HJERNEHINNEBETENNELSE

    MENINGITT     SEPTIKEMI


    Lektor Kåre Nesheim

    Ambulansepersonell i Helse Bergen
    Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors



           
    Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp!

    Internettsidene mine og lenkene er krypterte og sikre å bruke.
    Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.


      OVERSIKT OVER TEMAET HJERNEHINNEBETENNELSE

    • Influensa eller hjernehinnebetennelse?     Smittemåte     Hvem er i faresonen?
    • Legebehandling     Symptomer     Sykdomsforløp     Er pasienten ok?
    • Barn under ett år     Kontakt 1-1-3/lege     Førstehjelpsøvelser og lenker

    • Førstehjelpstiltak ved hjernehinnebetennelse kommer altså lenger nede på siden.

    • Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
    • Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.

    • Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine!
    • Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.


      • INFLUENSA ELLER HJERNEHINNEBETENNELSE?

      Nakkestivhet og petekkier kan være symptomer på meningitt

      Det er ulike typer hjernehinnebetennelse, også kalt meningitt. En av de man er mest redd for er ulike varianter av meningokokk-infeksjoner.

      Hjernehinnebetennelse kan være med eller uten nakke-/ryggstivhet. Sykdommen kan være med eller uten blålig "utslett" som egentlig er blødninger i huden, også kalt petekkier.

      Dersom det er petekkier i huden tyder dette på septikemi som er blodforgiftning, da henger livet i en tynn tråd. Kontakt AMK 1-1-3 umiddelbart.


      Diffuse influensasymptomer

      Ved hjernehinnebetennelse er det ofte i den første fasen av sykdommen litt diffuse influensasymptomer med høy feber, hodepine og smerter i ledd osv.

      Det er derfor ikke lett å stille en sikker og riktig diagnose i en tidlig fase av sykdomsforløpet.

      Det man tror er influensa kan være hjernehinnebetennelse, normalt altså en mye farligere sykdomstilstand.


      De som dør av meningitt kommer for sent til sykehus

      Svært mange av de barna som dør av hjernehinnebetennelse kommer inn på sykehuset om morgenen og etter arbeidstid.

      Det er mye som tyder på at barna/tenåringene i den første gruppen har sovet hele natten uten å bli sjekket om tilstanden har forverret seg, og når man forsøker å vekke dem om morgen, er det for sent. De dør ofte få timer etter de kommer til sykehuset.

      En annen helt klar tendens er at syke barn/tenåringer har ligget alene hjemme om dagen, og når foreldra kommer hjem etter endt arbeidsdag finner de et døende barn eller ungdom, og de kommer også for sent til sykehuset.


      Hvilken lærdom trekkes fra dette?

      Lærdom nummer 1: Sett klokka på ringing med jevne mellomrom utover natta og sjekk at alt er ok, når det kan være mistanke om hjernehinnebetennelse.

      Lærdom nummer 2: La noen se til barna/tenåringene som er syke utover dagen, ring hjem for å høre at alt er ok. Føler du noe er galt, drar du hjem og/eller tilkaller ambulanse.


      SMITTEMÅTE

      Svært mange av oss har meningokokk-bakterier i halsen uten å være syke, men vi kan smitte andre som kan bli syke og få hjernehinnebetennelse.

      Bakteriene overføres via dråpesmitte og spytt. Vi kan for eksempel overføre eventuelle bakterier ved å drikke av samme flaske, røyke samme sigarett, kyssing osv. som en som er bærer av bakteriene.

      Men selv om vi får slike bakterier i oss, er det ikke sikkert at vi blir dårlige, men det er til liten trøst for de som blir syke.

      I august 2023 kunne vi lese om en gutt på 18 som trolig ble smittet med meningokokker type B på russetur i Hellas - han døde dessverre på Ullevål sykehus etter få dager. Les mer om denne tragiske historien i Vg!


      HVEM ER MEST I FARESONEN FOR Å FÅ HJERNEHINNEBETENNELSE?

      Små barn og tenåringer synes å være de to mest utsatte gruppene, og det kan være flere årsaker til det. De har for eksempel ofte nærkontakt med andre personer.

    • Små barn skal gjerne sitte på fanget til stolte slektninger som kommer på besøk.
    • Tenåringer har ofte nærkontakt med hverandre på ulike måter.

      På denne måten kan smitte overføres fra en smittebærer som selv ikke er syk, og derfor ikke vet at han er smittebærer.


      LEGEBEHANDLING

      Vaksiner

      I Norge er det vanligst med vaksiner mot hjernehinnebetennelse, meningokokker type A og C.

      De beskytter ikke mot meningokokker type B, for denne typen hjernehinnebetennelse finnes det en egen vaksine. Det er ikke så ofte ungdom smittes med meningokokker type i vårt land, men lenger sør i Europa er risikoen større.

      Det er en god idé å vaksinere barn og ungdom i risikogruppene, og i Norge er det altså viktigst å vaksinere mot meningokokker type A og C. Men reiser man til områder der type B forekommer, kan det være lurt også å vurdere vaksine mot type B.

      Ta det opp med fastlegen din!


      Medikamentell behandling

      Skulle man bli syk, er det gode medikamenter som kan kurere de fleste av de som er blitt syke av en bakterieutløst hjernehinnebetennelse, men de må komme under behandling før det er for sent.

      Men det kan være vanskelig for legen å stille en sikker diagnose tidlig i sykdomsforløpet. Det er derfor viktig at foreldrene tar kontakt med lege igjen, dersom tilstanden skulle forverre seg.


      • MULIGE SYMPTOMER PÅ HJERNEHINNEBETENNELSE

      Diffuse influensasymptomer - tidlig i sykdomsforløpet

    • Høy feber , frostanfall, muskelverk, leddsmerter.
    • Intens hodepine, lysømfintlige øyner, kvalme, oppkast, diaré.

    • Kalde hender/bein, blåfarge på lepper, tunge og hud.
    • Sterkt nedsatt allmenntilstand.


      Alarmsymptomer som kan komme lenger ut i sykdomsforløpet

    • Stivhet i nakke/rygg, blødninger i huden.
    • Du får ikke kontakt med pasienten.
    • Kramper, lammelser.

    • Bevisstløshet, koma.


      • Ha fokus på kombinasjoner av symptomer

      Disse symptomene må sees i sammenheng, og det er ofte kombinasjoner av symptomer som vektlegges mest.

      Nakkestivhet sammen med kraftig hodepine og høy feber vil definitivt være en slik alarmknapp! Det samme vil gjelde høg feber og blødninger i huden, såkalte petekkier.

      Kraftig nedsatt allmenntilstand og dehydrering sammen med høy feber og kraftig hodepine er også eksempel på en slik alarmknapp!

    • Klikk på lenka og les om faresymptomer ved sykdom og skader


      • SYKDOMSFORLØP

      Sykdomsforløpet kan variere sterkt

    • Pasienten behøver ikke ha nakke-/ryggstivhet.
    • Han behøver heller ikke ha hudblødninger.

    • Det kan være vanskelig å stille sikker diagnose.
    • Dette gjelder spesielt tidlig i sykdomsforløpet.
    • Er du i tvil, kontakt lege/legevakt - igjen.

    • Legg størst vekt på allmenntilstanden.
    • Observer pasienten kontinuerlig.
    • Sykdommen kan utvikle seg svært raskt og bli kritisk for pasienten.


      • FØRSTEHJELP

      Vurder følgende førstehjelpstiltak

    • Hev overkropp/hode ved pusteproblemer.
    • Sideleie ved bevisstløshet for pasienter som puster.

    • Vurdere flatt leie med bein hevet?
    • Ikke la pasienten være alene

    • Ring 1-1-3 om tilstanden forverrer seg!
    • Ikke se det an, dersom du vurderer at noe er riktig galt.
    • Raskest mulig transport til sykehus.

    • Hjerte-/lungeredning ved hjertestans.


      • SJEKK OM PASIENTEN ER OK

      Symptomer ved hjernehinnebetennelse minner om influensa

    • Influensa er en virusinfeksjon som går over av seg selv for de fleste ellers friske personer.
    • Immunforsvaret ordner opp, med litt hjelp og omsorg.

    • Hjernehinnebetennelse er ofte en meningokokk-bakterieinfeksjon.
    • Pasienten må undersøkes av lege og få medikamentell behandling.

    • Det du tror er influensa, kan altså være hjernehinnebetennelse.
    • Dette gjelder spesielt, dersom personen hører til risikogruppen.
    • I risikogruppen finner du for eksempel barn, ungdom - spesielt i russetiden.

    • Se til pasienten med jevne mellomrom, sjekk at han er klar i hodet.
    • Er det noe som er unormalt?

    • Sjekk han 3-5 ganger i løpet av natta, små barn sjekkes mye oftere.
    • Sett klokka på ringing!
    • Følge legens råd.

    • Kan pasienten lett vekkes?
    • Er han klar i hodet?

    • Er det nakkestivhet og/eller blødninger i huden?
    • Er det meget høy/raskt stigende feber?

    • Er det oppkast/diaré?
    • Føler du at noe er galt, kontakt1-1-3/lege umiddelbart.


      • BARN UNDER ETT ÅR VED MISTANKE OM HJERNEHINNEBETENNELSE

      Ha hjernehinnebetennelse i tankene ved kombinasjoner av symptomer

    • Barnet blir sutrete og irritabelt.
    • Barnet kan samtidig ha luftveisinfeksjon.
    • Oftest med høy feber, men ikke alltid.

    • Barnet blir så generelt sløvt, blekt, stille.
    • Fontanellen kan bli spent.
    • Nedsatt bevissthet, bevisstløshet, koma.

      Nakkestivhet vil trolig normalt ikke være et typisk symptom ved
      hjernehinnebetennelse hos babyer?


      • Kontakt 1-1-3 umiddelbart når babyen har følgende symptomer

    • Ved nedsatt allmenntilstand.
    • Ved nedsatt bevissthet.

    • Når du ikke får kontakt med barnet.
    • Hvis det er pusteproblemer.

    • Hvis barnet ikke får i seg væske.
    • Hvis barnet er helt forskjellig fra vanlig.

    • Lytt til magefølelsen din.
    • Ta alltid på alvor en mors følelse at det er noe galt med barnet.


      FOREBYGGENDE TILTAK MOT HJERNEHINNEBETENNELSE

      Babyer og små barn

      Haemophilus influenzae type b (Hib) var den vanligste årsaken til hjernehinnebetennelse for babyer og små barn før 1992.

      Fra 1992 vaksineres babyer rutinemessig mot denne bakterien, og derfor er det svært sjelden at babyer får hjernehinnebetennelse forårsaket av Hib.

    • Klikk på lenka og les mer om baby- og barnevaksinasjoner.


      Større barn, ungdom og andre i risikogruppen

      Vaksine anbefales til ungdom som skal delta aktivt i russefeiringen, men kan også være aktuelt ved festivaler, idrettssamlinger, ungdomsleir og lignende. Anbefalingen gjelder også yngre og eldre ungdommer som deltar i tilsvarende aktiviteter.

      Det finnes vaksine mot meningokokksykdom type A, C, W og Y (Menveo eller Nimenrix).
      Det finnes også vaksine mot meningokokksykdom type B (Bexsero eller Trumenba).

    • Kilde: Helsenorge.no.        Helsenorge.no: Vaksiner mot smittsom hjernehinnebetennelse



      • FØRSTEHJELPSØVELSER

      Etter at du har lært deg symptomer på og førstehjelpstiltak ved dette temaet, kan det være nyttig å teste ut kunnskapene dine på en eller flere førstehjelpsøvelser.

      Dette er en effektiv måte å repetere lærestoffet på, så det sitter bedre den dagen du måtte få bruk for kunnskapene.

      Jeg har laget kommentarer til øvelsene, men prøv å løse oppgavene først, så kan du kikke på mine forslag i neste omgang!

      Lykke til!

      Klikk på lenkene og kast deg ut i det:

    • Barn med høy feber og røde prikker i huden - hva gjør du?
    • Akutte førstehjelpsscenarier
    • Over 180 førstehjelpstemaer og øvelser med kommentarer


      • Har du spørsmål eller reaksjoner?

      Hovedsiden   Medisinske fagtermer   Flere førstehjelpstemaer
      Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen

            Forrige tema: Hiv-smitte                          Neste tema: Hjernehinneblødning      


      Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3!
      Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett!

      Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp!


      Oppdatert 10.10.24

      Tilbake til toppen av siden!





      EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN


      Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre
      mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine.

      Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte.

      Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner.
      De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter.

      Klikk her for mer informasjon!


      Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål

      Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett
      for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at
      nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon.

      Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse
      av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør.

      Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter
      bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.



          
      Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!