FØRSTEHJELPSKURS FOR ELEVER VED LØNBORG VGS.
REDDE LIV OG HJELPE SYKE OG SKADDE Ambulansepersonell i Helse Bergen |
|
|
|
Vi har begrenset tid til disposisjon på kursdagen
Jeg vinkler pasientundersøkelse og tiltak slik vi gjør det på ambulansen Lykke til! |
PÅ SKADESTED
Definisjon på "skadested" i akuttmedisin I akuttmedisin brukes skadested i betydningen et sted der det har oppstått akutt sykdom, skade, ulykke eller brann. Skadested kan være lite med bare en person som har mindre skader, eller stort med mange personer som er alvorlig skadet. Eksemper på stort skadested En buss- eller togulykke med mange skadde, en flystyrt, et terroranslag, en naturkatastrofe, en skipsulykke, en massekollisjon med mange biler involvert osv. Ta ledelse, sikre skadested og få oversikt Kontakt 1-1-3 så snart det er praktisk mulig Varsle 1-1-3 om hva som er skjedd og hvor mange som er skadet. Be dem eventuelt å kontakte politi, brannvesen og bergingsselskap. Utfør livreddende førstehjelp. Systematisk pasientundersøkelse, generell førstehjelp, trøst og varme! Førstehjelpsøvelse: To fotballspillere skadet etter sammenstøt - hode mot hode Jeg trenger fire frivillige til å hjelpe meg: To som er "skadet" etter å ha støtt sammen - hode mot hode med "stor kraft", og to til å hjelpe meg. Jeg håper disse fire personene kan komme ti minutter før kurset begynner, slik at jeg kan gi dem instrukser hva de skal gjøre. Jeg vil også vise dem hvorledes man kan takle dette videre i en reell situasjon. Den ene spilleren mister bevisstheten med en gang etter sammenstøtet og blir liggende. Den andre er litt groggy, men mister så etter litt over ett minutt bevisstheten, og får kramper i hele kroppen. Publikumer får hjertestans mens drama på fotballbana går fra galt til verre Det ropes plutselig panisk fra "publikum" at en eldre mann, som er bestefar til en av spillerne som har skadet seg, har fått hjerteproblemer, og har sluttet å puste. Scenario til øvelse med hodeskader etter luftduell på fotballbana Faglenker Plassering av utrykningskjøretøyer ved trafikkulykker Førstehjelpsøvelser med innspill, idébank og kommentarer Lenkene er kursiverte og blir røde, når de berøres av musetasten! BEVISSTLØS PASIENT SOM ER SYK ELLER SKADET En pasient kan være både syk og skadet: Han kan for eksempel ha fått et illebefinnende, så har han falt og skadet seg. Han kan også være ruset og ha krasjet bilen i fylla, og ha skadet seg. Mulighetene er mange: Førstehjelper prøver ut fra de funnene han gjør og på grunnlag av det andre har sett, å danne seg et grunnlag for å vurdere passende førstehjelpstiltak og hva som skal skje videre. Tilpass spørsmål og problemstillinger etter forholdene. Pasientundersøkelse ved bevisstløshet |
|
|
|
|
VÅKEN PASIENT/PASIENT VÅKNER FRA BEVISSTLØSHET
Pasienten kan være syk eller skadet. Han kan ha vært ved bevissthet hele tiden eller nettopp ha våknet opp igjen etter å ha vært bevisstløs. Førstehjelper tilpasser spørsmål og problemstillinger etter situasjonen og pasientens tilstand |
|
|
|
|
HJERNERYSTELSE OG HODESKADER ETTER STØT MOT HODET
Det er flere grader av hjernerystelse: Alt fra mindre alvorlig hjernerystelse med lettere symptomer som kvalme og oppkast til mer alvorlig hjernerystelse med bl.a. bevissthetstap. Bevissthetstapet kan vare fra sekunder til mange minutter - alt etter hvor stor energi hjernen ble utsatt for ved slaget eller støtet, og hjernens evne til å dempe påkjenningen. Et bevissthetstap på over 10-15 min. behandles som en hodeskade til det motsatte eventuelt er bevist. Kontakte lege/AMK 1-1-3 ved mistanke om hjernerystelse Det man tror er en hjernerystelse, kan være en hodeskade, en mye farligere sykdomstilstand. Legen vil vurdere om personen skal sendes til sykehus for nærmere undersøkelser og overvåkning. Legen gir dessuten bl.a. råd om forholdsregler man bør ta etter en hjernerystelse, for å unngå å få langtidshodepine. |
Symptomer på hjernerystelse
|
|
|
MER ELLER MINDRE DIFFUST ILLEBEFINNENDE
Illebefinnende kan gå over av seg selv, og ofte vet man egentlig ikke grunnen til at det skjedde. Men et illebefinnende kan også være et varsel på at det er noe alvorlig på gang i kroppen som bør sjekkes av lege. Noen årsaker til illebefinnende |
|
|
Mange eldre kan ha flere forskjellige diagnoser og gå på mange ulike medikamenter, som kan lage litt surr i systemet. Kanskje går de på vanndrivende medikamenter?
Ikke alle er like flinke til å få i seg nok næring og væske, og i mange tilfeller kvikner de kjapt til igjen etter inntak av mat og væske.
Alvoret i situasjonen må vurderes i hvert enkelt tilfelle med vekt på helheten |
|
|
Er det kombinasjoner av symptomer? Ser dette alvorlig ut? Kontakt AMK 1-1-3 og informer om tilstanden slik du ser den, og be om råd. AMK vil da også vurdere å sende ambulanse eller eventuelt legehelikopter utfra de symptomer og pasientens tilstand slik du formidler den i samtalen. |
|
|
Førstehjelpsscenario med illebefinnende
En av dere får et illebefinnende og faller om. Personen puster, med har besvimt/synkopert, og ligger med øynene lukket. To kursdeltakere kommer til, og rister litt forsiktig i pasienten, og spør om han/hun kan åpne øynene. Pasienten åpner da øynene, men spiller litt desorientert. |
HJERTEINFARKT
Ved mistanke om hjerteinfarkt, IKKE vent og se det an Ved mistanke om hjerteinfarkt, kontakt alltid lege/113 så snart som mulig. Ikke vent og se det an, da vil man kunne tape verdifull tid. EKG, ultralyd, blodprøver osv. vil kunne bekrefte eller avkrefte mistanken om hjerteinfarkt, og legene vil så vurdere hvilken behandling som er best for pasienten. |
Symptomer
|
|
Førstehjelp |
|
Prosedyrer ved hjerterelatert hjertestans
Ved respirasjons-/hjertestans, kontakt 1-1-3 og start hjerte-/lungeredning. Ved hjerterelatert hjertestans begynner man med 30 kompresjoner og fortsetter med 2 rolige innblåsinger vekselvis. Ikke stans med hjerte-/lungeredning når du ser ambulansen/legen kommer. Fortsett helt til de sier at nå overtar de. Kompresjonstakten er minst 100 per minutt, men ikke over 120. Dybden på kompresjonene skal være minst 5 cm., men ikke mer enn 6 cm. Ikke blås for kraftig, når brystet løfter seg, er det nok luft! Ved kvelning, nærdrukning osv. og på barn er prosedyrene litt annerledes. Jeg skal si mer om dette på kurset og vise hvorledes hjertekompresjoner og innblåsinger utføres. Faglenker Førstehjelpsøvelser med innspill, idébank og kommentarer HJERNESLAG Ved symptomer på hjerneslag, ikke vent og se det an Det er altså all grunn til å lære seg symptomene på hjerneslag og ta de på alvor. Ved de første symptomene på hjerneslag skal man ikke vente og se det an. Pasienten må snarest mulig til sykehus for undersøkelse og behandling. Ring 1-1-3 umiddelbart og vent på ambulanse. |
|
|
Symptomene vil avhenge av: |
|
Huskeregler ved mistanke om hjerneslag
SLAG S = Språk L = Lammelser A = Ansikt G = Gange S: Personen snakker litt rart, stokker ord. L: Halvsidig lammelser i arm eller bein. A: Det er skjevheter i ansiktet, mimikken blir annerledes, mat/væske renner ut av munnen. G: Personen går rart eller klarer ikke å gå. Ta disse symptomene på alvor Personer med slike symptomer skal hurtigst mulig rett på sykehus, og ikke til legevakt. Ring 1-1-3 umiddelbart! |
Førstehjelp ved hjerneslag
|
|
EPILEPTISKE GTK-ANFALL
Det er ulike typer epileptiske anfall. Her konsentrerer vi oss om de store anfallene med bevisstløshet, stivhet, kramper og koma er skremmende. De kalles GTK-anfall og omtrent en tredjedel av mennesker med epilepsi har GTK-anfall. Det varierer mye fra person til person hvor ofte de får slike anfall. Varer krampene ved og ikke gir slipp, kan det stå om pasientens liv. Det samme gjelder dersom et anfall går over i nye anfall, såkalt status epilepticus, og så er pasienten inne i en vond sirkel. Medikamentell behandling vil da ofte være nødvendig. GTK-anfallet begynner Personen skriker ofte høyt, øynene vrenger seg og man ser bare hviten i øynene, faller han bevisstløs om. Tonisk fase med stivhet i kroppen Så kommer en tonisk fase med stivhet i hele kroppen, kroppen spenner seg og går nærmest opp i en bue. Brystkasse/mellomgulv stivner til, personen slutter å puste og lepper og tunge får en blålig farge. Ansiktsfarge vil oftest være hvit, men vil også kunne bli blålig om anfallet varer lenge. Klonisk fase med rykninger i kroppen Deretter kommer det en klonisk fase med generelle rykninger. Musklene spennes og slapper av i takt, bevegelsene på høyre og venstre side av kroppen vil være symmetriske. Personen puster voldsomt og ansiktsfargen blir etter hvert en rødlig. I noen tilfeller, men ikke alltid, vil personen kunne bite seg i tunga og det kan komme blod blandet med fråde fra munnen. Ufrivillig urin- og/eller avføringsavgang kan skje. Rykningene i kroppen vil gradvis avta og så stoppe helt. Koma og tretthetsfase Etter et krampeanfall vil personen som oftest være helt utslitt, og ha behov for ro og hvile. Til å begynne med er personen ikke mottakelig for ytre stimuli. Etter hvert vil han våkne, men er veldig trett og forvirret og vil gjerne sove. |
|
|
Hvor lenge varer anfallet?
Normalt varer den toniske fasen 20-60 sek. Den kloniske fasen varer som regel 30-60 sek. Begge disse fasene varer sjelden utover 2-3 min. Komafasen tretthetsfasen kan i alle fall vare inntil 15 min. |
Hva gjør du under selve anfallet?
Gjør ikke mer enn det som er nødvendig, egentlig minst mulig, under selve anfallet. Ikke prøv å vekke/gjenopplive pasienten under anfallet. Du oppnår normalt ikke noe med det. Se til at pasienten ikke skader seg under anfallet, legg gjerne noe mykt under hodet så han ikke skader seg. Flytt gjerne bort ting personen kan skade seg på. Er det ikke mulig, vurder å flytte pasienten. Det kan for eksempel være aktuelt i nærheten av åpen ild. Noen pasienter har Stesolid med seg, og de kan administreres i et nødstilfelle, men da må man vite hva man gjør. Når krampene er over Press underkjeven fram, så kommer pusten normalt av seg selv. Gjør den mot formodning ikke det, kan det være aktuelt å vurdere å starte hjerte-/lungeredning. Eller kan det ha oppstått komplikasjoner? Under et anfall stiger blodtrykket faretruende, og blodårer kan for eksempel briste. Har du ikke allerede ringt 1-1-3, så gjør du det i alle fall nå, dersom slike komplikasjoner skulle oppstå! Faglenker Førstehjelpsøvelse |
FREMMEDLEGEM FAST I HALSEN
På kursdagen skal jeg vise ulike førstehjelpstiltak, når noe sitter fast i halsen og blokkerer luftveien: Faglenker Førstehjelpsøvelser med innspill, idébank og kommentarer |
|
|
|
|
Bevisstløshet, krampeanfall, hjerterytmeforstyrrelser og pustevansker ... |
Faglenker Førstehjelpsøvelser med innspill, idébank og kommentarer |
FORBRENNINGER
Alvoret i brannskaden vil avhenge av |
|
|
|
|
PULSÅREBLØDNINGER
Jeg skal vise på kurset hvorledes man stanser pulsåreblødninger ved hjelp av trykkbandasjer, og i ekstreme tilfeller der det står om livet ved hjelp av turniké. |
Førstehjelpsøvelser
Mann med kniv, mye blod, flere skadde Ung mann kutter seg i pungen, store blødninger Du treffer negl med hammer Bil kjører på fotgjenger, er alvorlig skadet Kutt og sår etter sykkelvelt Bil kjører på fotgjenger, er alvorlig skadet Gutt med indre blødninger fra skadet milt Gutt har fått kutt og sår etter sykkelvelt |
Innspill, idébank og kommentarer
Mann med kniv, mye blod, flere skadde Ung mann kutter seg i pungen, store blødninger Klemt negl - kommentarer nederst på siden Fotgjenger er alvorlig skadet - kommentarer nederst på siden Kutt og sår etter sykkelvelt - kommentarer nederst på siden Fotgjenger er alvorlig skadet - kommentarer nederst på siden Sirkulasjonssvikt - kommentar nederst på siden Sår, klemt negl - kommentar nederst på siden |
BRUDD
Dersom vi får tid til det på kurset, skal jeg vise hvorledes man undersøker pasienten med tanke på bruddskader. Jeg vil også vise hvorledes man kan spjelke en bruddskade. Faglenker |
Førstehjelpsøvelser
Eldre dame har falt på golvet Hest sparker mann i bekken og hofter Lårbeinsbrudd med feilstilling etter fall på ski |
Innspill, idébank og kommentarer
Mistanke om lårhalsbrudd - kommentarer nederst på siden Bekkenbrudd - kommentarer nederst på siden Lårbeinsbrudd - kommentar nederst på siden |
TILLEGGSSTOFF FOR DE SOM ØNSKER Å LÆRE ENDA MER FØRSTEHJELP
DET ER STORT Å REDDE LIV OG HJELPE MENNESKER I NØD Som ambulansepersonell har jeg vært med på å hjelpe mange som trengte vår hjelp der og da. Noen husker man bedre enn andre, og enkelte glemmer man aldri - så lenge man lever: Som privatperson har jeg også fått bruk for mine førstehjelpskunnskaper. Da er det godt å ha kunnskaper til å kunne gripe inn og hjelpe. Neste gang kan det være en av dine egne som trenger din hjelp. Man blir aldri utlært i dette faget, og kunnskapene må holdes ved like. Ønsker du å lære mer, klikk på lenkene du finner lenger nede på siden. |
OFTE TRENGER MAN HJERTESTARTER FOR Å FÅ HJERTET I GANG IGJEN
Ved hjerterelatert hjertestans får man av og til hjertet i gang igjen bare ved hjerte-/lungeredning, og da skjer det som oftest etter kort tid. Men i de fleste slike tilfeller trenger man en defibrillator, populært kalt hjertestarter, for å få hjertet i gang igjen - i tillegg til hjerte-/lungeredning. Jo før man får koblet opp hjertestarter, desto større er sjansene for å få hjertet i gang igjen. |
Bevisstløshet
Pusteproblemer
Astma
Hyperventilering
Noe fast i
luftrøret
Anafylaktisk
sjokk
Allergi Brystsmerter Angina Pectoris Hjerteinfarkt Hjertestans Hjerte-/lungeredning |
Hjerneslag Migrene Hjernerystelse Hodeskader Kraniebrudd Neseblødning Øreskader Øyeskade |
Forgiftninger Alkoholrus Narkotikarus Brannskader Etseskader El-skader Lynnedslag |
Hoggormbitt Vepsestikk Myggestikk Flått Fjesing Brennmaneter Menneske-/dyrebitt Stivkrampe |
|
Ambulanseoppdrag med og uten blålys |
Oppdatert 10.11.24 |
Stol ikke blindt på informasjon du finner på Internett! |
|
EN VARM TAKK TIL MEDIA HAGEN |
mine førstehjelpsider på forstehjelp.net etter at Telenor la ned Min hjemmeside. Uten deres hjelp, hadde mine førstehjelpssider på nett blitt borte. Les mer om Media Hagen, som har spesialisert seg på nettsider, nettbutikk og applikasjoner. De er en liten IT-bedrift som utvikler nettsider og applikasjoner for små og store bedrifter. Klikk her! |