister i han.
      3. Ingen respirasjon/brystet beveger seg ikke.

      Når bevisstløs person ikke reagerer på smertestimuli og i tillegg ikke puster ved frie luftveier, har han per definisjon altså hjertestans.


      Kontakt 1-1-3 og start hjerte-/lungeredning

      Ved hjertestans henger pasientens liv i en tynn tråd. Tilkall profesjonell hjelp og start HLR umiddelbart. 

      Ikke stans med hjerte-/lungeredning når du ser ambulansen/legen kommer. Fortsett helt til de sier at nå overtar de.


      RETNINGSLINJER VED HJERTE-/LUNGEREDNING

      Ved begrunnet mistanke om hjerterelatert hjertestans for voksne

    • Gi først 30 kompresjoner, så 2 innblåsinger vekselvis.
    • Kompresjonstakten er mellom 100 og 120 per min.
    • 120/min. er gunstig, dersom man er sterk nok til å klare det.
    • En kraftig person klarer fint 120/min. på en lett person, men neppe motsatt.

    • Ved kompresjoner trykkes brystbeinet minst 5 cm inn, men ikke over 6 cm.
    • Trykkpunktet er midt mellom brystvortene.
    • Bruk ca. 1 sekund på hver innblåsing.

      Kildehenvisning:   Norsk Resuscitasjonsråd      European Resuscitation Council

      Disse retningslinjene blir vurdert endret hvert 5. år, så neste revisjon kommer i 2025?, dersom det ikke kommer tungtveiende grunner til å møtes tidligere og komme med nye retningslinjer.

      Det forskes mye på dette feltet både i Norge og i resten av verden, så man vet aldri når det kan komme nye gjennombrudd og forbedringer!


    • Illustrasjoner av hjerte-/lungeredning


      Bruk av halvautomatisk hjertestarter i kombinasjon med hjerte-/lungeredning

    • Hvordan.no: Videodemonstrasjon av hlr og bruk av hjertestarter

      Slike hjertestartere er enkle å bruke. Maskinen forteller deg hva du skal gjøre. Kompresjonene skal være minst 5, men ikke mer enn 6 cm. dype.



      • PASIENTEN SER TILSYNELATENDE LIVLØS UT

      Ta initiativ, vurder helheten.

    • Sjekk BLÅ: Bevissthet, luftveier, åndedrett.
    • Tenk på blålys, så husker du BLÅ.
    • Puster pasienten ikke normalt?
    • Ring da 1-1-3 og tilkall hjelp umiddelbart.


      • Få kontakt med pasienten

    • Hei Anne, er du våken?
    • Rist forsiktig i pasienten.
    • Klyp forsiktig i pasienten.
    • Reagerer hun på kraftige smerter?


      • Ved hjertestans reagerer pasienten ikke på at du:

    • Rister i han.
    • Roper til han.
    • På kraftige smertestimuli.


      Hele personen vil ellers være preget av at noe er galt ved hjertestans:

    • Ansiktsfargen kan være askegrå eller hvit.
    • Pupillene vil våre store og reagerer ikke på lys.

    • Det vil ikke være noen reflekser, heller ikke om du berører pasientens øyevipper.


      Sjekk så om pasienten puster

    • Gi frie luftveier.
    • Trekk kjeven fram.
    • Plasser to fingre under haka og en hand på panna.
    • Legg øreflippen ned mot pasientens munn.

    • Se/føl på brystkassen hans.
    • Se om brystkassen hever seg.
    • Er det pustelyder fra pasienten?
    • Kommer luft fra hans munn?


      • NB! Hjernen klarer seg 2-3 sekunder uten oksygentilførsel, etter det blir hele systemet slått av. Det ligner litt på når strømmen går, da fungerer ikke apparater som er avhengig av strøm.


      DERSOM PASIENTEN PUSTER NORMALT, MEN ER BEVISSTLØS

      Førstehjelpstiltak

    • Hold frie luftveier, trekk fram kjeven.
    • Pasient som puster normalt, men er bevisstløs legges i sideleie
    • Sjekk puls.

    • Utfør nødvendig førstehjelp ved eventuelle skader.
    • Det kan for eksempel være blødninger.
    • Eventuelle livstruende og livsendrende skader prioriteres først.

    • Observer pasienten kontinuerlig.
    • Kontakt AMK 1-1-3/lege.



      • NÅR PERSONEN ER BEVISSTLØS OG IKKE PUSTER

      Start hjerte-/lungeredning og kontakt 1-1-3 umiddelbart.


      HLR PÅ PERSONER SOM ER OVER PUBERTETEN/VOKSNE

      Person over 11/12 år som ikke puster normalt

    • Kontakt 1-1-3 snarest mulig.
    • Legg pasienten på et hardt underlag.
    • Det er lite å vinne på å heve pasientens bein.

    • Ikke bruk tid på å sjekke om han har følbar puls.
    • Gi 30 brystkompresjoner og 2 rolige innblåsinger.

    • Tett igjen pasientens nese med to fingre.
    • Dekk så pasientens munn med din.
    • Hver innblåsing tar ca. 1 sekund.

    • Når brystveggen løfter seg er det nok luft.
    • Fortsett med 30 på 2 vekselvis...


      • Klarer du ikke å blåse luft i personen?

    • Sitter noe fast i luftrøret og sperrer?
    • Legg to fingre under haka og en hand på panna.
    • Trekke kjeven skikkelig framover.

    • Bøyes hodet nok bakover?
    • Bøyer du hodet for mye bakover?
    • Tetter du nok til i pasientens munn/nese?
      		•


      Hvorledes utfører man brystkompresjoner?

    • Legg pasienten på gulvet i ryggleie, altså med ansikt og bryst opp.
    • Pasienten må ligge på hardt underlag, som ikke fjærer eller gir etter.
    • Legg han på golvet og bruk tyngden din ved brystkompresjonene.
    • Er det trangt der han ligger, trekk han fram for å komme bedre til.

    • Rett trykkpunkt er oftest midt mellom brystvortene.
    • Plasser deg på knærne på siden av pasienten i hans brysthøyde.
    • Ha knærne dine helt inn til pasienten, så du får loddrette albuer ved kompresjonene.

    • Håndbaken på den sterkeste handa di plasseres midt mellom brystvortene.
    • Legg så den andre handa di oppå den sterkeste for å få mer kraft.
    • Trykk loddrett med stive albuer.

    • Det får du best til med knærne dine så nær pasientens kropp som mulig.
    • Ved å bruke stive albuer kan du utnytte tyngden din bedre ved hjertekompresjonene
    • Da blir du ikke så raskt sliten.

    • Riktig trykkpunkt og håndgrep vises best i praksis - gå på førstehjelpskurs.
    • Bruk begge hendene og tyngden for å få nok kraft på voksne.
    • Pass på at du slipper helt opp, men behold hudkontakten.

    • Brystbeinet trykkes minst 5 cm inn, men ikke mer enn 6 cm på voksne.
    • Brystbeinet trykkes ca. 5 cm inn på barn mellom 1-8 år.
    • På voksne mennesker anvendes en kraft på 40 kg (+/- 10 kg).

    • Må du trykke mye hardere for å komme dypere, bruker du for mye kraft.
    • Vær gjerne litt forsiktig med eldre mennesker med de første kompresjonene.
    • Øk så mer på når du ser at dette går uten å brekke for mange ribbein.
    • Kompresjonene må være bestemte og dype nok for å ha tilstrekkelig effekt.

    • Kompresjonstakten skal være minst 100 per min., men ikke over 120.
    • Utfører du 30 kompresjoner på 18 sekunder, tilsvarer det 100 kompresjoner per minutt.
    • Ved en kompresjonstakt på 120 per minutt, blir det 2 kompresjoner på ett sekund.

    • Prøv å få til en jevn fin rytme. 
    • Hjertekompresjonene må utføres kontinuerlig uten stans. 
    • Prøv å få det til uten at du hindrer effektiv innblåsing. 

    • Det er viktig å trene på dette på øvelsesdukke. 
    • Dette læres best ved å gå på førstehjelpskurs, gjerne i Røde Kors regi. 


      • Å utføre hjertekompresjoner på en voksen person er tungt arbeid. 

    • Dersom det er to eller flere førstehjelpere, vurder å bytte på å komprimere. 
    • Bytt når den som komprimerer ikke klarer å komprimere effektivt lenger. 
    • For noen er det etter to minutter, for andre kan det være 4 minutter eller mer. 

    • Ikke mist tid, bytt om mulig mens en annen blåser luft i pasienten. 
    • Husk "hands on" mest mulig kontinuerlig. 
      		•


      Utfører man alltid 30 kompresjoner og 2 innblåsinger vekselvis på alle over 11/12 år?

    • Ved drukning og kvelning ellers begynner man med 5 rolige innblåsinger først.
    • Deretter utfører man 30 kompresjoner, så 2 innblåsinger vekselvis.

      I disse tilfellene er det altså normalt ikke selve hjertet det er noe galt med, men det stanser å pumpe på grunn av mangel på oksygen.

      • I alle andre tilfeller med personer over 11/12 år, det vil si ved antatt hjerterelatert hjertestans, utfører man først 30 kompresjoner og så 2 innblåsinger, man utfører så 30 kompresjoner og 2 innblåsinger vekselvis.


      Kan lekfolk utføre brystkompresjoner kontinuerlig og altså kutte ut innblåsingene?

      Personer som ikke er trenet i å utføre hjerte-/lungeredning anbefales bare å gi hjertekompresjoner på voksne med hjertestans, spesielt de første 4-5-6 minuttene. Man dropper da innblåsingene, og så håper man at kvalifisert personell snart er på plass for å ta over.


      Fortsett hjerte-/lungeredning

    • Til pasienten puster normalt.
    • Så lenge du klarer?

    • Til mer kvalifisert personell/lege overtar.
    • Mer enn 30 minutter.

      • Det er veldig vanskelig selv for kvalifisert personell å angi eksakt tidsramme for hvor lenge man skal fortsette med hjerte-/lungeredning i en gitt situasjon. Det har til og med hendt at personer som er blitt erklært døde, har kviknet til igjen. Men det skjer svært sjelden.

      På generell basis kan man si at i noen spesielle situasjoner er det håp om et godt resultat av hjerte-/lungeredningen, selv om det har gått forholdsvis lang tid: Ved hjertestans når personen også har hypotermi og når en person har fått hjertestans etter å ha blitt truffet av lynnedslag.

      Når barn har fått hjertestans, skal man som hovedregel aldri avslutte hjerte-/lungeredning før barnet er erklært død av lege.

    • Illustrasjoner på hjertekompresjoner


      • HJERTE-/LUNGEREDNING PÅ BARN

      Barn fra 1 - 11/12 år som ikke puster normalt

      Kontakt 1-1-3 snarest mulig, legg pasienten på et hardt underlag, det er lite å vinne på å heve pasientens bein.

      Dersom han ikke puster, skal du ikke bruke tid på å sjekke om han har følbar puls.

      Gi først 5 rolige innblåsinger, tett igjen nese med to fingre, om din munn ikke dekker nese og munn, dekk pasientens munn med din og blås, hver innblåsing tar 1 sek., når brystveggen løfter seg er det nok luft

      Gi deretter 15 (eller 30) brystkompresjoner. På barn fra 1-8 år bruker du bare en hånd, når du utfører hjertekompresjoner. Trykkpunktet er midt mellom brystvortene. Utfør minst 100 og maksimalt 120 kompresjoner i minuttet.

      Gi så 2 innblåsinger, og fortsett med 15 kompresjoner og 2 innblåsinger (eller 30 på 2) vekselvis ...

      Skal innblåsinger og kompresjoner være 2:15 eller 2:30 på barn?

      De internasjonale retningslinjene er 2:15 som også Norge sluttet seg til ved siste konsensus av reviderte prosedyrer ved hjerte-/lungeredning i 2010.

      Norsk Resuscitasjonsråd anbefaler også 2:15 på barn for personell som er trenet i hjerte-/lungeredning.

      For legfolk anbefaler Norsk Resuscitasjonsråd 2:30, mest av pedagogiske årsaker. De vil at forholdet mellom innblåsing og hjertekompresjoner skal være 2:30 for alle, så er det lettere å huske!


      HJERTE-/LUNGEREDNING PÅ BABYER

      Dette gjelder nyfødte og fram til de er ca. ett år

      Teknikken ved hjerte-/lungeredning på babyer er forskjellig fra det som er nevnt ovenfor. Lungene på babyer er små, og det skal lite til før man blåser for mye og sprenger babyens lunger.

      Trykkpunktet er også annerledes og man bruker bare to fingre og ikke hele hånda. Dette må læres på kurs.


      BETYDNINGEN AV RASK HANDLING VED HJERTESTANS

      Ved hjertestans må du ringe 1-1-3 og starte hjerte-/lungeredning umiddelbart

    • Ved hjertestans må vi starte hjerte-/lungeredningen umiddelbart, hvert sekund teller.
    • Ved hjelp av vår hjerte-/lungeredning håper vi at pasientens hjerte starter igjen.
    • Dessverre skjer ikke det så altfor ofte bare ved hjelp av hjerte-/lungeredning alene.

    • Men ved hjerte-/lungeredning sørger vi for at blodsirkulasjonen ikke stopper opp.
    • Viktige organer som hjerte, lunger, hjerne osv. klarer seg da lenger uten å dø.
    • Vi gir dessuten energi til hjertet slik at de elektriske impulsene ikke blir borte.

    • Får vi ikke hjertet i gang igjen etter kort tid, er det behov for hjertestarter.
    • Ved hjertestans skal man derfor alltid kontakte 1-1-3 umiddelbart for ikke å miste tid.

    • Med hjerte-/lungeredning kjøper vi oss altså da tid mens vi venter på profesjonell hjelp.
    • Men den hjerte-/lungeredningen du gjør er helt avgjørende for et positivt utfall.


      • IKKE ALLE KAN REDDES

      Vi klarer ikke å redde alle med hjertestans

    • Personen kan ha ligget livløs i mange minutter/timer før han blir funnet.
    • Noen har underliggende sykdomstilstander som er årsaken til hjertestansen.
    • Noen kan ha en lungeemboli som må korrigeres på sykehus først.

    • Noen pasienter er for dårlige til å kunne reddes - de er kommet til veis ende.
    • I slike tilfeller er vi alle hjelpeløse.

    • Det er da godt for oss i ettertid å vite at vi gjorde alt vi kunne.
    • Dessuten kan vi alltid være medmennesker og trøste pårørende.

    • Hva med oss selv som førstehjelpere etter en slik påkjenning?
    • Det er godt å bearbeide følelser i ettertid.
    • Debrifing er viktig.


      • KJØLE NED PASIENTEN?

      For de som har gått på kurs og trener regelmessig på hjerte-/lungeredning

    • Ved hjertestans kan man kjøle ned pasienten ved hjelp av isposer.
    • Legg da ispose på hver side av halsen, under hver armhule og på hver lyske.

    • Men dette må komme i tillegg til hjerte-/lungeredning.
    • Det må ikke forsinke hjerte-/lungeredningen, da lar man det heller være.
      		•


      DET ER STORT Å VÆRE MED PÅ Å REDDE ET LIV


      		       Det er stort å være med på å redde et liv, og det er alltid veldig spesielt
            å være med på å redde et barn. Det gir en helt euforisk følelse.


      FØRSTEHJELPSØVELSER
    • Har du tilgang til øvingsdukke til å trene hlr? Øvelse i HLR på dukke      
    • Akutte førstehjelpsscenarier
    • Over 180 førstehjelpstemaer og øvelser med kommentarer

      God førstehjelp ved sykdom og skade er viktig, men i alvorlige tilfeller må også lege/1-1-3 kontaktes.


      • OPPSUMMERING OG REPETISJON

      1. Hjerte-/lungeredning på barn over 1 år

    • Barnet reagerer ikke på tilrop/smerter.
    • Rop på hjelp.
    • Gi frie luftveier.

    • Barnet puster ikke normalt.
    • 5 rolige innblåsinger.

    • Barnet puster fortsatt ikke normalt.
    • Ring 1-1-3.
    • Utfør 15 (eventuelt 30) brystkompresjoner.
    • Gi så 2 innblåsinger.
    • Fortsett med 2 innblåsinger, 15 (eller 30) kompresjoner vekselvis.


      • Brystkompresjoner:

      Trykk ned ca. 6 cm midt mellom brystvortene.
      Minst 100, men ikke mer enn 120 kompresjoner per minutt.
      Bruk en hånd.
      Husk  ”hands on” kontinuerlig, bytte mens en annen blåser luft i barnet.


      Innblåsinger:

      1 sekund på hver innblåsing.
      Når brystet hever seg, er det nok.
      Like lang tid på utpust.


      Ikke stans hlr:

      Ikke stans hlr for å sjekke om pasienten puster:
      Før du ser personen åpner øynene og puster selv.

      Hold på så lenge du klarer/til ambulansepersonell/lege overtar.


      2. Hjerte-/lungeredning på voksne

    • Personen reagerer ikke på tilrop/smerter.
    • Rop på hjelp.
    • Gi frie luftveier.

    • Personen puster ikke normalt.
    • Ring 1-1-3.

    • Utfør 30 brystkompresjoner.
    • Bruk begge hendene.
    • Gi 2 innblåsinger.

    • Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger vekselvis.
    • Ikke stans før du ser personen åpner øynene og puster selv.
    • Hold på så lenge du klarer/til ambulansepersonell/lege overtar.

      Bytt om mulig på hvem som komprimerer etter 2 min., 4 min. eller mer?
      Husk ”hands on” kontinuerlig, bytte mens en annen blåser luft i personen.


      Innblåsinger:

      Ca. 1 sekund på hver innblåsing.
      Når brystet hever seg, er det nok.
      Like lang tid på utpust.


      Ikke stans hlr:

      Ikke stans hlr for å sjekke om pasienten puster:
      Før du ser personen åpner øynene og puster selv.

      Hold på så lenge du klarer/til ambulansepersonell/lege overtar.


      ILLUSTRASJONER

      Hjerte-/lungeredning på barn og voksne.
      Hjertekompresjoner på barn under ett år.
      HLR og andre nødsituasjoner - helsepersonell ikke alltid best på hlr!


      Ambulanseoppdrag med og uten blålys


      Har du spørsmål eller reaksjoner?

      Hovedsiden   Medisinske fagtermer   Flere førstehjelpstemaer
      Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen

            Forrige tema: Hjertestans                          Neste tema: Hodeskader      


      Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3!
      Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett!

      Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp!


      Oppdatert 12.11.24

      Tilbake til toppen av siden!





      EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN


      Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre
      mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine.

      Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte.

      Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner.
      De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter.

      Klikk her for mer informasjon!


      Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål

      Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett
      for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at
      nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon.

      Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse
      av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør.

      Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter
      bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.



          
      Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!