FIKTIVT TERRORANSLAG I HANDLESENTER MANGE KRITISK SKADET I BOMBEEKSPLOSJON Lektor Kåre Nesheim  Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors

Lær førstehjelp, du kan få bruk for det før du aner! Internettsidene mine har "https" i adressefeltet. Det vil si at sidene og lenkene er krypterte, og sikre å bruke. Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene.

OVERSIKT OVER TEMAET TERRORANSLAG 1. Generelle prosedyrer på stort skadested ved skarpe oppdrag Politi sikrer skadested    Brannvesen slukker brann    Helsepersonell rykker inn Fleksibel skadestedsledelse?     Prioritering av pasienter    Load and go 2. Fiktivt terroranslag på handlesenter Første 5 minutter     Ivareta egen sikkerhet     Få oversikt over skadeomfang Tilbakemelding til 1-1-3     Forventede skader     Nødetatene er på plass Livreddende førstehjelp   Prioriteringer   Sykehusbehandling   Debrifing Lenkene er kursivert og blir røde, når de berøres med musetasten! Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det. Jeg har brukt nesten 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine! Det hele begynte som Førstehjelp valgfag ved Åsane gymnas i 1990.





1. GENERELLE PROSEDYRER PÅ STORT SKADESTED MED MANGE SKADDE Politiet sikrer skadested Ved et terroranslag må politiet først sikre skadested, og når det er trygt, kan helsepersonell å gå i gang med å yte medisinsk hjelp og starte å transportere de skadde til sykehus. Politiet har egne spesialtrente antiterror mannskaper, bombeeksperter og helikopter. I en gitt situasjon vil politiet også kunne få hjelp fra Forsvaret, Sivilforsvaret og Heimevernet bl.a. til vakthold og objektsikring. Forsvaret vil også kunne stille med bl.a. helikopter, hurtiggående båter, bombeeksperter og spesialtrente soldater. Brannvesenet slukker branner og sjekker om det er farlige gasser Etter en eksplosjon kan det begynne å brenne, og da må brannvesenet slukke brann. Brannvesen vil også sørge for at det er trygt å ferdes på skadested: De kan sperre av der det er fare for at noe faller ned fra taket eller det er noe annet hjelpemannskaper kan skade seg på? Brannvesenet vil også kunne avgjøre om røykdykkere må gå inn først, og sjekke at det er trygt å gå inn. Helsepersonell rykker så inn Man vil sende ambulanser og luftambulanser til skadested. Ambulansepersonell, leger og sykepleiere vil jobbe side om side. Forsvaret har egne akuttmedisinske innsatsstyrker som vil kunne yte stor og verdifull hjelp i en akuttsituasjon. HELSEHJELP PÅ SKADESTED Tradisjonell hierarkisk skadestedsledelse Det er viktig å benytte helsepersonell mest effektivt og best mulig får å redde liv og helse. Tradisjonelt sett har det vært basert på en hierarkisk modell: Noen, ofte en lege, må til enhver tid ha den overordnede oversikten og koordinere innsatsen til innsatspersonellet. Informasjonsflyten må nå helt fra topp til bunn og tilbake igjen. Innsatspersonellet vil da stå å vente på ordre hva de skal gjøre, og verdifull tid går tapt med venting i stedet for at de kan gjøre mer nytte for seg ved å bruke kunnskapene sine på å redde liv og gi trøst helt fra starten av. Selvstyrte mindre enheter og mer fleksibel skadestedsledelse Den stivbeinte hierarkiske skadestedsledelsen står i sterk kontrast til hvorledes ambulansepersonell jobber til vanlig: De går i gang med å jobbe umiddelbart. De venter ikke på å bli fortalt hva de skal gjøre. Det er jo faktisk de som er trent til dette og kan dette, og det fungerer utmerket i de fleste situasjoner. Legen kan dessuten ofte brukes til noe mer fornuftig på skadested enn å fortelle oss hva vi skal gjøre. Men også ved store skadested med mange skadde, vil ofte det mest effektive være at de profesjonelle innsatsmannskapene gjør det de pleier å gjøre ved mindre skadested med færre skadde: Ta initiativ og jobbe selvstendig ifølge anestesilege Rune Rimstad som var skadestedsleder ved terroranslaget i Oslo 22. juli 2011. Erfaringer fra terroranslaget i Oslo 22.07.11 Under terrorangrepet 22. juli 2011, fordelte nødetatene oppgavene selv og jobbet selvstendig og målrettet. Skadestedet ble delt inn i mindre selvstyrende enheter, noe som åpnet for å improvisere og det fungerte fint. Konklusjon i doktorgradsforskningen til anestesilege Rune Rimstad Det betyr ikke at lederrollen er uvesentlig, men doktorgradsforskningen til anestesilege Rune Rimstad viser at det som fungerer best på skadested er å la innsatspersonellet gjøre det de er vant til: Ta initiativ, jobbe selvstendig, prioritere og omprioritere. Kanskje er svaret en utvanning av den stivbente hierarkiske ledelsesmodellen, og åpne for å slippe mer til i startfasen de som jobber med dette til dagen og som er de egentlige ekspertene på dette? Kilde Norsk Luftambulanse Magasin 01 16 s. 30 - 33: Anestesilege Rune Rimstad, overlege for beredskap og anestesi ved UiO Les også: Universitetet i Stavanger: Helseledelse ved storulykker US National Library of Medicine: Decision-making in the 2011 Oslo bombing Anestesilege Rune Rimstad har tatt doktorgrad på denne mer fleksible måten å organisere store skadested på basert på bl.a. erfaringene fra redningsarbeidet i Oslo og på Utøya 22.07.11. En liten digresjon Det er frustrerende å bare stå der og vente ved trafikkulykker til vi som ambulansepersonell får beskjed av en leder hva vi skal gjøre. Jeg har selv ergret meg over å stå og vente på å få gjort noe mer fornuftig enn bare å stå og vente - ved alvorlige trafikkulykker. I andre tilfeller har vi vært to eller tre ambulanser på skadested, og vi blir fort enige om at ambulanse 1 tar seg av de som sitter i bil A, ambulanse 2 de som sitter i bil B og ambulanse 3 assisterer og koordinerer. Det fungerer fint! Vi har dessuten opplæring i å vurdere personskader bare ved å se på bilenes forfatning etter en kollisjon: Hvem sitter i den letteste bilen, er det bulker i taket, er forhjulene skjøvet bakover osv.





PRIORITERING AV PASIENTER Respirasjonsproblemer prioriteres først Så stanses eventuelle store ytre blødninger De som er hardest skadet behandles først Ustabil pasient tas foran en som er stabil Barn tas foran eldre? Men alt dette må sees i sammenheng Det kan være nødvendig å omprioritere under veis Pasienten kan bli dårligere/bedre enn forventet




Skader i bryst og mage har førsteprioritet, fordi skader i disse områdene kan få fatale følger for pasienten: Pusteproblemer, hjertestans, store indre blødninger osv. I utgangspunktet prioriterer man i følgende rekkefølge ved alvorlige skader: 1. Skader i brystregionen 2. Skader i mageregionen 3. Skader i bekken 4. Hodeskader 5. Skader i nakke/rygg 6. Brudd i armer/bein




Dette må ikke praktiseres for firkantet. Prioriter ut fra det som synes rett der og da, bruk sunn fornuft, det er ofte det beste. I etterpåklokskapens klare lys, når man har sett hvorledes det gikk, kan selvsagt ting fortone seg annerledes, men den kunnskapen hadde man ikke der og da. Prioritering av skadde etter en ulykke kalles gjerne triage på fagspråket. Man vurderer da hvilke skadde personer som er lite skadet og kan vente, hvem det haster mer med og hvem som må behandles og transporteres først til sykehus.





LOAD AND GO "Load and go" er rett og slett en betegnelse for at man bruker minimalt med tid på skadested før pasientene transporteres til rett behandlingssted avhengig av alvoret av skadene. I USA, der det er mange skyteepisoder, opererer man også med begrepet "grab and run", som vel er selvforklarende! Ved en bombeeksplosjon vil man forvente alt fra alvorlige til livstruende skader, og de skadde må snarest til sykehus for undersøkelse med avansert medisinsk utstyr og bl.a. kirurgisk behandling. Pasienter transporteres til sykehus eller legevakt for avklaring og behandling Pasientenes tilstand kan raskt forverres, og man tar høyde for potensiell tilstand om 15 minutter. Det kan også bli omprioriteringer underveid. Man bruker derfor minst mulig tid på skadested, men nok til å fastslå hvor man skal transportere pasientene: Regionsykehus med avanserte utstyr, lege- og sykepleierspesialister og stor kapasitet. Lokalsykehus. Legevakt. Pasienter med stor og alvorlige skader fraktes til et regionsykehus. Pasienter med tilsynelatende mindre alvorlige skader kan man vurdere å sende til lokalsykehus, eventuelt legevakt? Dette bør avgjøres av lege med akuttmedisinsk kompetanse.





2. FIKTIVT TERRORANSLAG I HANDLESENTER MED MANGE SKADDE SKADEOMFANG VED EN BOMBEEKSPLOSJON Det er mye energi i en bombeeksplosjon, og i en folkemengde vil man kunne frykte mange alvorlige og potensielt livstruende skader. Det er størst fare for trykkbølge- og luftbølgeskader, skader fra flyvende gjenstander, brann- og etseskader i tillegg til kjemiske- og stråleskader. Det kan også være tusenvis av små metallgjenstander i bomben, som kan lage penetrerende og livstruende skader på indre organer. Et slikt skadested kan være farlig for førstehjelpere. De kan ble truffet av fallende objekter, det kan være farlige giftige gasser i omløp, og det kan være fare for ytterligere eksplosjoner. Gå ikke inn i området før det er klarert av politi og brannvesen, og bruk verneutstyr som for eksempel hjelm og visir.





DE FØRSTE MINUTTENE PÅ SKADESTED Situasjonsbeskrivelse På et handlesenter utløser en selvmordsbomber en kraftig bombe, og det bryter ut full panikk. Mange er alvorlig skadet, noen er helt livløse og er trolig døde. Tenk igjennom hvorledes dere ville ha taklet denne situasjonen Hvem ville dere kontakte for å få profesjonell hjelp? Hvilke vurderinger ville dere gjøre før dere eventuelt gikk inn for å hjelpe? Hvorledes ville dere psyke dere opp før dere gikk inn? Hvilket syn tror dere at vil møte dere der inne? I det videre forløpet vil jeg beskrive hvorledes personer som i alle fall er bedre opplært og trent til å hjelpe i slike situasjoner enn folk flest, nemlig tre ambulansepersonell. De er i sivil på vei til å starte neste ambulansevakt, men er tilfeldigvis er like utenfor senteret, når det smeller. De tre ambulansearbeiderne vurderer egen sikkerhet Kan flere bomber gå av? Er det flere gjerningsmenn med skarpladde våpen? Kan gjenstander etter eksplosjonen falle ned og skade dere? En av dem ringer 1-1-2, en annen ringer 1-1-3, de bestemmer seg så for å hjelpe de skadde der og da , selv om det ikke føles trygt og er uten verneutstyr. Kanskje ikke det smarteste trekket, ikke etter prosedyren og mot AMKs råd! De psyker seg opp, og så går de målrettet inn - full i adrenalin med bankende hjerter! Hva møter dem, når de kommer inn på senteret Det skrikes skingrende, noen roper på hjelp, andre gråter. Det må være minst 100 skadde, noen er helt livløse, og trolig døde. Noen synes utrolig nok å være fysisk uskadet. De får et kjapt overblikk over skadeomfanget og gir livreddende førstehjelp Blant de uskadde er en allmennlege, en veterinær og en legestudent. Sammen prøver de å få oversikt over skadene, utfører livreddende førstehjelp og gir tilbakemelding til 1-1-3 om antall skadde, alder og de skaddes tilstand. Det siste punktet er viktig med tanke på ressursene som må stå klar på sykehusene i nærheten, transportkapasitet osv.





FORVENTEDE PERSONSKADER ETTER EKSPLOSJONEN Trykkbølgeskader Organer som inneholder væske skades: Bl.a. lunger, ører, hjerte, magesekk, tarmer og urinblære. Luftbølgeskader Pasienten kan pådra seg fallskader: Skader i hode, bryst, buk og bruddskader i nakke, rygg, bekken, armer og bein. Skader etter flygende objekter Prosjektiler fra eksplosjonen kan skade: Bl.a. hode, øyner, bryst, mage, nakke og rygg. Dessuten kan det være knusnings- og/eller stikkskader. Brannskader Intens varmeutvikling kan bl.a. vansire: Ansikt, hode, bryst, rygg, hender og føtter. Gass-. etse- og røykskader Det kan bl.a. oppstå: Gassforgiftninger, røykforgiftninger, etseskader i svelg, luftrør og lunger.





Prøv å få et overblikk over hvem som er hardest skadet I prinsippet skal de som er hardest skadet transporteres først til sykehus.





PASIENTUNDERSØKELSE Sjekk livsviktige funksjoner Gi frie luftveier og sjekk respirasjon: Er den jevn og fin eller er den uregelmessig og anstrengt? Er den ekstremt rask eller langsom? Er det pipelyder eller andre unormale pustelyder? Er det blåfarge på lepper og tunge som kan tyde på oksygenmangel? Sjekk puls/sirkulasjon: Er pulsen jevn og fin eller er den ujevn? Er den ekstremt rask og svak? Er den ekstremt langsom? Sjekk bevissthetsnivå: Er personen våken og klar i hodet? Still enkle spørsmål: Hva var det som skjedde? Vet du hvor du er? Hvilket årstall er det e.l.? Hva er 8 + 5? Det er ikke nødvendig å spørre etter kvadratrota av 196?





Sjekk pasientene fra topp til tå Ha alltid i tankene at han kan ha flere skader. Det kan være skader i ulike kroppsdeler. Det kan være indre skader. Ikke stopp ved  første skaden du finner. Det kan være flere skader. Ta de mest alvorlige først.





Let etter/kontroller med tanke på Pustebesvær og sirkulasjonssvikt. Bevissthetsforstyrrelser. Åpne skader i hode, bryst, mage Forbrenninger, store blødninger. Kramper, andre livstruende skader. Er det store smerter, blåmerker eller sår. Er det fremmedlegemer i bryst/mage. Er magen stram? Kan pasienten bevege armer/bein? Har han følelse i armer/bein? Kan det være nakke-/ryggskader? Er det tegn til brudd? Er hørsel i orden? Er pasienten i psykisk balanse?




FØRSTEHJELP PÅ SKADESTED Vurder følgende førstehjelpstiltak Sikre frie luftveier. Tette åpne lungeskader med lufttette bandasjer. Stans store blødninger. Dekk til blødninger/sår. Sjokkleie, heve bein? Immobiliser fremmedlegemer. Altså ikke fjerne dem. Dekk til sår i magen. Bruk sterile fuktige kompresser. Ha på nakkekrage. Immobiliser ryggen Spjelk beinbrudd. Behandle andre skader. Kontakt AMK 1-1-3 umiddelbart.





NØDETATENE ER PÅ PLASS Nødetatene er på plass etter 10 minutter, og etter en kort orientering fra de som allerede er på skadested, fordeler oppgavene seg imellom og setter i gang arbeidet med livreddende førstehjelp, prioritering av pasienter og transport til sykehus. Mannskapene på 4 ambulanser har hovedansvar for følgende pasienter Ambulanse 1 Gutt 10 år, punktert lunge, blør fra ører, er i psykisk sjokk. Jente 8 år, bevisstløs, puster uregelmessig, blør fra hodet. Ambulanse 2 Mora til jenta, åpen bukskade, er hysterisk, hyler av smerter. Mann 20 år, bevisstløs, en stor flenge i hodet, som blør kraftig. Ambulanse 3 Dame 29 år, massive skader i bryst og mage, hvit ansiktsfarge. Dame 40 år, lammelser, kan ikke bevege armer og bein, blør fra nesen. Ambulanse 4 Mann 55 år, åpent sår i lår, blør kraftig, bruddskader i begge armer. Dame 64 år, brannskader i ansikt, pusteproblemer, angst og uro. Mannskapene på de fire ambulansene jobber som en enhet og de kan hjelpe hverandre etter behov. De kan også bruke tilgjengelig legekompetanse på skadested i tilfellene der skadene er mest kritiske. Denne måten å jobbe på i en krisesituasjon er et alternativ til at ambulansepersonell står uvirksomme og venter på å bli tildelt oppgaver fra en lege som kanskje ikke har all verdens erfaring med akuttmedisin ved store traumatiske ulykker. Dersom dere hadde vært i denne situasjonen som førstehjelpere, hvorledes ville dere gripe dette an? Hvorledes ville dere benytte dere av legekompetanse og vurdering på setdet til den enkelte pasient?





OPPFØLGING I ETTERTID Debrifing Hvem trenger å bearbeide tankene og følelsene sine etter en slik hendelse? Alle som har vært involvert i denne traumatiske hendelsen, har behov for å bearbeide inntrykka de sitter igjen med i ettertid: De som ble skadet, pårørende og kjente av de skadde og døde, de som var vitner til det som skjedde, men også redningspersonene fra politi, brannvesen, ambulanser osv. Får man ikke bearbeidet tanker og følelser etter slike sterke inntrykk, kan man få store psykiske problemer med søvnvansker, konsentrasjonsproblemer og å fungere i hverdagen. Faglenker Nasjonal sikkerhetsmyndighet: Terrorsikring Tryggerehverdag.no: Råd ved terroranslag Katastrofereaksjoner     Krisereaksjoner





LENKER OG E-POST




Hovedsiden min

Ambulanseoppdrag med og uten blålys

Ta gjerne kontakt




Tilbakeblikk på 23 år som ambulansepersonell i RK og Helse Bergen       Forrige tema: Sårskader                          Neste tema: Tråkke over       Ved alvorlig sykdom/skade, kontakt lege/1-1-3! Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett! Førstehjelp er selvsagt ikke erstatning for legehjelp ved alvorlig sykdom og skade. Oppdatert 10.10.24 Tilbake til toppen av siden! EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN




Jeg vil rette en varm takk til Media Hagen for deres datatekniske innsats og hjelp til å videreføre mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned online.no og førstehjelpssidene mine. Uten Steffen Engebretsens hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her for mer informasjon! Ikke-kommersielt gratisarbeid for et ideelt formål Jeg har brukt over 20.000 timer på å lage førstehjelpssidene mine på internett for kunne å spre kunnskaper om og interesse for akuttmedisin og førstehjelp slik at nettopp du vil ha bedre forutsetning for å kunne hjelpe syke og skadde i en akuttsituasjon. Alt dette er ikke-kommersielt gratisarbeid fra min side for et ideelt formål - egentlig en forlengelse av min innsats i Arna og Åsane Røde Kors Hjelpekorps, bl.a. som mangeårig førstehjelpsinstruktør. Jeg har ingen inntekter av noe slag på sidene mine, bare utgifter bl.a. til domene og kryptering for å gjøre sidene og lenkene mine sikre å bruke.






Julevakt på ambulansen, klikk her og besøk meg da vel!