- Ytre og indre blødninger Blødninger gjennom huden Utstikkende beinsplinter
- Fremmedlegeme fast i sår Indre blødninger Vurder følgende tiltak
- Førstehjelpsøvelser Førstehjelpslenker
- Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
- Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.
- Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine!
FØRSTEHJELPSTILTAK VED BLØDNINGER I KORTVERSJON
Ytre blødninger kan kontrolleres ved rette førstehjelpstiltak
- Press sårender sammen
- Trykkbandasje mot kilden for blødningen.
- Turniké i et nødstilfelle?
- Se eget avsnitt lenger nede på siden!
- Flatt leie med bein hevet?
- Dette er mest aktuelt ved fare for sirkulasjonssvikt.
- Kontakt lege/1-1-3 ved store, ukontrollerte blødninger!
- Dette er spesielt aktuelt ved arterieblødninger som ikke lar seg stanse der og da.
- Det samme gjelder ved stort blodtap med fare for sirkulasjonssvikt.
Prioritering ved livstruende skade/sykdom
Vanligvis prioriterer man i følgende rekkefølge: A, B, C - altså frie luftveier, så at pasienten puster normalt, og deretter at blodsirkulasjonen fungerer tilfredsstillende.
Men ved dramatiske livstruende ytre blødninger, altså noe man kan gjøre noe med, er prioriteringen litt annerledes: AB (akutt livstruende blødning), så A, B, C.
Tankegangen er at frie luftveier er vel og bra, men er til liten nytte, dersom pasienten blør ut! Størst fare for dette er når hovedpulsåre kuttes så blodet spruter ut, noe som for eksempel kan skje ved ukyndig bruk av motorsag.
Ved indre blødninger, er det begrenset hva vi som førstehjelpere kan gjøre der og da, borsett fra å ringe
1-1-3 og få pasienten raskt til sykehus.
Indre blødninger er ikke så lette å stanse prehospitalt
- Da er det viktig å gjenkjenne faresignalene ved stort blodtap.
- Blødningen er ikke under kontroll: La pasient ligge flatt, ikke hev bein, vurder situasjonen?
- Hold pasienten varm!
- Ring 1-1-3 ved fare for sirkulasjonssvikt.
- Rask transport til sykehus.
Neseblod
Førstehjelpstiltak ved neseblod finner du på egen side: Neseblødninger.
Mer detaljert om førstehjelpstiltak ved ytre og indre blødninger kommer lenger nede på siden. - Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
- Norsk Helseinformatikk: Varmeproduksjon og varmeregulering!
- Bruk alltid hansker ved risiko for blodkontakt.
- Smitte går begge veier.
- Hev sårstedet over hjertenivå.
- Hold legemsdelen helt i ro.
- Press sårendene mot hverandre.
- Øv trykk mot selve såret.
- Bruk sterile kompresser.
- Legg på steril kompress/trykkbandasje.
- Bind en elastisk bandasje rundt såret.
- Ta noen ganger rundt såret.
- Ikke stram for hardt til å begynne med?
- Elastisk bandasje strammes automatisk etter hvert.
- Stans ikke blodsirkulasjonen.
- Legg ikke noe stramt sirkulært rundt hele bryst, mage.
- Sår som blør mye renses ikke av førstehjelper.
- Psykisk støtte - spesielt til barn.
- Legg på mer bandasje.
- Stram litt mer, helt til blødningen stanser.
- Legg den skadde ned.
- Motvirke sirkulasjonssvikt.
- Flatt leie, bein hevet, når blødningen er stanset?
- Sørg for at pasienten ikke fryser.
- Klem tommel eller stortå/negl så den blir hvit.
- Slipp så opp igjen.
- Den skal da raskt bli rød igjen.
- Tar det 7-8 sek. er det for stramt.
- Er det puls nedenfor sårstedet?
- Føles legemsdelen helt kald?
- Legg mer bandasje utenpå den som alt er der.
- Ikke ta bandasjen av og legg på ny i denne fasen.
- Gjennomblødd kompress i munnen byttes.
- Bytt da ut med ny etter behov.
- En hard gjenstand plasseres oppå bandasjen.
- Stram elastisk bandasje rundt gjenstanden.
- Direkte press/trykk mot sårstedet.
- Legemsdelen skal fortsatt heves.
- Press mot lyske/overarm?
- Turniké i et nødstilfelle?
- Blodtrykksmålermansjett?
- For flere detaljer, se neste avsnitt!
- Bevisstløs pasient som puster normalt legges i sideleie.
- Hjerte-/lungeredning ved pustestans.
-
Kontakt AMK 1-1-3, sykehus, lege etter behov.
Turniké i et nødstilfelle?
Ved en pulsåreblødning ved håndledd for eksempel, der blodet spruter ut, kan man vurdere å bruke turniké midlertidig inntil man får på trykkbandasje.
Man bruker elastisk bandasje eller hva man har for hånden på overarmen og strammer til så mye at blødningen stanser. Man legger så altså på trykkbandasje på sårstedet. Deretter kan man lette forsiktig på turnikéen for å se om man har kontroll på blødningen.
I et nødstilfelle på ambulansen, brukte jeg blodtrykksmansjetten som turniké, og det var meget effektivt. Det er smertefullt for pasienten å stenge av blodforsyningen på denne måten, men i et nødstilfelle kan dette redde liv.
Muskler tåler normalt å være uten blodtilførsel i flere timer og huden i flere døgn uten å ta skade ifølge luftambulanse- og anestesilege Øyvind Torp ved Haukeland Universitetssykehus.
Men man skal selvsagt lette trykket på/ta bort turnikéen og gjenopprette blodtilførsel videre i blodåren så snart det er medisinsk forsvarlig.
Rådfør deg om mulig med lege! - Klipp en steril kompress i to inn mot midten.
- Legg den over såret på sidene av beinsplinten.
- Klem litt inn mot såret dersom det blør mye.
- Bygg så opp med to bandasjeruller på hver side.
- Legg deretter bandasje rundt det hele.
- Det må ikke øves trykk mot beinsplintene.
- Tilkall om nødvendig Brannvesenet, ring 1-1-0.
- Ikke trekk ut gjenstanden.
- Den virker som en kork.
- Den kan således hindre store styrtblødninger.
- Stabiliser gjenstanden best mulig.
- Dekk best mulig til med sterile kompresser.
- Stopp blødning ved å presse sårender sammen.
- Klyp nedover inn mot gjenstanden.
- Bygg så opp på begge sider med to bandasjeruller.
- Bandasjer så rundt dette.
- Ikke øv trykk/press mot gjenstanden.
- Kontakt AMK 1-1-3/lege/sykehus.
- Skade i abdomen med indre blødninger vil for eksempel potensielt kunne være mer alvorlig enn en skade i låret.
- Skadeområdet hovner opp.
- Skadeområdet virker hardt/oppblåst.
- Normalt myke partier, blir harde å ta på.
-
Blødning stanser når det ikke er mer
hulrom å blø ut i.
- Stivhet
- Blod som renner ut i vev tar opp mye plass/presser på.
- Ved lårhøne virker låret stivt ved bevegelse.
- Blåfarge under huden i det skadde hudområdet.
- Smerter.
- Blek hudfarge.
- Rask/svak puls, kald/klam hud.
- Synkende blodtrykk.
- Sirkulasjonssvikt.
- Klemmes tommeltott eller øreflipp blir den hvit.
- Ved normal sirkulasjon blir den rød igjen etter ca. ett sekund når du slipper opp igjen.
- Tar det 5 - 10 sekunder, kan det tyde på dårlig sirkulasjon.
- Bevisstløshet, koma.
- Direkte trykk mot sårstedet?
-
Heve skadet legemsdel om mulig over hjertenivå.
- Komprimere , kjøle ned med ispose.
- Hold skadestedet i ro.
- Indirekte trykk mot store blodårer i overarm/lyske?
- Forebygge sirkulasjonssvikt.
- Ikke bruk sjokkleie ved pågående store indre blødninger.
- Sørg for at pasienten ikke fryser.
- Gi nærhet, trygghet, trøst.
- Turniké?
- Sideleie ved bevisstløshet for pasienter som puster.
- Hjerte-/lungeredning ved pustestans.
- Kontakt AMK 1-1-3/lege?
- Komprimere , kjøle ned med ispose.
- Kontakt 1-1-3 umiddelbart.
- Pakk den skadde godt inn, og hold han varm.
- Sideleie ved bevisstløshet.
- Stapp så mye bandasjestrimler som mulig inn i hullet gjennom huden.
- Er det et utgangshull på andre siden, stapp bandasje der også.
Om man lykkes med å stappe skuddhullet fullt av bandasjestrimler, kan de klemme på blodkaret som blør. Dette kan redde liv!
Hvor omfattende skadene er, vil bl.a. avhenge hva slags type våpen og ammunisjon som er blitt brukt, i tillegg til avstand til skuddofferet.
Man vil forvente større skader ved bruk av grovkalibret høyhastighetsvåpen. Hvilke indre organer som er blitt skadet, vil selvsagt også være av avgjørende betydning.
Gi psykisk støtte til den skadde som er ved bevissthet, og hold han om mulig våken. - Akutthjelp ved skuddskader!
- Akutthjelp ved knivskader!
- Akutthjelp ved eksplosjoner!
- Norsk Helseinformatikk: Varmeproduksjon og varmeregulering
- UiO: Tilførsel av proteinet fibrinogen ved store indre blødninger
FØRSTEHJELPSØVELSER
Etter at du har lært deg symptomer på og førstehjelpstiltak ved dette temaet, kan det være nyttig å teste ut kunnskapene dine på en eller flere førstehjelpsøvelser.
Dette er en effektiv måte å repetere lærestoffet på, så det sitter bedre den dagen du måtte få bruk for kunnskapene.
Jeg har laget kommentarer til øvelsene, men prøv å løse oppgavene først, så kan du kikke på mine forslag i neste omgang!
Lykke til!
Klikk på lenkene og kast deg ut i det:
- Det er skjedd en ulykke - stiller du opp?
- Ung mann med kniv fast i magen
- Mann med kniv, mye blod
- Pinne sitter godt fast i magen
- Plutselig smerte i låret, blodpropp?
- Ung mann kutter seg i pungen
- Vådeskudd på hjortejakt
- Kvinne banket opp av samboer
- Ung fortvilet mor blør fra hovedpulsåre på håndledd
- Akutte førstehjelpsscenarier
- Over 180 førstehjelpstemaer og øvelser med kommentarer
- Det er skjedd en ulykke - stiller du opp?
|
YTRE OG INDRE BLØDNINGER Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene. |
|
OVERSIKT OVER TEMAET BLØDNINGER
|
|
YTRE OG INDRE BLØDNINGER
Man skiller gjerne mellom blødninger gjennom huden og indre blødninger. Blødninger kan være små og bagatellmessige, men de kan også være store og livstruende. Går personen på blodfortynnende medisiner, kan det være vanskeligere å stoppe blødningen. Stort blodtap vil føre til redusert kjernetemperatur Store blødninger vil føre til redusert kjernetemperatur, som igjen vil kunne øke blødningstendensene og forverre pasientens tilstand ytterligere. Pakk pasienten ekstra godt inn for å redusere faren for ytterligere nedkjøling og blodtap. Dette gjelder naturligvis i vinterkulde, men faktisk også i sommervarme. |
| BLØDNINGER GJENNOM HUDEN
Man vurderer hvor farlig blødningen er og innretter seg deretter. Ved små blødninger har man som regel bra kontroll og rimelig god tid. Ved styrtblødning fra en arterie derimot, strammer man bandasjen mye mer, og så vurderer man underveis om man kan slakke litt av på tilstramningen. Dersom sårområdet er spesielt stort, dypt og blør mye, kan det være nødvendig å putte sterile kompresser ned i selve "sårkrateret" for å klare å stoppe blødningen der og da. Det er en fordel å ha sårsalve på kompressene slik at man ikke river opp såret igjen, når de tas av. |
| Kapillærblødning
Kapillærene er meget små/tynne blodårer og kapillærblødninger er som regel små og ubetydelige. Blodet kommer sakte og jevnt, det pipler ut. Slike blødninger er normalt lette å stanse ved å legge på en steril kompress. Veneblødning Venene er store blodårer med varierende blodtrykk. Blodet kommer i en jevn strøm og er mørkerødt. Blødningen avhenger bl.a. av diameteren på venen som blør, størrelsen på såret og blodtrykket i venen, og slike blødninger kan være alvorlige og i noen tilfeller farlige. Men man klarer normalt å stanse slike blødninger ved å heve skadet blodåre over hjertenivå og så ved å legge på en stram steril kompress der blodet kommer ut. Ved større blødninger kan det være lurt å legge noe oppå den sterile kompressen på selve blødningsstedet, slik at man får ekstra trykk akkurat der såret er. Går personen på blodfortynnende medisiner, vil det naturlig nok være en kompliserende faktor og gjøre det vanskeligere å stanse blødningen. Arterieblødning Arteriene er store blodårer og de har varierende, men relativt høyt blodtrykk. Blodet kommer støtvis og pulserende i takt med hjerterytmen/pulsen, og fargen er lyserød. Blødningen avhenger av diameteren på blodåren, hvor stort såret er og hvor høyt trykket er i den aktuelle arterien. Arterieblødninger kan i verste fall være livstruende. Arterieblødninger kan være vanskeligere å stanse enn veneblødninger, men man klarer normalt også å stanse slike blødninger ved å heve skadet blodåre over hjertenivå og så ved å legge på en stram steril kompress der blodet kommer ut. Ved større blødninger kan det være lurt å legge noe oppå den sterile kompressen på selve blødningsstedet, slik at man får ekstra trykk akkurat der såret er. Går personen på blodfortynnende medisiner, vil det naturlig nok være en kompliserende faktor også ved arterieblødninger. |
|
FØRSTEHJELP VED YTRE BLØDNINGER
Vurder følgende førstehjelpstiltak |
|
Blødningen stanser fortsatt ikke?
|
|
Sjekk at det er blodtilførsel videre
|
|
Dersom det blør igjennom bandasjen?
|
|
Blødningen stanser fortsatt ikke?
https://nhi.no/forstehjelp/ulykke/sideleie/ |
|
UTSTIKKENDE BEINSPLINTER
|
|
FREMMEDLEGEME SITTER FAST I SÅRET
|
|
BLØDNINGER UNDER HUD OG INDRE BLØDNINGER
Symptomene ved indre blødninger vil selvsagt være forskjellige ved ulike typer skader, og førstehjelpstiltakene vil naturligvis også være forskjellige alt etter hvor blødningen er lokalisert og hvor alvorlig den er. |
|
MULIGE SYMPTOMER PÅ INDRE BLØDNINGER
Symptomene kan komme enkeltvis eller i kombinasjoner Ved indre blødninger vil huden ofte bli blålig, stram og øm rundt blødningsstedet på grunn av opphopningen av blod i vevet. |
|
VURDER FØLGENDE FØRSTEHJELPSTILTAK
|
|
Førstehjelp ved skuddskader
|
|
FAGLENKER
