AKUTTE SKADER OG BELASTNINGSSKADER Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
Kilder: NB! |
A. MANGE SKADER I HÅNDBALL
Skadefrekvensen i håndball er høy i forhold til mange andre idretter Det er ofte stor fart og stor intensitet i håndballkamper, og spesielt utsettes skulderleddet for høy belastning. Ved siden av skulderen sliter mange av håndballspillere med skader og plager i knærne, anklene og ryggen. De fleste skadene kommer ved støt, kast, vendinger, hopp og fall. B. VANLIGE SKADER I HÅNDBALL ANKELOVERTRÅKK Symptomer Etter en vridning i ankel oppstår det akutt smerte, området hovner opp, og personen klarer ikke å stå på foten. Førstehjelpstiltak Oppsøk lege, dersom Det vil da kunne være aktuelt med røntgenundersøkelse. Faglenke AKUTTE KNESKADER Meniskskader, leddbåndskader og korsbåndskader Kneskader er veldig vanlig i fotball, bl.a. meniskskade, leddbåndskader, korsbåndskader og spesielt unge spillere kan få kneskåla ut av ledd. Belastningsskader kan også skape problemer: Jumper's knee, patellofemoralt smertesyndrom og schlatters. I denne presentasjonen tas opp: Meniskskader, leddbånd og korsbåndskader. Økt risiko for leddbåndskader i eggløsningsperioden Forskning viser en sammenheng mellom eggløsning og høyere risiko for alvorlige kneskader, spesielt leddbånds- og korsbåndsskader. Dette er noe Helene Olafsen, tidligere snøbrettkjører kan bekrefte: Det er gjerne i ettertid at man kommer på at det var kanskje den dagen jeg hadde eggløsning, og tålte litt mindre enn vanlig. Faglenker MENISKSKADE Meniskene er to støtdempende bruskskiver inne i kneleddene. De kan skades ved traumer, eller som ledd i utviklingen av artrose i kneet. Klikk på lenkene og få mer informasjon om meniskskader: LEDDBÅNDSKADER På hver side av kneet er det to sterke leddbånd, indre og ytre sidebånd, som fester lårbenet til leggbenet og hindrer at leggbenet skyves til sidene. En skade på det indre sidebåndet er mest vanlig, og den skjer gjerne ved at man blir truffet på utsiden av kneet i en takling. Ved større skader kan kneet være ustabilt, spesielt i bevegelser der foten er plantet i bakken og kneet beveges til siden. Kontakte lege/legevakt for undersøkelse og behandling ved mistanke om leddbåndskade. Klikk på lenkene og få en mer utførlig innføring i skademekanismer, behandling og rehabilitering ved leddbåndskader: KORSBÅNDSKADER Fremre korsbåndskade er en hyppig skade i kneet. I mange tilfeller vil man også få skade av menisker, leddkapsel og/eller sideleddbånd. En akutt skade vil merkes straks skaden oppstår. Ofte høres et knepp og smerter kommer umiddelbart. I løpet av minutter oppstår det hevelse i kneet som følge av blødning inne i kneleddet. Smertene er oftest så store at det er umulig å bevege eller belaste kneet. Klikk på lenkene og få mer informasjon om undersøkelse og behandling ved korsbåndskader: STREKKSKADER Skademekanismer En strekkskade er en overrivning av muskelfibrer i overgangen mellom muskel og sene. I forbindelse med en akutt overrivning, vil det normalt oppstå det blødning som øker skadeomfanget. Det vil føre til mer smerter og lenger behandlingstid. PRICE-prinsippet I den akutte fasen er det viktig med behandling etter PRICE-prinsippet for å redusere smerte, minimere hevelse og forhindre videre skade. PRICE: Protection Rest Ice Compression Elevation. Dette er prinsipper som står sentralt i all behandling av akutte skader. Skadestedet skal ha beskyttelse, hvile, nedkjøling og komprimering – og det skal holdes over hjertehøyde. Kilder LYSKESTREKK En lyskestrekk er en strekkskade på muskler eller senefester på innsiden av låret og i lysken, som oppstår når musklene blir utsatt for en hurtig og kraftfull strekk utover sin tåleevne. Ved en akutt strekkskade føler utøveren at noe plutselig synes å revne, eller som huggende smerter i lysken. Den første intense smerten er over på under et sekund og erstattes snart av en kraftig ullen smerte. Ved lyskestrekk, oppsøk lege for undersøkelse og behandling! Klikk på lenkene og finn ut mer om akutt lyskestrekk og overbelastning over tid. Kilder HAMSTRINGSSKADE Ved en hamstringsskade skjer en overrivning av muskelfibrer i overgangen mellom muskel og sene på baksiden av låret. I forbindelse med overrivningen oppstår ofte en betydelig indre blødning på baksiden av låret. Blødningen øker skadeomfanget, leder til mer smerter og medfører lang behandlingstid. Ved hamstringsskade oppstår det straks smerter, det hugger til på baksiden av låret, og utøveren mister kraften i låret på grunn av smertene. Utøveren klarer vanligvis derfor ikke å fortsette med aktiviteten han/hun holdt på med, noe som egentlig er bra, for fortsatt belastning av det skadde låret vil forverre skadeomfanget og forlenge skadeavbrekket vesentlig. Klikk på lenkene og finn ut mer om hamstringsskader! Ved hamstringsstrekk oppsøk lege for undersøkelse og behandling! Kilder LÅRHØNE Vurdering og førstehjelpstiltak ved bløtdelsskader En lårhøne er normalt en bløtdelsskade, og bløtdelsskader kan man få etter slag/spark mot legg, lår, armer osv. Det oppstår da blødninger under huden, og hvor stor blødningen blir vil ofte bl.a. være avhengig av energien i skadeøyeblikket og hvor mye plass det er å blø på før blødningen stopper. Slike skader får man lett ved lek og i lagidrett. Naturlig nok vil de rette førstehjelpstiltakene med det samme, kunne redusere skadeomfanget og tilhelingstiden dramatisk. |
|
Førstehjelp
Ved bløtdelsskader skal man stanse den aktiviteten man holdt på med enten der var som fotballspiller eller noe helt annet. Man skal Heve skadet legemsdel over hjertenivå. Deretter komprimerer man legemsdelen som er skadet med elastisk bandasje. Utenpå bandasjen kjøler man ned skadested med ispose e.l. Personen skal ha ro og hvile etter skaden. PRICE-prinsippet I den akutte fasen er det viktig med behandling etter PRICE-prinsippet for å redusere smerte, minimere hevelse og forhindre videre skade. PRICE: Protection Rest Ice Compression Elevation. Dette er prinsipper som står sentralt i all behandling av akutte skader. Skadestedet skal ha beskyttelse, hvile, nedkjøling og komprimering – og det skal holdes over hjertehøyde. Protection/beskyttelse er å ta spilleren ut av aktivitet for å beskytte mot ytterligere skade. Dette er spesielt viktig i de 48 første timene etter at skaden inntraff, fordi det fortsatt kan være indre blødninger i skadestedet. Kilder Stans aktiviteten Dersom dette skjer i en fotballkamp vil det bety at man ikke spiller videre, men forlater banen - helst uten å belaste den skadde foten/låret. Dessuten kan det være lurt å ligge i ro og heve skadd legemsdel over hjertenivå. Deretter utfører man relevante førstehjelpstiltak. Komprimer skadeområdet med elastisk bandasje Kjøl ned med ispose Ingen aktiviteter de første timene, ro og hvile Nedkjøling med ispose har mindre effekt enn mange tror. Skadene kan være mer alvorlig enn man først trodde Faglenke SKULDER UTE AV LEDD Når skulderen er ute av ledd, vil den skadde gjerne holde armen i en spesiell stilling: Albuen tett inntil kroppen, og med hånden over magen. Den skadde har også intense smerter og vanskelig for å bevege armen. Klikk på lenka og les mer: KASTSKULDER Skulder utsettes for store belastninger i håndball. Det er økt utadrotasjon og redusert innadrotasjon i skulderen. Det som skjer når man utvikler en kastskulder, er at belastningen overstiger tåleevnen slik at fremre delen av skulderens leddkapsel gradvis tøyes og strekkes. Skulderen kan derfor føles ustabil, og det kan oppstå skader på rotatorcuffen, en muskelgruppe bestående av fire muskler i skulderen. Smerten ved skade i kastskulder er ofte vanskelig å lokalisere, og er forbundet med redusert kraft og nøyaktighet i utførelsen av aktiviteten eller bevegelsen. Klikk på lenkene og finn ut mer, blant annet om behandling og opptrening etter skade. Ved symptomer på skulderskade, kontakt lege/legevakt for undersøkelse og behandling! Kilder: RYGGPLAGER Ryggsmerter har vi vel alle kjent på fra tid til annen. 98 % av akutte ryggsmerter mangler en klar årsak. Noen ganger kan de oppstå på grunn av en bestemt hendelse, for eksempel slag, spark eller fall, mens andre ganger vet man ikke hva de kommer av. Mye smerte betyr ikke nødvendigvis stor skade, og to utøvere kan ha den samme skaden og oppleve den forskjellig. I idrett vil man fokusere på om ryggsmertene blir verre ved bevegelser der man bruker ryggen. Det er ikke uvanlig at smerten kan stråle nedover til lår og seteregion, uten at dette betyr at det er trykk på en nerve. Klikk på lenkene og finn ut mer, blant annet om behandling og smertelindring ved ryggsmerter. Ved ryggsmerter, kontakt lege/legevakt for undersøkelse og behandling! Kilder og faglenker: HÅND- OG FINGERSKADER Håndskader All akuttskadebehandling skjer etter de såkalte PRICE-prinsippene. Målet med denne behandlingen er å redusere smerter, begrense indre blødninger og legge grunnlaget for en god rehabilitering. PRICE: Protection Rest Ice Compression Elevation. Dette er prinsipper som står sentralt i all behandling av akutte skader. Skadestedet skal ha beskyttelse, hvile, nedkjøling og komprimering – og det skal holdes over hjertehøyde. Symptomer på skade i hånda: Smerte og ømhet, motvilje mot å bevege den skadete hånden, eventuelt feilstilling, hevelse og bloduttredelse. Kan det være bruddskade? Kan hånden beveges? Er det feilstilling? Er det kraft i hånda? Varer kraftige smerter ved? Det er også andre sjekketriks, men de læres best på kurs! Rens eventuelle sår. Dersom hånden blør, bør du legge på en steril kompress og en myk bandasje utenpå. Ved mistanke om brudd, legg armen i slynge, fest eventuelt armen til kroppen med en bred bandasje. Oppsøk så legevakt for legesjekk og eventuell røntgenundersøkelse. Kilder: Håndleddsbrudd Ved håndleddsbrudd, gjør man tilpasset de samme undersøkelsene som ved håndskader. Håndleddsbrudd er den vanligste bruddtypen som forekommer. Bruddet er lokalisert til nedre del av underarmsbeinet som befinner seg på samme side som tommelen, noen få centimeter ovenfor håndleddet. Klikk på lenka og les mer: Fingerskader Ved fingerskader, gjør man tilpasset de samme undersøkelsene som ved håndskader. Rens eventuelle sår. Dersom fingeren blør, bør du legge på en steril kompress og en myk bandasje utenpå. Ved mistanke om brudd, stiv av fingeren. Bruk gjerne fingeren ved siden av som spjelk med kompress i mellom, fest så med hudteip. Fest eventuelt armen til kroppen med en bred bandasje. Oppsøk så legevakt for legesjekk og eventuell røntgenundersøkelse. Bring den skadete til legevakt for undersøkelse og behandling. En finger kan også komme ut av ledd. Ved mistanke om slik skade, oppsøk lege! Ikke sett fingeren på plass selv! Faglenker HERNERYSTELSE Symptomer på hjernerystelse Kan det man tror er en hjernerystelse, være en hode- hjerneskade? Bevisst pasient/pasient som er våknet opp etter skaden Person som fortsatt er bevisstløs etter skaden Objektive tester kan påvise hjernerystelse Ved hjernerystelse lekker proteinene TAU og nevrofilament ut fra hjerneceller som overstrekkes. Disse proteinene kan spores i spinalvæske og i blod, og kan brukes til objektivt å kunne diagnostisere hjernerystelse. Dette er spesielt aktuelt i kontaktidretter som amerikansk fotball og ishockey. Mistanke om hjernerystelse blir ofte ignorert i slike idretter, kanskje på grunn av en litt misforstått machokultur? Viser testen at personen har pådratt seg en hjernerystelse, kan man da innføre en automatisk karantenetid i så og så lang tid. Det kan på en måte sammenlignes med en røntgenbilde: Er det konstatert beinbrudd, ja så ville selvsagt ingen finne på å spille kamp før bruddet er grodd og man har trent seg opp igjen! Den største ekspertisen på slike blodtester i Skandinavia finnes på Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg. I prinsippet er det samme man gjør, som når man leter etter markører i blodet for å kunne stille diagnosen Alzheimer, noe som utføres ved flere norske sykehus. NB! ØYESKADER Skader av øyet kan få alvorlige konsekvenser dersom det ikke behandles snarest. Selv mindre øyeskader skal undersøkes straks av lege for å hindre synstap. Les mer om symptomer, førstehjelp og legebehandling ved øyeskader: C. FOREBYGGE IDRETTSSKADER Trening og forberedelser fram mot kampene I høyrisikoaktiviteter som fotball, snøbrett, basketball og lignende er det stor risiko for leddskader. Leddbeskyttere: vil kunne redusere faren for slike skader: Støttebandasje, sportsteip, håndleddsbeskytter, albuebeskytter, knebeskytter. Ellers er selvfølgelig leggbeskytter obligatorisk i fotball! Å være godt trent for utfordringene som vil komme, er også en selvfølge, og riktig fysisk trening kan forebygge idrettsskader. I følge studier vil både akutte idrettsskader og overtreningsskader trolig kunne reduseres ganske mye ved forebyggende styrketrening. Trening på balansebrett ga også lovende resultater, og det ser ut til å være en effektiv måte å forebygge ankelskader på. Uttøyning viste, som også tidligere studier har konkludert med, ingen forebyggende effekt mot idrettsskader. Selve kampdagen Noen stikkord: Ved flere skadetyper, bl.a. lårhøne, vil man kanskje ikke kjenne smertene i skadeøyeblikket og rett etter. En årsak er at man da er full av adrenalin, men hjernen kan også sende ut endorfiner, kroppens eget biokjemiske signalstoff, til skadeområdet, og således dempe de akutte smertene etter den akutte skaden. Effekten kan vare en time eller mer. Skader kommer oftere, når man er skikkelig sliten. Bytte inn en spiller med friske bein? Faglenker D. FØRSTEHJELPSUTSTYR Ha tilgjengelig relevant førstehjelpsutstyr på både trening og kamp Følgende kan i alle fall være nyttig å ha i førstehjelpssekken: Eksempel på hva førstehjelpssekk kan inneholde: Man kan kjøpe førstehjelpssekker separat og så putte inni det man ønsker. Dette er bare et eksempel på hvorledes det kan gjøres. Apotekene og Røde Kors har tilsvarende opplegg som Ferno Norden. E. KONTAKTE LEGE, LEGEVAKT ELLER 1-1-3? Ved akutt skade og sykdom Ofte vil fastlegen kunne være førstevalget ved sykdom og skader, eventuelt legevakt, der de har røntgen og annet avansert utstyr, som kan være nødvendig bl.a. ved mistanke om brudd- og hodeskader. Alvorlighetsgraden vil avgjøre om det heller vil være hensiktsmessig å ringe 1-1-3 og få ambulanse- eller helikoptertransport. Ved mistanke om alvorlig sykdom og skade med pusteproblemer, fare for sirkulasjonssvikt ved stort blodtap, hjertesvikt, hjerneslag, skal man alltid ringe 1-1-3. Ved behov for båretransport, for eksempel ved fare for bruddskader i nakke og rygg, skal man også alltid kontakte 1-1-3. Dette vil alltid være en vurderingssak! Er du i tvil, kontakt 1-1-3, så vurderer de videre forløp, og de vil alltid kunne gi tips og råd, dersom de mener det ikke er behov for ambulansetransport. Klikk på lenka og les mer: F. BEHANDLING AV IDRETTSSKADER Behandlende lege vil ta seg av akuttbehandling og videre forløp. Legen vil også avgjøre om den skadde eller syke skal sendes videre til sykehus. Alt dette vil avhenge av alvoret i situasjonen. Uansett kan det være greit å se hva man som pasient kan forvente seg. Klikk på lenkene og les mer : G. REHABILITERING VED SKADEAVBREKK Rehabiliteringen kan inndeles i tre faser: Akuttfasen, rehabiliteringsfasen og treningsfasen. Fasene overlapper ofte hverandre. Det er viktig å ta den tid det trenger for å bli helt restituert, så man ikke risikerer å utsette seg for ny skade før den opprinnelige skaden er helt leget. Følg legens og fysioterapeutens råd! Akuttfasen Akuttfasen varer fra noen dager til uker. Hovedmålet i denne fasen er å unngå forverring av skaden. Utøveren må derfor ofte avstå fra vanlig trening og/eller konkurranse. Rehabiliteringsfasen Rehabiliteringsfasen varer fra uker til måneder og hovedmålet i denne fasen er å gjøre utøveren i stand til å trene normalt. Det vil si at utøveren skal trene opp normal bevegelighet, styrke og stabilitet. Treningsfasen Treningsfasen varer fra noen uker til måneder. Hovedmålet i denne fasen er å komme opp på samme prestasjonsnivå som før skaden, tåle normal treningsmengde og belasting, samt tåle konkurransebelastning. Denne fasen er en kritisk fase for alle idrettsutøvere. Klikk på lenka, som jeg har brukt som kilde, og les mer: H. FAGLENKER I. FØRSTEHJELPSØVELSER J. FØRSTEHJELPSLENKER OG E-POST |
Hovedsiden Medisinske fagtermer Flere førstehjelpstemaer Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen Forrige tema: Akutt sykdom og idrett Neste tema: Idrettsskader Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 09.10.24 Tilbake til toppen av siden! EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN |
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke. |