Hjelp oss å hjelpe |
FØRSTEHJELPSØVELSE MED FAGKOMMENTARER |
Støtt Luftambulansen |
Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors Be there - make a difference |
Situasjonsbeskrivelse Et ektepar i sekstiårene er på hyttetur i vinternorge. Dagen før hadde mannen følt seg litt dårlig med diffuse brystsmerter. Mannen oppsøkte lege, men fikk klarsignal for å dra til fjells som planlagt i helga. Noen timer etter at de var kommet til hytta, følte mannen seg dårlig igjen med brystsmerter og kvalme. En engstelig og urolig kone ringer 1-1-3. Røde Kors rykker ut til hytta med snøskuter og vakthavende ambulansepersonell på fjellet denne helga! Dere er nå ambulansepersonell denne helga Dere kommer fram til hytta og observerer at mannen er blek, virker medtatt, er kraftig smertepåvirket og har uregelmessig puls. Kona er engstelig og urolig, noe som er lett å forstå. Dere vurderer dette som akutt, gir han umiddelbart oksygen på maske, tar kontakt med 1-1-3 og informerer dem om at dette blir en akuttur til sykehus. Han blir fraktet forsiktig ned til ambulansen på snøskuter. Dere får mannen over på båra og inn i sykebilen. Det er to aktuelle sykehus som ligger ganske nær hverandre. Dere setter så kursen mot et regionsykehus med blålys og tusenmetere som blinker i intervaller for å varsle andre bilister at dere vil ha fri vei. Situasjonen forverrer seg plutselig dramatisk Pasienten blir askegrå i ansiktet, huden er kald og klam, pulsen er rask og svakt, så mister dere kontakten med pasienten. Kona, som er med på turen, er meget engstelig. Så plutselig stopper mannen å puste. Hva gjør dere nå? Den dramatiske historien fortsetter Alt ble gjort for å redde mannen: Det ble utført avansert hjerte-/lungeredning, mannen ble sjokket med defibrillator, men livet sto ikke til å redde, og han ble erklært død av luftambulanselege etter 45 minutter. Kona er i sjokk, men gråter ikke. Hva med ambulansepersonellet? Ambulansepersonell vet at ikke alle kan reddes i en gitt situasjon: Noen pasienter er for syke til å kunne reddes, dessverre. Alt ble gjort riktig fra ambulansepersonellets side: De rykket ut med snøskuter umiddelbart, de forsto alvoret i situasjonen, ga mannen oksygen på maske, og transporterte han skånsomt til ambulansen for å transportere han videre til sykehus. De tok kontakt med AMK, kjørte utrykning, og stanset ambulansen da han fikk hjertestans. Han som var bak med pasienten startet hjerte-/lungeredning umiddelbart. Sjåføren den dagen kontaktet AMK og informerte om det som varskjedd. AMK sendte nok en ambulanse og luftambulansen mot ambulansen med hjertestans-pasienten. Absolutt alt ble gjort for å prøve å redde pasienten. Likevel døde pasienten. |
Ikke les videre før dere har prøvd å løse oppgavene i øvelsen
Mine tips og kommentarer er bare ment som innspill og idébank, og ikke som en fasit på "rett" svar! Øvelsen ligner på en reell hendelse Denne øvelsen er inspirert av en ambulanseutrykning langt ute i distriktet til en hytte i fjellheimen en vinters dag for veldig mange år siden. Jeg har beskrevet rekonstruksjonen av ambulanseoppdraget på en slik måte at det vil være umulig å identifisere hvem pasienten i den reelle hendelsen er. Kona er naturlig nok i sjokk Hele livet hennes er plutselig snudd opp ned, og hun er i bunnløst sjokk. Vi kjørte mannen til obduksjon, og kona var med i ambulansen. Vi hadde ei "fin" samtale på vei til sykehuset. Hun fortalte om deres liv sammen, barna og barnebarna, og planene de hadde for alderdommen. Hun fikk satt ord på følelsene sine, og så kom tårene! Hvem kan hjelpe i de ulike sorgfasene? Ambulansepersonell/lege vil kunne hjelpe i den akutte fasen. Det har jeg vært med på mange ganger selv som ambulansepersonell. Det er kanskje ikke alltid så viktig hva du sier, men at du bryr deg, og tar deg tid til å lytte. Jeg har fått tilbakemeldinger på at de sørgende kanskje ikke husker så mye hva jeg sa, men at jeg var vennlig og forståelsesfull, at jeg var der, og hadde en god hånd å holde i! Informasjonen i denne fasen blir ofte oppfattet stykkevis og delt. De sørgende klarer ikke å ta inn all elendigheten på en gang - det kan bli for overveldende der og da. I timene og dagene etter den traumatiske hendelsen, kan det være naturlig å involvere barn og ellers nær familie. Det er også deres sorg, og sammen er det kanskje lettere å bearbeide og takle sorgen! Det er også etter hvert gunstig å slippe til resten av nettverket: Venner, kjente og kolleger. Dersom man blir hengende igjen i sorgen og ikke fungerer i hverdagen, kan det være aktuelt å kontakte det profesjonelle hjelpeapparatet. En god plass å starte er hos fastlegen! Debrifing for pårørende og hjelpemannskaper etter dødsfall Dette er en tøff opplevelse for pårørende, men også for ambulansepersonellet. I dette tilfellet ble alt gjort riktig og etter boka: Alle tok de rette avgjørelsene og gjorde de rette tinga med det utstyret som var tilgjengelig, og da er det lettere å komme seg videre etter hendelsen enn om man hadde gjort grove feilvurderinger som bidro til at det gikk galt. Uansett kan det være lurt å snakke om opplevelsene i ettertid for å bearbeide følelsene etter slike traumatiske opplevelser. Del tankene og følelsene med de andre som var med, og søk om nødvendig profesjonell hjelp. Aktuelle førstehjelpslenker Aktuelle sorgrelaterte lenker |
LENKER OG E-POST |
Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen Forrige tema: Mental støtte Neste tema: Migrene Ta gjerne kontakt Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3! Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett! Førstehjelp er selvsagt ikke erstatning for legehjelp ved alvorlig sykdom og skade. Oppdatert 10.10.24 Tilbake til toppen av siden! EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN |
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke. |