Foto: Guro Haverstad Torgersen på sykepleien.no
Foto på Tv2
|
HJEMMEHJELP SYKEHJEMSPLASS DØDSLEIE Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
|
Foto: Guro Haverstad Torgersen på sykepleien.no |
Foto på Tv2 |
|
OVERSIKT OVER INNHOLDET PÅ SIDEN
MANGE ELDRE HAR BRA HELSE LANGT INN I MEGET HØY ALDER Mange eldre klarer seg bra hjemme - med litt hjelp og tilrettelegging Mange eldre har bra helse og klarer seg bra hjemme - også i ganske høy alder - med litt hjelp og tilrettelegging. Hjemmehjelp kan hjelpe til slik at de daglige syslene går mest mulig smertefritt. Ofte trenger de også hjelp til å handle og å få seg en liten luftetur. Ellers er det masse hjelpemiddel som letter hverdagen for de som har ekstra utfordringer. Det er også praktisk å ha alt på en boflate, så man unngår trapper. Dersom det ikke er heis i bygningen, bør de bo i første etasje, spesielt i meget høy alder med bevegelsesproblemer. Det er mye hjelp å få: Lenker Mange ambulanseoppdrag med denne pasientgruppen Vi får mange ambulanseoppdrag med denne pasientgruppen med ulik alvorlighets- og hastegrad. Noen som er gjengangere: Mange av disse pasientene kjører vi ganske mange ganger til og fra legesenter/sykehus, og vi blir godt kjent med både pasienter og familiene deres. Dersom det ikke er tur på gang, tar vi oss tid til en prat med nærmeste familie, når pasienten er transportert tilbake til hjemmet. De er så takknemlige for hjelpen de får, og mange vil så gjerne spandere kaffe, vafler eller ett eller annet på oss. Men det er også mange enslige og ensomme i denne gruppen pasienter. Noen av dem sliter også med dyp sorg og savn etter å ha mistet ektefelle. Mer om ensomhet og følelsen av å være glemt lenger nede på siden under tittelen: Mange eldre er ensomme og føler at alle har glemt dem. Dagsenter I mange sykehjem har kommunen tilbud til en del eldre som bor hjemme og etter visse kriterier. Slike tilbud kalles dagsenter. Det kan bl.a. være tilbud om frokost, middag, ernæringsveiledning, tilbud om opptrening, aktivitets- og kulturtilbud. Hensikten er å gi et organisert og tilpasset tilbud på dagtid for å bidra til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. I de distriktene der jeg har hatt ambulansevakter, har jeg sett flere slike dagsenter på nært hold. I noen tilfeller er dagsenteret åpent bare en dag i uka, i andre tilfeller to eller flere ganger i uka. Dette er et tilbud som blir satt stor pris på av de eldre. De koser seg like mye hver gang og gleder seg til neste gang. Det er veldig mange ressurspersoner og ildsjeler det ute. Veldig bra! Lenker NÅR HELSEN SKRANTER Når de eldre ikke kan bo i hjemme lenger Mange eldre med skrantende helse bor kanskje fortsatt i et stort og for dem nå upraktisk hus med hage som trenger stell. Noen av dem har kanskje mistet ektefelle etter lang tids sykdom, og føler seg ensomme. I slike tilfeller kan det kanskje i utgangspunktet oppleves som positivt for dem å flytte til et bofellesskap, og er de veldig svekket til et sykehjem. Der vil de kunne få nye mennesker å snakke med, og noen som sørger for at de får godt stell og kan føle seg trygge. Men for mange er det også trist og vemodig å forlate hjemmet med alle minnene og en påminnelse om slik de en gang var - full av aktivitet og energi. Det er også en påminnelse om at man har de beste årene bak seg. Bofellesskap For mange eldre vil boligfellesskap være et godt alternativ til fortsatt å bo hjemme, når helsa skranter. Kanskje kan de bo der i flere/mange år? Et bofellesskap i en grend av godt tilrettelagte boliger vil gjør livet enklere for dem. Et sosialt felleskap sammen med naboene kan gi livet ny mening og kanskje ekstra år med økt livskvalitet. Bofellesskapet gir også kostnadsgevinster for den enkelte familie og for kommunen. Men så var det dette med en ledig plass da - i bofellesskap i rimelig avstand fra der man har sitt nettverk? Der har nok mange kommuner et forbedringspotensiale! Flere lenker Permanent sykehjemsplass Pleietrengende som ikke lenger klarer seg hjemme med hjelp av hjemmesykepleie og hjemmehjelp, kan søke om å få komme på sykehjem på grunn av større behov for omsorg og pleie. Det beste er at sykehjemmet ligger i nærheten av der de har bodd, der det er noen som kjenner dem og kan komme på besøk. Sykehjem ble tidligere også kalt pleiehjem, hvilehjem, aldershjem og gamlehjem. Det er vanlig at dårlig fungerende eldre får langtidsplasser på sykehjem. På sykehjem finnes omsorgspersonale som sykepleiere, hjelpepleiere og vernepleiere. Et langtidsopphold er permanent, med oppfølging og tilsyn hele døgnet. Lenker Er det ledig plass på sykehjemmet i ditt område Det er dessverre mangel på sykehjemsplasser i mange kommuner. Vi ser eksempler på sterkt pleietrengende eldre på nesten hundre år som står i kø for å få sykehjelpsplass. Det er en uverdig behandling av våre eldre! Et annet problem er at en del eldre blir plassert på et sykehjem lang borte fra der de har sitt nettverk, og det er ikke så mange som besøker dem. Det har jeg selv sett mange eksempler på i ambulansesammenheng. En dame på 94 år, for eksempel, gråt sine modige tårer, da hun fikk vite at hun var plassert flere timer med bil borte fra sitt nettverk. Vi var innom dette sykehjemmet et par uker senere i et annet oppdrag: Da satt hun alene i en krok - ensom og forlatt. Jeg satte meg ned med henne, men livsgnisten var borte, helt borte. Ingen hadde besøkt henne: Ingen av 94-åringens jevnaldrende klarte selv å kjøre denne lange veien, bussforbindelsen var elendig og de yngre hadde ikke tid. Det var ikke noe galt med sykehjemmet, og de ansatte gjorde sitt beste. Her er det systemet som svikter. I dagens digitaliserte Norge med statistikk og beregninger over alt mulig, er det neppe noen rakettforskning som skal til for å beregne hvor mange sykehjemsplasser vi har behov for innenfor en akseptabel radius - de neste ti årene til enhver tid! Så er resten opp til politikerne som må prioritere mellom mange gode tiltak! Korttidsopphold eller permanent opphold på sykehjem Der det ikke er ledig permanent sykehjemsplass, kan det være mulighet for korttidsopphold. Et korttidsopphold på sykehjem er tidsbegrenset, og kan vare fra én dag inntil 12 uker. Tilbudet kan være rullerende, det vil si at du vekselvis bor hjemme og på sykehjem. Et korttidsopphold er en avlastning for pårørende og kan gi eldre muligheten til å bo hjemme lengst mulig. Lenker VARIERENDE LIVSSITUASJON OG HELSETILSTAND Mange eldre er godt ivaretatt Som ambulansepersonell har jeg fraktet mange eldre fra og tilbake til ulike private hjem og sykehjem over lang tid. De forteller hva de opplever og hvorledes de har det. Der opplever jeg at det er mange eldre som er godt ivaretatt av slekt, venner og pleiepersonell. Slekt og venner kommer på hyppige besøk og har gjerne med seg noe godt. De prater om gode gamledager, minnes de gode opplevelsene fra en tid de tenker tilbake på til glede. Dette gir de eldre livsglede og nytt pågangsmot, noe de lever på til neste besøk. Mange institusjoner er også flinke til å arrangere små og store opplevelser for beboerne: Musikkopplevelser med allsang, bingo, utflukter osv. Dette gir variasjon i hverdagen, og de eldre har noe å se fram til. Dette gir også en liten pause fra det som er skakt og skeivt. Mange eldre er ensomme og føler at alle har glemt dem Dette gjelder spesielt eldre som har mistet livsledsageren sin, og som opplever at det er ingen som kommer på besøk lenger, og ikke ringer de lenger heller. Mest følbart er det kanskje for mange som fortsatt bor i hjemmet og klarer seg ved hjelp av hjemmehjelp, som kommer innom en eller flere ganger om dagen. Ellers har de ikke så mye kontakt med andre mennesker. Men jeg opplever at mange som bor på sykehjem og som heller ikke får besøk, føler seg ensomme og glemt. De ser at andre på sykehjemmet får besøk av slekt og venner som har med seg blomster, lesestoff eller frukt! Men altså ikke dem - denne gangen heller. Vi kan alle bidra på vår måte bare ved å være en god lytter På flere ambulansestasjoner har jeg vært stasjonert like ved sykehjemmet, og da har jeg ofte stukket innom og slått av en prat med noen av de som ikke fikk besøk, når ambulansen ikke var ute i oppdrag. Jeg husker spesielt en eldre dame. Da jeg fikk en akuttur og måtte gå, sa hun: "Tenk at jeg skulle få sitte og fortelle om noe som jeg syntes var kjekt!" Tankevekkende - er ikke slik at de ansatte ikke bryr seg, men i en hektisk hverdag på jobb, har de rett og slett ikke tid - ellers får de ikke unna alle gjøremålene sine. I et annet tilfelle var det en eldre dame med smerter i hofta. Jeg spurte om hun hadde vært på stølen i gamledager. Jo, det hadde hun og neste spørsmål var om det hadde kommet friere på besøk. Hun ble så ivrig at gebisset falt på golvet. Kanskje glemte hun smerte en stakket stund. Det skal ikke alltid så mye til for å få tankene tilbake til en tid da de var friske og verden så lys ut! Kanskje tar da smertene litt mindre plass i bevisstheten? Bli besøksvenn i Røde Kors Dersom du har lyst å gjøre noe for andre, bli gjerne besøksvenn i Røde Kors. Der får du opplæring i hva dette går ut på og hva som forventes av deg. Ved å klikke på lenka nedenfor kan du melde din interesse, og det fine er at de som ønsker å få besøk, kan også gå inn på siden og markere at de ønsker å få besøk av en Røde Kors besøksvenn. Kanskje er det nettopp du som kommer på besøk. DET GÅR MOT SLUTTEN OG DØDSPROSESSEN Ved livets slutt i hjemmet, på sykehjem eller sykehus Døden kommer til oss alle før eller senere: Det eneste vi vet med sikkerhet er at vi ble født og at vi skal dø, så var det alt det imellom, da? Men tilbake til temaet! I 2011 døde ca. 42.000 mennesker i Norge: Kilde: Overlege Aart Huurnink Omsorg og smertelindring ved livets slutt De sykeste med de største smertene får omsorg og smertelindring på sykehus. I dag har legene gode og effektive smertelindrende medikamenter, og de alle fleste får god smertelindring - også ved livets slutt. Det gjelder også de som er plassert på sykehjem. Klikk på lenkene nedenfor og finn ut mer! Lenker Symptomer og tegn som er framtredende nær døden Kilder: Helsedirektoratet Overlege Aart Huurnink Dødsprosessen går ubønnhørlig sin gang Etter hvert vil den døende miste bevisstheten og går over i dyp koma. Refleksene forsvinner og det er ingen reaksjon på sterke smertestimuli. En slags marmorering begynner ved neglene på fingre og tær, og brer seg så gradvis videre. Da vil huden i området føles glatt - det er ingen friksjon/motstand, dersom du beveger fingrene dine over hudpartiene. Kroppen vil føles kaldere, og det siste området som mister følbar varme, er i armhulene. Mange ganger har jeg opplevd at den døende kommer med et slags sukk, en veldig spesiell pustelyd, så er han/hun død. I de tilfellene vi har koblet opp defibrillator, kan vi da se asystole på displayet, som betyr at det er ingen elektrisk aktivitet i hjertet - det har stanset. Ved hjertestans og sirkulasjonsstans vil hjernen slås av etter ca. tre sekunder. Mange har sine nærmeste rundt seg, når de dør Mange av de pasientene som dør i ambulansesammenheng, dør i ulykker ute i terrenget/på veien, mange dør i ambulansen på vei til sykehus og mange dør i hjemmet. Det er spesielt i siste sammenheng der vi er involvert at det er pårørende rundt den døende/døde. Da pleier vi å stelle den døde før de pårørende samler seg rundt den døde. Vi prøver å finne blomster som den døde har i hendene sine, lar gjerne hendene ligge slik at giftering ligger oppå dyna. Vi gir også rom for samtale, slik at sorgprosessen kommer i gang. Vi gir også informasjon om hva som skjer videre med begravelsesbyrå og andre praktiske ting. Dersom de pårørende ønsker det, kontakter prest eller andre som de pårørende ønsker å være sammen med de første timene etter dåden er inntruffet. Ofte er det rutine at politiet skal kontaktes, og spesielt ved uventede dødsfall, og da orienterer vi pårørende om det. Min erfaring er at politiet er veldig flinke til å takle dette på en skånsom og empatisk måte. Lenker PÅ AMBULANSEN MØTER VI DØDEN I ULIKE SETTINGER De mest dramatiske møtene vi har med døden, kan være ulykker eller plutselig alvorlig sykdom, der både barn og unge, men også godt voksne plutselig og uventet blir revet bort, og sørgende slekt, venner og kolleger står ribbet tilbake. Det er mange og sterke inntrykk også på oss som innsatspersonell. Mange som dør sovner stille og rolig inn etter en sykdomsperiode og svekkelse. Til slutt er bl.a. telomerene kommet til veis ende, og da er det ingen vei tilbake. Ofte ser vi at det dukker opp tilleggskomplikasjoner med alvorlige infeksjoner på toppen av de underliggende sykdomstilstandene, når det går mot slutten. I mange tilfeller kjenner vi pasienten og pårørende ganske godt: Når vi jobber ute i distriktet, kan vi ha hatt flere utrykninger til adressen tidligere og transportert pasienten til sykehus - flere ganger. En av de sterkeste opplevelsene jeg hadde på ambulansen i de 23 årene jeg jobbet i Røde Kors og Helse Bergen, var en ung kreftsyk mor som brukte de siste kreftene sine på å ta farvel med sine tre små barn. Les mer om denne triste opplevelsen i neste avsnitt. |
|
Anonymisert ambulansetur med ung mor med terminal kreft
En fredag for mange år siden hentet ambulansen en ung mor med terminal kreft på et sykehus i vårt distrikt. Vi kjørte henne hjem igjen for at hun kunne være sammen med de hun var mest glad i denne weekenden - trolig for siste gang. Tre små barn står utenfor hjemmet og hilser mammaen sin velkommen hjem Ti minutter før vi er framme, ringer vi til ektefellen og informerer han om at nå nærmer vi oss, og da vi kommer til hjemmet, ser vi at flagget veier så flott i toppen av flaggstanga, og de tre små barna og ektefellen står utenfor huset, velstelte og i sine fineste klær. De vinker mora velkommen med små flagg og blomster. Alle kaster seg om halsen på den unge mora, mens tårene triller nedover kinnene hennes. Det er en sterk opplevelse, også for oss som ambulansepersonell. Meningen er å hente henne igjen søndag ettermiddag eller kveld - avhengig av hvor travelt vi har det. Men slik skulle det ikke bli! Hvorledes takler vi det, som er vant med døden, når våre nærmeste dør? I ambulansetjenesten opplever vi ofte at noen dør, vi kjenner til gangen i de ulike sorgprosessene, men gjør det oss bedre rustet, når våre egne kjære dør? Det kan være en mor, en far, en kjæreste, ektefelle eller eget barn? Man venner seg aldri til døden. Mor og far døde for mange år siden, men jeg føler fortsatt et tomrom etter dem. Min far hadde vært syk i flere år, og jeg var mentalt forberedt på at han ikke hadde så lenge igjen, men det var likevel et sjokk da han helt plutselig døde. Min mor fikk plutselig og uventet hjerneslag i 2000, og var fortsatt bevisstløs, da jeg kom fram til sykehuset i Tønsberg etter å ha kjørt fra Bergen. Jeg fikk en madrass å ligge på der hun lå, og våkte over henne helt til hun døde seks dager senere. To av mine brødre er også døde - begge av kreft. Man blir ikke immun mot smertefulle opplevelser, selv om man har opplevd det mange ganger profesjonelt - heldigvis. Mennesker opplever sorg ulikt, jeg føler at du skal gjøre det som er naturlig for deg, vær deg selv. Det er naturlig å gråte, når noen man er glad i dør, det har jeg gjort. Men man bør bearbeide følelsene sine for å komme seg videre etter den akutte sorgfasen. Klarer man ikke det på egen hånd, bør man oppsøke profesjonell hjelp. Begynn gjerne hos fastlegen din! FAGLENKER |
Har du spørsmål eller reaksjoner? |
Forrige tema:
Dement pasient
Neste tema:
Psykiske lidelser
Stol ikke blindt på informasjon du finner på internett! Førstehjelp og internettsøk er selvsagt ikke erstatning for legehjelp! Oppdatert 18.05.23 Tilbake til toppen av siden! |
EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN |
|
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned Min hjemmeside. Uten deres hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. For mer informasjon, klikk her! |