- Beredskap for akutt sykdom Livreddende beredskap
- Astma eller EILO? Allergi og pusteproblemer
- Tunga blokkerer for luftveiene Insulinsjokk
- Epileptisk anfall Illebefinnende Bevisstløshet
- Hjerneslag Blodpropp Hjerteinfarkt
- Plutselig uventet hjertestans Hjertestarter
- Fare for lynnedslag? Fare for heteslag?
- Førstehjelpsøvelser Faglenker Førstehjelpslenker
- Lenkene
er kursivert og
blir røde, når de berøres med musetasten!
- Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.
NB!
- Akutte skader i fotball
- Eksterne lenker har kildeangivelse, mine egne lenker står uten det.
-
Symptomer og førstehjelpstiltak ved astmaanfall
EILO, som sitter rundt stemmebåndene
EILO er en forkortelse fa engelsk: Exercise induced laryngeal obstruction. Det blir trangere rundt stemmebåndene ved "anfall", som gir pusteproblemer, og det er størst problem ved innpust.
Flest jenter er plaget av EILO, som egentlig ikke er en sykdom. Plagene går ofte over, når man blir eldre. Vanlig astmamedisin har ikke noen effekt ved denne formen for pusteproblem.
Laserbehandling av strupehodet kan hjelpe noen, andre må trene pusteteknikker. Ta kontakt med lege.
Anstrengelsesutløst astma kommer etter anstrengelse, mens de som plages av EILO får plagene ved aktiviteter som ligger godt under maksimal anstrengelse.
Det er spesielt viktig for de med pusteproblemer, å varme rolig og lenge opp før aktivitet, og unngå kulde og tørr luft. Pustemasker kan hjelpe noe.
Faglenker
- Ta gjerne kontakt med Norges Astma- og Allergiforbund og be om råd.
- Dr. med. Finn Finsnes: EILO og VCD!
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved astmaanfall
- Pusteproblemer
- Lungesykdom
ALLERGI OG PUSTEPROBLEMER
Lokale hevelser i munn og svelg
Vepsestikk i munn eller hals kan føre til kraftig lokale reaksjoner som gjør at luftveiene blir trangere og personen får ikke nok oksygen.
I en akuttsituasjon, ring 1-1-3 umiddelbart! Situasjonen kan forverres dramatisk på kort tid.
Allergisjokk
Allergisjokk. også kalt anafylaktisk sjokk, er en systemisk reaksjon som i verste fall kan være livstruende. Blodtrykket kan synke dramatisk og luftveiene kan tette seg helt til.
Bl.a. vepsestikk, nøtter og medikamenter kan utløse allergisjokk!
- I de farligste tilfellene vil reaksjonene kommer i løpet av få minutter.
- Ring 1-1-3 umiddelbart!
- Noen personer som er i faresonen, har med seg EpiPen med efedrin.
- Men selv om man injiserer denne motgifte, må man ringe 1-1-3 umiddelbart.
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved allergisjokk
TUNGA BLOKKERER FOR LUFTVEIENE
Dette er vel ikke en sykdom i ordets rette betydning, men kan fort utvikle seg til en
livstruende tilstand, dersom noen der og da tar de rette grepene.
- Det er ikke fysisk mulig å svelge tunga.
- Men tunga kan "falle" bakover og blokkere luftveiene.
- Det kan skje innen fotball - når to spillere støter hardt sammen.
- Det kan også skje i andre situasjoner - rent akutt som en slags sjokkreaksjon.
- Det skjedde for eksempel med en skøyteløper som slipte skøytene sine.
- Han kuttet seg voldsomt opp og blodet sprutet ut.
- Han "svelget" trolig tungen som en slags panikkreaksjon.
Symptomer
- Tungen er falt bakover og blokkerer luftrøret.
- Ingen respirasjon.
- Blåfarge på tunge/lepper.
- Bevisstløshet.
- Vidåpne øyner med store pupiller.
- Pasienten kan blø fra lepper, munn, tunge.
Førstehjelp
- Utfør Heimlichs manøver dersom pasienten står oppreist.
- På bevisstløs pasient brukes hjertekompresjoner.
- Denne teknikken egner seg spesielt godt dersom kjevene har låst seg.
- Du risikerer heller ikke at pasienten biter/skader fingrene dine.
Alternativ metode
- Legge personen på siden - helst med hodet lavere enn resten av kroppen.
- Ta et skikkelig tak med fingrene nede i halsen og vipp tungen løs.
- Sørg for å sikre deg mot at pasienten biter fingrene av deg.
- Dette er en livstruende tilstand, kontakt AMK 1-1-3 umiddelbart.
- Når noe blokkerer luftveiene
FØLING OG INSULINSJOKK
Personer med diabetes spiller også bl.a. fotball. Har en diabetiker fått i seg for lite næring i forhold til energiforbruk, kan blodsukkeret synke så lavt at personen ikke klarer å ta vare på seg selv.
Føling og insulinsjokk er kanskje mest vanlig i de yngre aldersklassene, og skjer ikke så ofte, men det greit å vite hva man skal gjøre i en akuttsituasjon.
Mulige symptomer på insulinsjokk
- For lavt blodsukkernivå.
- Kaldsvette, blek hudfarge.
- Skjelving i fingre/rundt munnen.
- Snøvlet tale, irritabilitet, aggressivitet.
- Fjollet opptreden, personen virker ruset.
- Kramper, bevisstløshet og koma.
- Druesukker blandet ut i juice, saft, vann.
- Honning, potetmos, raspet gulrot.
- Helkornbrød, hvitt brød, kjeks.
- Cola, melk, eple, appelsin, banan.
- Sjekk om pasienten er klar i hodet.
- Gi samme dose en gang til ...
- Aldri inntak gjennom munn/svelg ved bevisstløshet.
- Kontakt om nødvendig AMK 1-1-3/lege.
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved insulinsjokk og ketoacidose
EPILEPTISK ANFALL
Det er ulike typer epileptiske anfall, mest aktuelt i denne sammenheng er GTK-annfall, som kan virke skremmende på omgivelsene:
Personen mister bevisstheten, blir så stiv i hele kroppen, deretter kommer en fase med voldsomme rykninger. Til slutt er det en fase med ekstrem utmattelse og trøtthet.
- Pass på at personen ikke skader seg under anfallet.
- Ta tiden fra anfallet begynner, varer det lenger enn 5 - 10 minutter, ring 1-1-3?
- Ellers gjør man egentlig ikke mer enn man må under selve anfallet.
- Etter anfallet, la personen ligge i sideleie med et teppe under/over seg!
Klikk på lenka og få en grundigere innføring i førstehjelpstiltak, faremomenter og når du skal ringe 1-1-3 ved epileptisk anfall:
- Symptomer, førstehjelpstiltak, faremomenter og legehjelp ved epileptisk anfall
MER ELLER MINDRE DIFFUST ILLEBEFINNENDE
Ved et illebefinnende føler personen plutselig at noe er galt: Han kan bli svimmel, føle seg uvel og føler at han holder på å besvime. I noen tilfeller vil de også miste bevisstheten en kortere tid.
Illebefinnende kan gå over av seg selv, og ofte vet man egentlig ikke grunnen til at det skjedde. Men et illebefinnende kan også være et varsel på at det er noe alvorlig på gang i kroppen som bør sjekkes av lege.
Noen årsaker til illebefinnende
- Unormalt lavt blodtrykk av ulike årsaker, dehydrering/for lite væske i systemet.
- For lavt blodsukker, urinveisinfeksjoner, andre infeksjoner.
- Lungesykdom Blodpropp i lunge TIA/små slagtilfeller.
- Migrene Epileptisk anfall Insulinsjokk Diabetisk ketoacidose.
Klikk på lenka og les mer om vurdering, førstehjelpstiltak og legehjelp ved illebefinnende:
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved illebefinnende
BESVIMELE OG BEVISSTLØSHET
Ved besvimelse er bevissthetstapet normalt av kort varighet, og personen kvikner til av seg selv eller lar seg lett vekke. Selve årsakssammenhengene er vanligvis forholdsvis ukompliserte.
Men man skal alltid ha i tankene at personen kan ha skadet seg ved eventuelt fall.
Ved bevisstløshet kan bevissthetstapet være kort- eller langvarig. Personen kan ved mindre alvorlig skade eller sykdom lett la seg vekke etter noen sekunder.
I mer alvorlige tilfeller reagere han lite på risting, tilsnakk eller smertestimuli, og bevissthetstapet kan være mer langvarig.
Bevisstløshet kan være forårsaket av alvorlige bakenforliggende skader eller sykdomstilstander som rammer selve hjernen og hjernefunksjoner.
Prosedyrer i kortversjon ved bevisstløshet
- Gi frie luftveier og sjekk at personen puster.
- Bevisstløse pasienter som puster legges i sideleie.
- Ved pustestans start hjerte-/lungeredning!
- Er det en åpenbar grunn til bevisstløsheten?
- Kontakt 1-1-3 umiddelbart ved bevisstløshet som varer ved.
- Ikke vent og se det an!
Klikk på lenkene og les mer om prosedyrer ved bevisstløshet:
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved bevisstløshet
Ved manglende respirasjon:- Start hjerte-/lungeredning umiddelbart!
- Kontakt 1-1-3 snarest! !
HJERNESLAG
Mulige symptomer på hjerneslag
- Hodepine, kvalme, oppkast, lammelser.
- Skjevheter i ansiktet, rødfarge i ansiktet, synsforstyrrelser.
- Ulik størrelse på pupillene, poser under øynene.
- Uren tale, ord stokkes, sleving, snorkende åndedrett.
- Kraftløshet i arm/bein på den ene siden, lav pulsfrekvens.
- Kramper bevisstløshet og koma.
- Ved symptomer på hjerneslag, kontakt 1-1-3 umiddelbart, ikke vent og se det an!
Symptomene kan komme enkeltvis eller i kombinasjoner
Symptomene på hjerneslag vil bl.a. avhenge av hvilken del av hjernen som rammes, hvor store områder som er berørt, og hvor lenge det berørte området i hjernen er utsatt for redusert/stans i blodforsyningen.
Man må også selvsagt se symptomene i sammenheng:
Hodepine og oppkast kan isolert sett være nesten hva som helst, men er personen dessuten også skjev i ansiktet og stokker ordene, da ringer man 1-1-3 umiddelbart!
Klikk på lenka og finn mye mer informasjon om hjerneslag:
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved hjerneslag
Huskeregler
S = Språk L = Lammelser A = Ansikt G = Gange
S: Personen snakker litt rart, stokker ord.
L: Halvsidig lammelser i arm eller bein.
A: Skjevheter i ansiktet, mimikken blir annerledes, mat/væske renner ut av munnen.
G: Personen går rart eller klarer ikke å gå.
SOS
S = Snakke, personen snakker rart, utydelig uttale, ord stokkes.
O = Over hodet, klarer ikke å løfte armen på den lamme siden over hodet.
S = Smile, er skjevheter i ansiktet, smiler bare på halve ansiktet.
BLODPROPP
En blodpropp i hjernen er en av årsakene til hjerneslag, men blodpropper kan oppstå i andre kroppsdeler også.
Ved beinbrudd kan det for eksempel løsne biter som vandrer videre med blodstrømmen. Dette kan gi blodpropp i lunge aller i andre viktige organer i kroppen.
1. DYP VENETROMBOSE
Hva er dyp venetrombose?
Ved dyp venetrombose (DVT) oppstår det av ulike årsaker en blodpropp i de store, dyptgående venene i leggen, lårene, bekkenet, eventuelt i arm eller skulderområdet.
Hvis en vene er blokkert av en blodpropp (en trombe), hindres tilbakestrømmingen av blod til hjertet. Området nedenfor blodproppen blir da fylt med blod og blodvann, og hovner opp.
Løsner blodproppen og følger blodstrømmen, kan den havne i en av blodårene i lungene og kile seg fast og gi en lungeemboli.
Antall personer som får DVT øker kraftig etter 50-årsalderen, men er ikke uvanlig helt ned i tenåringsalder.
Mulige symptomer på dyp venetrombose i leggen
- Det syke beinet kan bli ømt, hovent, rødt og varmt.
- Smerten kan variere, men er vanligvis ikke sterke.
- Smertene kan avta ved å sitte med den hovne foten høyt.
- Noen ganger blir de overflatiske venene ekstra tydelige og struttende.
Farepotensiale ved DVT
Den lokale blodstrømmen hindres, noe som selvsagt ikke er gunstig. Enda farligere er at blodproppen kan løsne og følge blodstrømmen til lungene.
Der vil blodproppen kunne sette seg fast og resultere i en blodpropp i lungene, også kalt lungeemboli. Dette er en potensielt meget farlig komplikasjon.
Kontakt 1-1-3/legevakt
Ved symptomer på DVT skal man ikke vente og se det an: Kontakt 1-1-3/legevakt straks.
2. LUNGEEMBOLI
Hva er lungeemboli?
I noen tilfeller kan en blodpropp i leggen eller bekkenet løsne og forårsake en blodpropp i lungene, som kalles lungeemboli. Det er en potensielt alvorlig tilstand som kan gi brystsmerter og alvorlige pustevansker.
Blodproppen kan da blokkere en av pulsårene i lungene og en del av blodet når dermed ikke fram til lungens luftblærer hvor det skulle tilføres oksygen. Oksygentilførselen til blodet avtar. Graden av oksygenmangel avgjøres av størrelsen på blodproppen og blodåren som er blokkert.
Mulige symptomer på lungeemboli
- Plutselige, skarpe brystsmerter.
- Smertene forverres ved dyp innpusting eller ved hoste.
- Noen har mindre smerter, men sting i brystet.
- Kortpustethet og hoste er vanlig.
- Noen har også litt feber og spytter blod.
- Hurtig puls kan våre tegn på redusert oksygenopptak.
- Mange vil føle betydelig angst og uro.
Små blodpropper i lungene kan forekomme nesten helt uten symptomer, og da er det ikke lett å stille en sikker diagnose på et tidlig tidspunkt.
Men tilstanden kan raskt forverres, og da er det viktig straks å ringe 1-1-3/legevakt.
Kontakt 1-1-3/legevakt
Ved mistanke om lungeemboli, ikke vent og se det an: Kontakt 1-1-3/legevakt straks!
Klikk på lenka og les mer om blodpropp:
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved blodpropp
HJERTEINFARKT
Mulige symptomer på hjerteinfarkt
- Intense smerter midt i brystet, utstråling til hals, nakke og arm.
- Smertene kan også stråle ned mot magen og/eller bakover i ryggen.
- Blek/askegrå ansiktsfarge, vannopphopninger i huden, hovne ankler.
- Angst, kvalme, oppkast, svimmelhet, rask/svak puls, besvimelse.
- Pasienten kan være tungpusten, kaldsvett, ha hodepine og struttende halsvener.
- Pasienten kan ha sterkt redusert allmenntilstand.
- Nitroglyserin lindrer ikke smertene.
- Hvile hjelper heller ikke på smertene.
Ved mistanke om hjerteinfarkt, ikke vent og se det an
Ved mistanke om hjerteinfarkt, kontakt alltid lege/113 så snart som mulig. Ikke vent og se det an, da vil man kunne tape verdifull tid.
EKG, ultralyd, blodprøver osv. vil kunne bekrefte eller avkrefte mistanken om hjerteinfarkt, og legene vil så vurdere hvilken behandling som er best for pasienten.
Klikk på lenka og finn mye mer informasjon om hjerteinfarkt:
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved hjerteinfarkt
PLUTSELIG UVENTET HJERTESTANS
Når en person faller om og man mistenker hjertestans
Klarer man ikke å få i gang igjen et hjerte som er stoppet, vil som oftest døden inntreffe
i løpet av minutter.
Ved hjerterelatert hjertestans vil man ofte ikke klare å få igang igjen et hjerte som har stanset med hjerte-/lungeredning alene. Man kan da kjøpe seg tid med å utføre hjerte-/lungeredning.
Starter man ikke hjerte-/lungeredning straks og i alle fall i løpet av to - 3 minutter, vil løpet trolig være kjørt, når hjertestarter er på plass 15 minutter senere!
Ved hurtig nedkjøling i iskaldt vann, klarer man seg lenger, men det er neppe aktuelt på fotballbana!
Snarere tvert imot, kroppen vil være varm og energiforbruket stort! Husk at hjernen trenger 1 liter friskt blod i minuttet i en normalsituasjon!
Prosedyrer i kortversjon ved hjertestans
- Gi frie luftveier.
- Ved pustestans, ring 1-1-3 straks og tilkall hjelp!
- Start hjerte-/lungeredning.
- Er det tilgang til halvautomatisk hjertestarter der og da?
- Følg råd fra 1-1-3!
Klikk på lenka og les mer om førstehjelpstiltak og prosedyrer ved hjertestans:
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved hjertestans
- Hjerte-/lungeredning
HJERTESTARTER
Mange idrettslag har kjøpt inn hjertestarter, og flere av medlemmene har gått på kus og fått opplæring i hjerte-/lungeredning og bruk av hjertestarter.
Slike hjertestartere er enkle å bruke og man kan ikke egentlig gjøre så mye galt, dersom man følger instruksene maskinen gir.
- Husk å barbere bort eventuelle hår der elektrodene festes.
- Tørk av eventuelle væske/svette der elektrodene festes.
- Pass på at ingen berører pasienten, når sjokk gis.
- Ikke ta av pads for elektroder før ambulansepersonell gjør det.
- Skulle hjertet stanse igjen, kan man ikke bare ta på igjen brukte pads.
- Da vil man kunne risikere brannskader.
Slik bruker du hjertestarter
- Slik bruker du hjertestarter!
- Videodemonstrasjon av hlr og bruk av hjertestarter!
- Dette er en svensk presentasjon, der ringer man 112 for all nødhjelp"
- I Norge ringer man 1-1-3 for medisinsk nødhjelp!
B. SPESIELLE FORHOLD
HETESLAG
Ved heteslag er det sterk økning i kroppstemperaturen, fordi kroppens temperaturregulering ikke fungerer tilstrekkelig.
Størst fare for heteslag i Norge er nok kombinasjonene høy utetemperatur, høy luftfuktighet og fysiske anstrengelser som eksempel hardt arbeid eller i maratonløp.
I ekstrem varme og spesielt, dersom man ikke får erstattet væske- og salttap, kan også spesielt litt eldre fotballspillere risikere å få heteslag.
Mulige symptomer på heteslag
- Kroppstemperatur på over 40 - uten å være febersyk!
- Varm, tørr og rød hud, hurtig, snorkende pust som blir svakere.
- Små pupiller som blir større etter hvert.
- Rask, kraftig puls som blir svakere etter hvert.
- Synkende blodtrykk, svakhetsfølelse, hodepine, kvalme, oppkast, svimmelhet.
- Mental forvirring, irritabilitet, aggresjon, skjelving, kramper, delirium.
- Plutselig kollaps, bevisstløshet, koma.
Vurder følgende førstehjelpstiltak
- Få pasienten bort fra varmen.
- Fjern så mye klær som ønskelig.
- Bevisste pasienter sitter litt bakoverbøyd.
- Sørg for støtte for hode/skuldre.
- Kjøl pasienten ned med kjølig vann.
- Bruk et blad, en avis e.l. som vifte.
Sideleie for bevisstløse pasienter som puster.- Hode/skuldre heves litt.
- Psykisk støtte, spesielt til barn.
Klikk på lenka og finn mer informasjon om heteskader og flere tips om effektiv nedkjøling av person med bl.a. solstikk og heteslag:
- Symptomer og førstehjelpstiltak ved heteskader
FOTBALLSPILLERE TRUFFET AV LYNET
I Brasil
Stillingen var 2-2 i oppgjøret mellom Novo Horizonte og Atletico Goianiense da ulykken inntraff.
Midtbanespilleren besvimte, og ble raskt transportert til sykehus. En ECG-undersøkelse viste imidlertid at han var heldig og kom fra hendelsen uten alvorlige skader.
Undersøkelsen viste en noe abnormal hjerterytme, på grunn av det elektriske sjokket han var blitt påført, sier legen Jose Roberto Murat til nyhetsbyrået AP.
Tatt i betraktning hva legen fortalte meg, takker jeg Gud for at jeg er i live, sier Gilvan selv.- Kilde: Vg.
I Sverige
Lynet slo ned midt under en pågående kamp mellom Stenungsunds IF og Vänersborg IF på Nösnäsvallen.
Det kom fra ingensteds og bare smalt til. Åtte til ti spillere bare datt sammen midt på banen. Det hadde regnet tidligere i Stenungsund, men ingenting tydet på tordenvær.
Det var helt makeløst, sier Fredrik Roos, som er markedsansvarlig for Stenungsunds IF, til TT.
Samtlige spillere kunne gå av banen for egen maskin etter ulykken. Seks ambulanser kjørte til området umiddelbart.
En spiller hadde veldig vondt i hodet og var sjokkert så klart. Mange fikk blackout. De sa at det ble helt svart og at de ikke husket noe av det som hadde skjedd, sier Roos videre.
Ingen av dem som ble kjørt til sykehus er livstruende skadd. Flere lettere skadde trenere og spillere fikk også behandling på stedet av helsepersonell.
- Kilde: Abcnyheter
Truffet av lyn - direkte eller indirekte
Hvorledes kan du best mulig unngå å bli truffet av lyn, og hva gjør du dersom du ser noen blir truffet av lyn? Klikk på lenka og finn ut mer:
- Lynnedslag og personskader
C. FAGLENKER
- Astmaanfall Anafylaktisk sjokk Pusteproblemer
- Fremmedlegeme i luftveier Allergiske reaksjoner
- Diabetes Epilepsi Illebefinnende Bevisstløshet
- Hjerneslag Blodpropp Hjetreinfarkt
- Hjertestans Heteslag Truffet av lyn
|
AKUTT SYKDOM I IDRETT OG PÅ IDRETTSARRANGEMENTER Lektor Kåre Nesheim Ambulansepersonell i Helse Bergen Førstehjelpsinstruktør i Røde Kors |
Lær førstehjelp, kanskje trenger noen du er glad i din hjelp! |
|
Du vil altså ikke risikere å havne på svindelsider ved å klikke på lenkene. |
OVERSIKT OVER INNHOLDET PÅ SIDEN
|
|
|
A. AKUTT SYKDOM I IDRETTSSAMMENHENG
Akutt sykdom på idrettsbana og tribunen I denne presentasjonen tar jeg opp noen relevante sykdomstilstander som kan ramme innen idrett så vel som i livet for øvrig. De fleste, for ikke å si alle sykdommene som tas opp i denne presentasjonen kan mer eller mindre skje i alle idretter, men også i hverdagen for øvrig. Publikum på idrettsarrangementer er selvsagt ikke noe unntak, kanskje snarere tvert imot. Spenningsnivået og opphisselser over dommeravgjørelser kan føre til akutt økt blodtrykk, og hvem vet hva som kan skje med noen som allerede er i faresonen? Jeg håper førstehjelpskunnskapene jeg prøver å formidle, vil være nyttige å ha med seg, dersom noen skulle trenge akkurat din hjelp - der og da! Beredskap for akutte anfallssykdommer Det kan være spillere på laget som normalt er friske og fungerer fint, men de kan ha en potensielt farlig sykdomstilstand i bunn, og kan i et gitt tilfelle få et anfall, som i verste fall ubehandlet kan få et dødelig utfall. Det kan være lurt å kartlegge kjente sykdomstilstander hos spillerne i klubben, og ha beredskap for dette, skulle det skje noe på trening eller på selve kampdagen. På selve kampdagen er det ofte sanitetsvakter fra Røde Kors eller andre hjelpemannskaper og på større arrangementer er det ambulansepersonell eventuelt også lege til stede, men man har neppe samme sikkerhetsnett lett tilgjengelig på trening. Da må klubbene sørge for at spillernes sikkerhet, liv og helse ivaretas på en betryggende måte. Livreddende beredskap Mange idrettslag har kjøpt inn enkle hjertestartere som er klar til bruk umiddelbart, dersom noen skulle få hjertestans. De har også personell som har gått på kurs og vet hva de skal gjøre. Det er veldig bra! Hjertestarterne er enkle i bruk, og det er lite galt man egentlig kan gjøre. Men det kan være at maskinen gir "ordre" om å starte hjerte-/lungeredning. Hjerte-/lungeredning må læres på kurs, og dessuten må man trene på det med jevne mellomrom! På en skole der en av elevene hadde blødersyke, hadde vi det rette medikamentet i kjøleskapet, dersom han skulle begynne å blø ukontrollert. Jeg hadde fått opplæring av spesialsykepleier hvorledes jeg skulle håndtere dette. Eleven følte seg trygg og deltok i gymmen på lik linje med alle andre. Det er flere slike tilfeller der det er behov for beredskap, bl.a. ved fare for astmaanfall, sjokkallergi og epileptiske GTK-anfall. Men her vil det avhenge av hva slags sykdommer som er aktuelle i akkurat din klubb eller på din skole! ASTMA OG EILO Anstrengelsesutløst astmaanfall Ved anstrengelsesutløst astma, sitter problemet i lungene, og det er størst problemer med å puste ut. De som sliter med anstrengelsesutløst astma får nedsatt lungekapasitet på grunn av for brå og hard fysisk aktivitet. |
|
Vurder følgende tiltak til personer som er ved bevissthet
Klikk på lenka og finn mye mer informasjon om føling, insulinsjokk og diabetisk acidose: |
