|
FALL I KJERNETEMPERATUR TIL UNDER 35° |
|
Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene. |
- Varmeproduksjon Normal kjernetemperatur Fare for hjertestans ved hypotermi.
- Aksidentell hypotermi Opphold i kaldt vann Redusert kraft i hender og føtter.
- Hvor nedkjølt er personen? Mild og moderat hypotermi Dyp hypotermi.
- Våken pasient Redusert bevissthet Bevisstløs pasient Førstehjelpstiltak.
- Oppvarming av hypoterme pasienter Norske retningslinjer ved hypotermi.
- Doktorgradsarbeid om hjertestans ved oppvarming av hypoterme pasienter.
- Person er gått gjennom isen Forebygge risiko for hypotermi.
- Førstehjelpsøvelser og lenker.
- Lokale frostskader.
-
Førstehjelpstiltak ved hypotermi kommer altså lenger nede på siden.
- Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
- Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.
- Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine!
- Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.
- Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten!
- Dekk til pasientens hode med vindtett/varm lue.
- Dette er viktig fordi blodårer utenpå kraniet ikke trekker seg sammen.
- I fortsatt kalde omgivelser, pakk personen inn i bobleplast/plast.
- Ta så på ullklær/ullteppe, vindtett jakke/tepper ytterst.
- Få han raskt bort fra omgivelser som bidrar til ytterligere nedkjøling.
- Ideelt sett, klipp av våte klær, ellers samme prosedyre som er beskrevet ovenfor.
- Men dette må vente, dersom personen fortsatt er i kalde omgivelser.
- Ved avkledning vil personen nemlig utsettes for kraftig ekstra nedkjøling.
- Start aktiv oppvarming av pasienten.
- Konferer gjerne med AMK/113, anestesilege på Luftambulanse.
AKSIDENTELL HYPOTERMI
Aksidentell hypotermi på grunn av kuldeeksponering
Forstavelsen "hypo" betyr for lite og hypotermi betyr da altså for lav temperatur, også kalt generell nedkjøling.
Aksidentell hypotermi brukes ved fall i kroppstemperaturen til under 35° som følge av for eksempel å bli eksponert for kulde over tid uten nok klær til å beskytte oss.
Jo kaldere, desto hurtigere skjer nedkjølingen. Kraftig vind og våte klær vil akselerere nedkjølingen.
- Store Medisinske Leksikon: Aksidentell hypotermi!
Andre årsaker til aksidentell hypotermi
- Sirkulasjonssvikt ved ekstremt blodtap.
- Store/omfattende forbrenninger på kroppen.
- Alvorlige forgiftninger.
Personer som har vært utsatt for ulykker og er blitt påført skader, vil også lett kunne miste kjernetemperatur og bli hypoterme.
Mitt hovedfokus i denne presentasjonen av hypotermi
I denne presentasjonen av aksidentell hypotermi vil fokus være på kuldeeksponerte personer med en kjernetemperatur på 35° eller lavere.
OPPHOLD I KALDT VANN
Hvor lenge kan en voksen person oppholde seg i iskaldt vann før det blir kritisk?
I kaldt vann vil en ubeskyttet person raskt tape kjernetemperatur. Ved vanntemperatur på ca. 0°, vil en ubeskyttet voksen person kunne ha en kjernetemperatur på under 30° i løpet av ca. 5 minutter. Da vil de være ute av stand til å ta vare på seg selv.
I varmedrakt vil en voksen person neppe kunne klare seg noe særlig mer enn 15 minutter i iskaldt vann, før kjernetemperaturen blir så lav at det står om personens liv.
Personer med mye fett på kroppen, som de forbrenner i et nødstilfelle, vil kunne klare seg noen minutter mer!
Redusert kraft i hender og føtter ved hypotermi
Personer som havner i kaldt vann, vil kunne overvurdere egne krefter med tanke på å klare å svømme i land. Grunnen er at generell nedkjøling vil føre til redusert kraft i hender og føtter, noe som vil påvirke evnen til å svømme i negativ retning.
Hvor mye kraft man mister, vil variere, men som et utgangspunkt kan man risikere å miste nesten 10% av kreftene i armer og bein for hver grad man går ned i kjernetemperatur.
Det betyr i praksis at en avstand man lett vil kunne mestre under normale omstendigheter, vil eksempelvis kunne være helt utopisk ved en kjernetemperatur på rundt 34 grader.
HVOR NEDKJØLT ER PERSONEN?
Ved mild hypotermi vil personen ha flere av følgende symptomer
- Personen er: Stille, søvnig, forvirret, likegyldig.
- Personen har: Økt pustefrekvens, økt pulsfrekvens, kraftig skjelving.
Ved moderat hypotermi
- Skjelving opphører, stivere muskler, langsommere pustefrekvens.
- Langsommere pulsfrekvens, redusert bevissthet, bevisstløshet.
Ved dyp hypotermi
- Store pupiller, ingen pupillereaksjon på lys, koma, tilsynelatende død.
- Personen kan puste to ganger i minuttet, hjertet slår kanskje 10 ganger i minuttet?
Det er ikke klare grenser mellom de ulike stadiene i hypotermi
Det kan være vanskelig å vurdere hvor dypt hypoterm pasienten er. Denne inndelingen gir en viss pekepinn, men grensene mellom de ulike stadiene kan være litt flytende. Ikke praktiser dette for firkantet.
Omstendighetene vil kunne gi en pekepinn på hvor medtatt pasienten er
Det beste og mest nøyaktige er selvsagt om man har en temperaturmåler til disposisjon som kan måle kjernetemperatur under 35°, men har man ikke det kan kanskje følgende momenter gi oss en pekepinn, når uhellet er ute.
Hva er skjedd og omstendighetene rundt hendelsen?
- Personen har ligget ute i snøen i flere timer? Der meget kaldt/kraftig vind?
- Han har lite/nok klær på seg? Han er våt/tørr?
- Han er i god/dårlig form? Ung/gammel?
- Han har en alvorlig sykdom? Det er lenge siden han spiste?
- Hvit hud indikerer for øvrig liten blodgjennomstrømning av huden.
- Blå hud tyder på at blodet som passerer huden går langsomt og har lavt oksygeninnhold.
Symptomer vil kunne gi en pekepinn på grad av hypotermi
- Gåsehud, skjelving, stivhet/rigiditet, manglende reflekser.
- Langsom puls, under 10 slag i minuttet, langsom respirasjon.
- Tydelig hørbar respirasjon på grunn av tykt/seigt slim i luftveiene.
- Kald hud ved armkrok signaliserer at personen har lav kjernetemperatur.
- Dette er vanligvis varme områder, selv om man fryser.
En temperaturmåler som kan måle lav kroppstemperatur ute i felten er selvsagt ønskelig, men slett ikke alltid tilgjengelig.
Da gir slike symptomer førstehjelperne god hjelp til å vurdere faremomentene og hastegraden på oppdraget der og da, noe de også kan formidle til 1-1-3.
Kan mental tilstand hjelpe oss å vurdere alvoret i situasjonen?
- Er pasienten fjern, svarer han ikke på spørsmål?
- Samarbeider han ikke for å bedre sin situasjon?
- Er han forvirret og klær av seg, selv om han hakker tenner?
- Reagerer han ikke på tiltale?
- Reagerer ikke på smerter?
- Alkoholinntak forandrer disse symptomene.
Ring 1-1-3 for assistanse ved alvorlig hypotermi
- Ut fra det man observerer, danner man seg et helhetsinntrykk av situasjonen.
- Kan man takle dette der og da? Trenger man ambulanse/legehelikopter?
- I alvorlige tilfeller, ring 1-1-3!
- Sykepleierne på nødsentralen vil også kunne gi deg råd og veiledning.
FØRSTEHJELPSTILTAK
Vurder følgende førstehjelpstiltak for våken/orientert pasient
- Få personen bort fra kulden, tørk han forsiktig, ta på tørre klær.
- Pakk pasienten inn i plast, dersom man ikke har tørt klesbytte.
- Hud mot hud i sovepose e.l.?
- Gi bevisste pasienter varm drikke?
- Kontakt lege/AMK 1-1-3?
- Transport til legevakt/sykehus?
Vurder følgende førstehjelpstiltak for bevisstløs pasient som puster
- Unngå ytterligere nedkjøling, pakk pasienten inn i tørre klær.
- Dekk til hode for å redusere ytterligere varmetap.
- Vurder om kropp, armer og bein skal pakkes inn i plast?
- Det er spesielt viktig, dersom man ikke har tørt klesbytte tilgjengelig.
- Plasten forhindrer fordampning som vil trekke ut varme fra kroppen.
- Meget varsom berøring av pasienten.
- Sideleie, ikke sjokkleie!
- Sjokkleie vil føre mer kaldt blod til vitale organer.
- Ingen bevegelse av pasientens armer/bein.
- Varmepakninger på hode, hals, i armhuler og lyske.
- Kontakt 1-1-3!
- Rask og skånsom transport til sykehus.
Hva prioriteres først?
- 1. Drukning behandles før hypotermi.
- 2. Hypotermi behandles før lokal frostskade.
Bevisstløse personer som tilsynelatende ikke puster?
- Hvis det er noe håp om liv, må hypoterme pasienter håndteres meget forsiktig.
- Disse pasientene kan ha en pustefrekvens på 2-3 i minuttet og ikke følbar puls.
- Hvor mye oksygen kommer da egentlig til hjernen?
- Neste spørsmål blir da påtrengende og svaret vil påvirke utfallet!
- Skal man starte hjerte-/lungeredning eller se det an?
- Det kan ofte være mer å vinne på å starte hjerte-/lungeredning enn å la være?
- Er det fagfolk tilgjengelig som du kan rådføre deg med?
- Konferer gjerne med 1-1-3!
Man bruker vanlig puste- og kompresjonsfrekvens på hypoterme personer som på vanlige pasienter med hjertestans.
- Klikk på lenka og les om hjerte-/lungeredning.
- Kald person er ikke død før han er varmet opp og erklært død.
AKTIV OPPVARMING VED AKSIDENTELL HYPOTERMI
Norske retningslinjene ved prehospital aksidentell hypotermi
Retningslinjene i Norge ved prehospital aksidentell hypotermi er å varme opp hypoterme pasienter med elektriske varmetepper, kjemiske varmetepper, varmepakninger og varmeflasker med varmt vann.
Våkne pasienter kan få varm drikke.
- NKT-traume: Retningslinjene for prehospital behandling av hypotermi!
After drop syndrome er tonet kraftig ned
Tidligere fryktet man at aktiv ytre prehospital oppvarming ved aksidentell hypotermi kunne resultere i after drop syndrome, men dette er nå tonet kraftig ned.
Men i noen fagmiljøer, spesielt kanadiske og amerikanske, er det fortsatt skepsis til hurtig prehospital oppvarming fra ytre varmekilde ved aksidentell hypotermi etter hurtig nedkjøling, spesielt ved en kjernetemperatur på rundt 33°.
Ved hurtig oppvarming fra ytre varmekilde frykter de at kjernetemperaturen kan synke ytterligere: Kulden som er lagret i armer, bein og i underhudsfettet kan da gå over i blodet og videre til bl.a. hjertet. Det kan øke faren for bl.a. ventrikkelflimmer og hjertestans, spesielt dersom kjernetemperaturen skulle synke til under 32 grader.
Et annet faremoment hevder de, er at metabolske avfallsstoffer fra armer og bein kan sirkulere raskere i blodbanen ved for hurtig oppvarming. Dette kan også forårsake hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans.
For å redusere faren for dette hevder disse fagmiljøene at man bør være forsiktig med overdreven prehospital aktiv oppvarming av sterkt hypoterm pasient som ble hurtig nedkjølt.
Varmepakninger på hode, hals, i armhuler og lyske, på ankler vil være ok. Våkne pasienter kan få varm drikke.
Det går i mange tilfeller galt under oppvarming av hypoterme pasienter
Det er ulike grader av hypotermi, men det er i alle fall et faktum at det ofte går galt når kroppen skal varmes opp igjen etter aksidentell hypotermi. Hjertesvikt, altså at hjertet pumper for dårlig, er en vanlig komplikasjon som bidrar til at dødeligheten for hypotermipasienter fortsatt er 30 - 40 prosent.
Les mer om dette lenger ned på siden i avsnittet: Doktorgradsarbeid om oppvarming av nedkjølte pasienter.
Hva gjør vi så som ambulansepersonell/førstehjelpere ute i felten?
I Norge må vi følge norske retningslinjer, dersom noe annet ikke er bestemt av behandlende lege ut fra en medisinsk helhetsvurdering.
Ta gjerne kontakt med AMK 1-1-3 for råd. De kan også konsultere spesialister på sykehus som har den høyeste kompetansen på dette feltet, bl.a.:- Haukeland Universitetssykehus i Bergen.
- Universttetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
- St. Olavs Hospital i Trondheim.
- Oslo Universitetssykehus.
Hva med hypoterme personer med våte klær på?
Ikke ha på mye varme i bilen, og spesielt dersom personen er kraftig nedkjølt og våt, eller har våte klær på. Har du mye varme på i bilen, vil vannet fordampe fra kroppen og pasienten nedkjøles ytterligere.
Har man ikke tørre klær tilgjengelig, kan det være gunstig å pakke pasienten inn i plast for å hindre fordampning.
Kontakt 1-1-3/legevakt ved hypotermi
Følg råd fra 1-1-3, luftambulanselege/behandlende lege"
DOKTORGRADSARBEID OM OPPVARMING AV NEDKJØLTE PASIENTER
Forsker og luftambulanselege Erik Sveberg Dietrichs:
"Sammenlignet med en normalt varm kropp, tåler en nedkjølt kropp bedre at hjertet stanser. Selv etter flere timer kan en nedkjølt pasient med hjertestans bli gjenopplivet uten å få alvorlig hjerneskade. Men under oppvarmingen kan hjertet få problemer med å pumpe nok blod ut i kroppen.
Det kalles gjenoppvarmingssjokk og er en form for hjertesvikt. I dag dør mellom 30 og 40 prosent av nedkjølte pasienter under oppvarming."
Hans forskning tyder på at flere kan overleve nedkjøling og hjertesvikt med andre medikamenter enn adrenalin.
I sitt doktorgradsarbeid, som er utført ved Universitetet i Tromsø, har han testet to medikamenter som kan støtte hjertets pumpefunksjon og hindre gjenoppvarmingssjokk.
Medikamentene Dietrichs testet, Milrinone og Levosimendan, viste seg begge å ha bedre effekt enn adrenalin. Best effekt hadde Levosimendan som gir betydelig økt pumpeeffekt for hjertet - også under hypotermi.
Dette er lovende, men foreløpig bare på utprøvingsstadiet.
- Norsk Luftambulanse: Oppvarming av nedkjølte pasienter.
HÅNDTERING AV HYPOTERME PASIENTER
Det overordnede målet å hindre at kjernetemperaturen synker ytterligere.
Pasienten må håndteres meget forsiktig.
Ifølge norske retningslinjer fra 2017 skal alle hypoterme pasienter varmes opp aktivt!
Dette gjelder også prehospitalt, altså utenfor sykehuset.
Men selve oppvarmingen fra en kjernetemperatur på under 32 grader, er en kritisk fase for pasienten med fare for hjertestans og vi har per i dag for lite kunnskaper om denne prosessen.
Men det er håp om at forskningen til luftambulanselege Erik Sveberg Dietrichs vil kunne tilføre oss sikrere kunnskaper om hva som bl.a. fungerer best medikamentelt i denne oppvarmingsfasen.
Forskingen hans har fått stor oppmerksomhet i de internasjonale fagmiljøene. - Store Medisinske Leksikon: Aksidentell hypotermi!
- Hovedredningssentralen: Hypotermi
- National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine
- The Outdoor Swimming Society: Afterdrop and the subtle art of warming up
- Ambulanseforum: Prehospital behandling av hypotermi
- Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi:
Prehospital behandling av hypotermi
- Norsk Legeforening: Oppvarming av pasienter med hypotermi ved hjelp av hjerte-lunge-maskin
- Norsk Helseinformatikk: Varmeproduksjon og temperaturregulering
PERSON ER GÅTT GJENNOM ISEN
- Vg: Video som viser hvorledes
man kan komme seg oppå isen igjen
FOREBYGGE AKSIDENTELL HYPOTERMI
Forberedelse til turen, utflukten ...
Sjekk værmeldingen, spesielt dersom du skal opp i fjellet eller ut på sjøen vinterstid. Er værutsiktene usikre eller rett og slett dårlige, ta heller turen en annen gang.
Kle deg hensiktsmessig/etter forholdene, ha med deg klesbytte og plastfolie. Ha med deg litt ekstra å spise og drikke: Nøtter, bananer, varm sjokolade på termos ++ i tillegg til vanlig nistemat.
Dessuten kan det være lurt å ha med seg litt førstehjelpsutstyr.
Si ifra at du drar, hvor du har tenkt deg og når du forventer å være tilbake. Er ikke sikkert det er mobildekning der du har tenkt deg, men last i alle fall ned hjelp113-appen til Luftambulansen, da er det lettere for eventuelle letemannskaper å finne deg, dersom ulykken skulle være ute.
Det finnes også satellittbasert utstyr som kan brukes til å tilkalle hjelp i et nødstilfelle. Nødraketter kan også gjøre susen.
Dessuten kan man ha på seg klær som gjør at man lettere oppdages fra redningshelikopter ute i terrenget. En kraftig lykt kan også være lurt å ha med seg.
Ellers finnes det masse ekstrautstyr på markedet. Snakk gjerne med personer som er fjellvante, Røde Kors personell eller fagpersoner i sportsbutikker.
Når uhellet er ute
Søke best mulig ly for vær og vind. Om mulig få av seg våte klær og få på seg tørre klær. Er ikke det mulig, pakk deg inn i plastfolier for å forhindre at fordampning skal kjøle deg ytterligere ned.
Et sitte-/liggeunderlag vil også føre til mindre varmetap. Fosterstilling er gunstig i en kritisk situasjon.
Få i deg mat som gir deg energi. Rasjoner gjerne slik at du har litt å gå på, dersom du ikke blir funnet med det første. Dette er viktig, for vi forbruker mye energi, dersom vi fryser, spesielt dersom vi begynner å skjelve for å produsere mer varme.
Tilkall om mulig hjelp
Tilkall hjelp om mulig - før du blir så nedkjølt og svekket at du ikke kan tenke klart og ikke klarer å ta vare på deg selv.
Mulighetene til dette vil avhenge av utstyret du har med deg og lokale forhold. Det vil ofte være bedre mobilsignaler oppe på et høydedrag enn nede i et dalføre.
- Klikk på lenka og les om ulykker ved sjøen!
- Klikk på lenka og test dine kunnskaper om hypotermi!
Uventet hjelp i fjellet
Mor og far sammen med to barn var på fjelltur i Nord-England for noen år siden, da far skadet seg alvorlig. Det var ingen mobildekning og langt til nærmeste sivilisasjon.
Mor ropte på hjelp, og da dukket det plutselig og helt uventet opp to leger/kirurger - med satellittelefon! De tilkalte redningshelikopter og hadde ellers med seg utstyr til å hjelpe far best mulig under de rådende forhold.
Ikke bare shit happens.
FØRSTEHJELPSØVELSER
Etter at du har lært deg symptomer på og førstehjelpstiltak ved dette temaet, kan det være nyttig å teste ut kunnskapene dine på en eller flere førstehjelpsøvelser.
Dette er en effektiv måte å repetere lærestoffet på, så det sitter bedre den dagen du måtte få bruk for kunnskapene.
Jeg har laget kommentarer til øvelsene, men prøv å løse oppgavene først, så kan du kikke på mine forslag i neste omgang!
Lykke til!
Klikk på lenkene og kast deg ut i det:
- Du finner en mann som er sterkt nedkjølt - hva gjør du?
- Akutte førstehjelpsscenarier
- Over 180 førstehjelpstemaer og øvelser med kommentarer
- Klikk på lenka og les om ulykker ved sjøen!
|
OVERSIKT OVER TEMAET AKSIDENTELL HYPOTERMI
|
|
NORMAL KJERNETEMPERATUR OG FAREMOMENTER VED VARMETAP
Varmeproduksjon i kroppen Hver celle i kroppen fungerer som en liten kjemisk fabrikk som produserer energi for å kunne drive alle cellenes funksjoner. En vesentlig del av energien som skapes, er varme. Høy muskelaktivitet øker produksjonen av varme, men det er også andre kilder til å produsere varme i kroppen, bl.a. stresshormoner. Det meste av varmen som kroppen produserer, skapes i indre organer som lever, hjerne og hjerte, samt i skjelettmuskulaturen under anstrengelser. Varmen som produseres, transporteres videre via blodbanen. Normal kjernetemperatur Kroppstemperaturen vår varierer vanligvis mellom 36,5 og 37,5° i løpet av døgnet. Blir vi utsatt for kulde for eksempel, prøver kroppen vår å kompensere for varmetapet ved ulike kompensasjonsmekanismer som er styrt fra hjernen vår. Lykkes dette ikke, vil kjernetemperaturen gå ned. Fare for hjertestans ved kjernetemperatur på 32° eller lavere Kommer kjernetemperaturen ned på rundt 34/33° vil personen ikke klare å ta vare på seg selv og gjøre fornuftige valg for å komme ut av situasjonen. I ambulansetjenesten ser vi eksempel på at hypoterme personer har kledd av seg, og utsatt seg for ytterligere fare. Ved en kjernetemperatur på under 32 grader er det stor fare for hjerteflimmer og i verste fall hjertestans, og spesielt på under 28 grader. STRAKSTILTAK VED STORT VARMETAP Unngå ytterligere varmetap |
|
FAGLENKER
|
Kuldeskader og hypotermi etter båt går på skjær |
