- Sirkulatorisk normalsituasjon Hva er sirkulasjonssvikt? Sirkulasjonssvikt kan være livstruende
- Symptomer på sirkulasjonssvikt? Livreddende førstehjelp Årsaker til sirkulasjonssvikt
- Kompensasjonsfasen Progressiv sirkulasjonssvikt Irreversibel sirkulasjonssvikt
- Førstehjelpstiltak Førstehjelpsøvelser Førstehjelpslenker
- Førstehjelpstiltak ved sirkulasjonssvikt kommer altså lenger nede på siden.
- Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
- Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.
- Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine!
- Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.
- Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
- Nok blod sirkulere gjennom blodårene.
- Trykket i blodårene være tilstrekkelig høyt.
- Blodet inneholde nok O2 og glukose.
- Elektrolyttbalansen i blodet være normal.
- Blodet må kunne kvitte seg med avfallsstoffer.
Alt dette skjer via blodet i blodårene og blodet er altså transportbåndet. Blodet har en voldsom hastighet: Alt blodet blir renset og filtrert - og passerer gjennom hjertet i løpet av ett minutt.
Leveren inneholder til enhver tid ca. 13% av alt blodet i kroppen.
Hjernen trenger 1 liter blod i minuttet, og selv om den bare utgjør 2% av kroppsvekten krever den 20% av hjertets pumpefunksjon.
Hvor mye blod har nyfødte, barn og voksne?
- Et menneskes blodvolum bestemmes av kjønn, størrelse og vekt: En voksen mann på 100 kg. vil naturlig nok ha et større blodvolum enn et barn på 15 kilo.
Nito har laget en oversikt over forventet blodvolum i ulike vektklasser:
- Nyfødt 3.75 kg: 0.3 l.
- Barn 15 kg: 1.2 l.
- Kvinne 55 kg: 3.6 l.
- Mann 55 kg: 4.1 l.
- Voksen 80 kg: 6 - 7 l.
- Kilde: Nito.no
SIRKULASJONSSVIKT
Hva er sirkulasjonssvikt?
Ved sirkulasjonssvikt fungerer ikke dette finstemte systemet tilstrekkelig, og kroppens ulike organer får ikke tilstrekkelig blodforsyning.
Det er ulike alvorlighetsgrader av sirkulasjonssvikt. Mest alvorlig er progressiv og ikke minst irreversibel sirkulasjonssvikt. Mer om dette lenger nede på siden.
- På norsk brukes også termen sirkulatorisk sjokk.
- På engelsk: Circulatory disorders.
Organer som hjerne, lunger, nyrer, lever og milt er spesielt følsomme for svikt i blodtilførselen.
Hjernen er det organet som tåler sirkulatorisk bråstopp dårligst: Hjernen har bare 3 sekunder oksygenreserver, og dersom blodgjennomstrømmingen stanser opp, vil hjernen begynne å stenge ned etter få sekunder, og personen vil miste bevisstheten.
Ved alvorlig sirkulasjonssvikt kan det stå om pasientens liv
Vi har kompensasjonsmekanismer som gjør at friske personer tåler bra et blodtap på en halv liter. Mister vi mye mer blod enn det risikerer man å utvikle progressiv sirkulasjonssvikt, en livstruende tilstand, og ubehandlet vil den gå over i irreversibel sirkulasjonssvikt med døden til følge.
Les mer om kompensasjonsfasen, progressiv og irreversibel sirkulasjonssvikt lenger nede på siden.
Generelle symptomer på sirkulasjonssvikt
- Blek hudfarge.
- Huden på brystet er kaldsvett.
- Pulsen blir raskere og svakere.
- Rask pustefrekvens.
- Lavt blodtrykk.
Klemmer du på øreflippen og slipper opp igjen,
tar det mange sekunder før øret får normal farge igjen.
- Angst, tørste, kvalme.
- Bevissthetsforstyrrelser.
På grunn av effektive kompensasjonsmekanismer vil unge personer tåle større blodtap før slike symptomer blir merkbare enn eldre personer bl.a. på grunn av sterke muskler rundt blodårene.
Dette gjør at man innledningsvis lett kan undervurdere alvoret i blodtap hos yngre personer, og når kompensasjonsmekanismene ikke klarer å mestre blodtapet lenger, kan de helt plutselig kollapse fullstendig. Prøv å visualisere pasientens sannsynlige tilstand 15 minutter +/- fram i tid.
Les mer om dette lenger nede på siden.
Livreddende førstehjelp
- Ytre blødninger kan man stanse ved hjelp av trykkbandasjer.
- I ekstreme tilfeller kan turniké brukes av kyndig personell.
- Ukontrollerte indre blødninger stanses av lege/kirurg på sykehus.
- Sjekk alltid at personen har frie luftveier og puster normalt.
- Respirasjon har alltid førsteprioritet.
- Bein skal ikke heves ved ukontrollerte indre blødninger.
- Ved ytre blødninger som er under kontroll, kan sjokkleie/bein hevet vurderes.
- Bevisstløs pasient som puster normalt legges i sideleie.
- Kontakt 1-1-3 umiddelbart ved mistanke om sirkulasjonssvikt, ikke vent og se det an!
- Mye mer detaljert om førstehjelp ved sirkulasjonssvikt kommer lenger nede på siden.
KOMPENSASJONSMEKANISMER VED STORT BLOD-/VÆSKETAP
Synkende blodtrykk kan motvirkes
- Hjertet arbeider raskere/hardere.
- Det trekkes blod bort fra hud, armer og bein - i første omgang.
- Dermed bedres blodtilførselen til de mest vitale organene.
- Dette gjelder først og fremst hjerne, lunger, lever og nyrer.
- Livsviktige organer har alltid førsteprioritet på tilstrekkelig blodtilførsel.
- Ellers prioriteres de celler som har størst behov for blod der og da.
- Andre celler må klare seg med mindre mengder blod akkurat da.
- Dette mestrer de normalt i en viss tid som varierer fra kroppsdel til kroppsdel.
Dette kalles kompensasjonsmekanismer, men det er naturligvis grenser for hvor stort blod-/væsketap som kan kompenseres for.
Kontinuerlig omfordeling av blod
- Et voksent menneske har pluss/minus 5 - 6 liter blod som sirkulerer i blodårene.
- Men blodkarene rommer faktisk pluss/minus 20 liter - når de fylles opp maksimalt.
- Det er altså ikke nok blod til å betjene alle kroppens celler maksimalt - samtidig
- Blodet blir fordelt etter behov - kontinuerlig, og denne prosessen styres fra hjernen.
- Kompensasjonsmekanismene fungerer bra ved blodtap på 10-15%.
- Det vil si godt 0,5 liter på et voksent menneske.
- Yngre personer vil normalt ha et mer effektivt kompensasjonssystem enn en eldre.
- Et menneskes blodvolum bestemmes av kjønn, størrelse og vekt: En voksen mann på 100 kg. vil naturlig nok ha et større blodvolum enn et barn på 15 kilo.
- Rastløshet, engstelse.
- Irritabilitet.
- Litt hurtigere puls.
- Kjølig hud .
- Litt raskere respirasjon.
- Litt redusert kroppstemperatur.
- Hurtig/svak puls.
- Kald/klam hud.
- Blåfarge på lepper/tunge.
- Skjelving i armer/bein.
- Lavt blodtrykk
- Redusert kroppstemperatur.
- Store pupiller, reagerer seint på lys.
- Kvalme, oppkast, tørste.
- Hurtig/sakte respirasjon.
- Svimmelhet, tretthet.
- Likegyldighet, apati.
- Forvirring, sakte tale.
- Nedsatt bevissthet.
- Bevisstløshet.
- For mange pasienten vil et blodtap på mer enn 40%, kunne være dødelig.
- Blod trekkes nå bort fra lever/nyrer som da blir ødelagt på ganske kort tid.
- Dette er ofte en permanent og irreversibel prosess med døden til følge.
- Symptomene forsterkes nå kraftig i akselererende tempo, spesielt i dødsfasen.
- Spesielt unge mennesker har sterk muskulatur rundt blodårene.
- De sterke musklene trekker blodårene sammen for å få tilstrekkelig blodtrykk.
- De vil derfor lenge kunne takle ganske stort blodtap tilsynelatende bra.
- Kompensasjonsmekanismen sørger altså for at alt synes å være under kontroll.
- Plutselig klarer de ikke å hanskes med problemene lenger, og alt svikter - pang!
- Ikke vent til sjokk er skrevet over hele pasienten - før du gjør noe.
- Stans eventuelle blødninger.
- Sørg for frie luftveier.
- Flatt leie med bein hevet/sjokkleie?
- Ved store indre blødninger skal man ikke heve beina.
- Sjokkleie vil kunne øke den indre blødningen.
- Lindre smerter.
- Reponer/spjelk eventuelle brudd.
- Behandle andre mulige årsaker til sirkulasjonssvikten.
- Gi psykisk støtte, nærhet, trygghet.
- Sørg for at pasienten får fred og ro.
- Nedkjøling av pasient vil føre til økt blødning.
- Hold pasienten varm, men ikke overdriv.
- Hvis han fryser/er for varm, er det dessuten en ekstrabelastning på hjertet.
- Man kan gjerne få pasienten til å snakke litt - med jevne mellomrom.
- Da merker man lettere om han blir dårligere.
- Væsketilførsel gjennom munnen øker faren for oppkast - og bør unngås?
-
Skal pasienten opereres, vil væsketilførsel
være uheldig - like før operasjonen.
- Pasienter med nedsatt bevissthet/bukskade skal ikke ha væske gjennom munnen.
- Væsketilførsel bør skje intravenøst.
- Kontakt AMK 1-1-3 snarest.
TO HYPPIGE ÅRSAKER TIL SIRKULASJONSSVIKT
Store blødninger/stort blodtap
Denne typen sirkulasjonssvikt kalles hypovolemisk sjokk på fagspråket. Forstavelsen "hypo" betyr for lite. Ved hypovolemisk sjokk er det for lite væske i systemet.
- Det kan for eksempel være stort blodtap på grunn av ytre pulsåreblødninger.
- Det kan også være store indre blødninger fra skadet milt, lever, sprukket aortaaneurisme.
- Bekken- eller lårbeinsbrudd kan også gi store blødninger med sirkulasjonssvikt.
Redusert blodvolum på grunn av kraftig dehydrering, brannskader, ekstrem svetting, diaré, oppkast, ulike sykdomstilstander som for eksempel diabetisk ketoacidose kan også føre til sirkulasjonssvikt.
Kardiogent sjokk* på grunn av hjertesvikt og redusert pumpefunksjon
- Hjerteinfarkt, hjerterytmefeil.
- Ledningsforstyrrelser i hjertet.
- Forgiftninger og ulike sykdomstilstander.
Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å opprettholde nok trykk i blodårene til bl.a. å forsyne cellene med nok oksygenrikt blod og glukose.
* Forstavelsen kard betyr hjerte.
ANDRE ÅRSAKER TIL SIRKULASJONSSVIKT
Dette avsnittet er mest for spesielt interesserte.
Obstruktivt sjokk med manglende fylling av hjertet
Manglende fylling av hjertet bl.a. på grunn av lungeemboli, overtrykkspneumotoraks og hjertetamponade.
Septisk sjokk ved sviktende vevsgjennomblødning
Septisk sjokk og sirkulasjonssvikt kan bl.a. oppstå ved sepsis på grunn av sviktende vevsgjennomblødning hos en pasient med blodforgiftning.
Ukontrollert utvidelse av blodårene
Plutselig utvidelse av blodårene og kapillærlekkasje kan gi blodtrykksfall og sirkulasjonssvikt: Anafylaktisk sjokk, en kraftig allergiske reaksjon, forgiftninger, ekstreme smerter, psykiske faktorer og ulike sykdomstilstander.
Nevrogent sjokk på grunn av endringer i det autonome nervesystemet
Ved nevrogent sjokk oppstår akutte endringer i det autonome nervesystemet, blant annet som følge av hodeskader og ryggmargsskader. Dette kan føre til utvidelse av karsengen og gi sirkulasjonssvikt. - Store medisinske Leksikon: Blodet
- Store medisinske Leksikon: Hjertet
- Nito.no: Blodmengde hos babyer, barn, voksne
- Store Medisinske Leksikon: Sirkulatorisk sjokk
- Store medisinske Leksikon: Hjertet
- 14åring er alvorlig skadet etter å ha
falt på sykkel - hva gjør du?
- Akutte førstehjelpsscenarier
- Over 180 førstehjelpstemaer og øvelser med kommentarer
- Akutte førstehjelpsscenarier
|
SIRKULATORISK SJOKK AV ULIKE ÅRSAKER
|
Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene. |
|
OVERSIKT OVER TEMAET SIRKULASJONSSVIKT
|
|
SIRKULATORISK NORMALSITUASJON
Skal kroppens organer fungere må bl.a. |
|
KOMPENSASJONSFASEN
I denne fasen er det et blodtap på inntil godt 0,5 l. for en voksen.
|
|
PROGRESSIV SIRKULASJONSSVIKT
Ved progressiv sirkulasjonssvikt er det et blodtap på knapt l - 1,5 l.
|
| MULIG IRREVERSIBEL SIRKULASJONSSVIKT
FØRSTEHJELPSTILTAK VED SIRKULASJONSSVIKT Vær i forkant med behandlingen
|
|
FAGLENKER
FØRSTEHJELPSØVELSER Etter at du har lært deg symptomer på og førstehjelpstiltak ved dette temaet, kan det være nyttig å teste ut kunnskapene dine på en eller flere førstehjelpsøvelser. Dette er en effektiv måte å repetere lærestoffet på, så det sitter bedre den dagen du måtte få bruk for kunnskapene. Jeg har laget kommentarer til øvelsene, men prøv å løse oppgavene først, så kan du kikke på mine forslag i neste omgang! Lykke til! Klikk på lenkene og kast deg ut i det: |
